Av Dag Bøgeberg
Etter tre bøker, har du full oversikt nå?
- Ikke på noen måte, senest på platemessa på Folkets Hus i Oslo den 2. mai fant jeg ikke mindre en sju singel- og EP-plater jeg aldri hadde sett tidligere. Bør dog nevne at det er langt mellom rockeplatene nå. Det er mye mer country, pop etc. enn rock som dukker opp, men vi har ikke vært så veldig snevre i utvalget av plater til Norske Rock and Roll Pressinger.
Hvor mange plater er til sammen listet i bøkene?
- Au da, har ikke telt, men jeg tipper rundt 3000.
Har du hørt eller fysisk vært i nærheten av alle platene som er listet i bøkene?
- Har kanskje en tredjedel av dem selv, min makker Per Gunnar Lier har en del jeg ikke har, andre bekjente også. Men ja, de fleste har jeg i det minste sett.
 |
Tor Arne overstrødd med Flipside Records-utgivelser. (Collage/foto: Dag Bøgeberg) |
- Ingen idé, men så hadde jeg vel egentlig aldri noe spesielt forhold til musikk før jeg hørte country og rock'n'roll. I begynnelsen på 70-tallet var det ikke mye å rope hurra for. Hørte litt ymse slags musikk, fra Beatles til Monkees som hvalp, til Pink Floyd, Elton John, Tina Charles, Øystein Sunde (som bodde i nabolaget) og you name it tidlig i tenåra. Var vel 13 år da jeg fikk kassettspiller og noen kassetter til jul. Deriblant en med Chuck Berry og en sikkert elendig sak med Elvis covers. Det hjalp litt, men det skulle gå lang tid før jeg fattet at det fantes masse knall musikk der ute. En sommerferie i Seattle som 16-åring fikk meg litt nærmere himmelen og tilbake i Norge var jeg snart hekta. En Gene Vincent kassett ble kjøpt i trappa opp til Spotlight, den første rockeklubben jeg satte min fot i. No turning back. (Tor Arne gir Rune Hallands platespilling bl.a. på Spotlight på slutten av 70-tallet hovedæren for at han ble frelst.)
Hvor mange plater har du?
- Mange nok til at jeg ikke teller, men samtidig både for mange og for få! Har ingen intensjoner om å få alt, bare alt jeg trenger og litt til. Musikken er viktigst, ikke format, men jeg er svært svak for EP-plater. Samler på særlig svenske og norske utgaver av rocke EP-er, norske rockesingler og 78rpm plater. Og låter jeg virkelig setter pris på er alltid kjekt å ha på singel, uansett om de er laget her eller der. Det er ikke bare lyden, men også følelsen av å sette på akkurat DEN låta som gjør singelformatet hakket vassere.
Hvor mye tror du samlingen din er verdt?
- Forhåpentligvis mer enn jeg skylder Mastercard, men ellers er det som å sette pris på sin gamle bestemor. Det er ikke salgsvare.
Hvilken er den sjeldneste, mest verdifulle platen du har?
- Har ingen idé om hvilken som er mest sjelden. De fleste store samlere i Norge sitter nok på en plate eller to de er alene om å ha, så også jeg. Grunnen er farget vinyl. Det antas at enkelte lekte seg litt i platepressa på 50- og 60-tallet og man kan derfor finne en enkelt plate som ikke ligner på noen annen. Mest verdifulle, om jeg skulle få en dublett, vil nok være The Phantoms "Love Me" eller EP-n til Roald Stensby.
Hvilke plater jakter du fortsatt på?
- Har noen stygge hull i norsk-samlinga, særlig er det noen singler på (norsk) London, Mercury og Polydor, samt grønne og røde vinylsingler med Ricky Nelson og Fats Domino som savnes.
Hva har gitt deg den største gleden over å ha fått tak i?
- De tidligste platene med våre norske pionerer, Per Granberg, Roald Stensby, Rocke Pelle, Odd Gisløy og Jan Rohde.
Hvor er det artigst å jakte, på internett eller platesjapper og -messer?
- Bruktbutikker / markeder, utvilsomt, særlig hos de som ikke spesialiserer seg på plater. Messer er alltid en vinner og nettsteder et nødvendig onde. Platebutikker drevet av folk som kan mye er suverent, og sjeldent dessverre.
Har du noen favorittplatebutikk?
- Egentlig ikke. Ting forandrer seg. Den sjappa som var knall for noen år siden er ikke nødvendigvis det, neste gang du er innom.
Du jobber jo også som disc jockey, bl.a. har du en kveld i uka - "Hot Rock" - på DeVilles i Kirkegata i Oslo. Spiller du ofte plater hjemme?
- Har også begynt å spille på Ryes på Grünerløkka innimellom, men spiller musikk hele dagen i butikken og setter aldri en plate i hylla hjemme uten å ha spilt den først, men hvor mye jeg spiller hjemme går i rykk og napp.
Hvilken artist i historien ville du helst spist middag med?
- Elvis.
Beste konserten du har vært på?
- The Blasters på nå nedlagte Cruise Café i Oslo slår meg umiddelbart, men det er mange herlige konserter som like gjerne kunne vært valgt. Å oppleve Gene Vincents Blue Caps på Weymouth var sikkert ikke blandt de beste konsertene, men en av de største opplevelsene like fullt.
Tre øde-øy-plater?
- Da må jeg velge tre fete cd-bokser, value for money; Boksene med Gene, Eddie og Wanda på Bear Family.
Diskografi Flipside Records:
Built For Speed: Nasty (FRCD 001)
Bertil & Gumbo Cats: Mumbo Jumbo (FRCD 002)
The Tempo Toppers: Click Clack (FRCD 003)
The Beat Tornados: Mission to Mir (FRCD 004)
The Wild Ones: Wild Side of Town (FRCD 005)
The Seatsniffers: Shakedown (FRCD 006)
Ikke utgitt på Flipside Records! (FRCD 007)
Chicas Del Coro: Seven Days on the Road (FRCD 008)
The Beat Tornados: Scandinavian Interlude (FRCD 009)
Built For Speed: Gretchoholic and Other Love Songs (FRCD 010)
The Tempo Toppers: Snapshot (FRCD 011)
Smalltown Ramblers: Trucks Trains & Evil Women (FRCD 012)
Smalltown Ramblers: Too Much Coffee (FRCD 013)
Shotgun Whalers: Shotgun Whalers (FRCD 014)
Chicas Del Coro: Greatest Hits (FRCDEP 101)
Howlin' Pimp-O-Negros: Rock'n'Roll? Right! Right On! Right! (FRCDEP 102)
Cocktail Slippers: Last Christmas / Kids In America (FRCDS 101)
Vinyl:
The Beat Tornados: Mission to Mir (FRLP 004)
The Fabulous Harmonaires: King of the World (FREP 100)
Chicas Del Coro: Greatest Hits (FREP 101)
Howlin' Pimp-O-Negros: Rock'n'Roll? Right! Right On! Right! (FREP 102)
Austin, Texas (NOT SXSW)! 2002
Johnny Burnette/The Rock'n'roll trio- biografi/diskografi