Shotgun Records
* * * *
Inspirert av Bill Haley brukte Shotgun Whalers et teater for å spille inn dette sitt andre album, riktignok "bare" Biorama i Holmestrand og ikke Pythian Temple i New York, men det er et vellykket valg, for det er ikke noe å utsette på den tekniske kvaliteten på innspillingene.
"Sharp Blade" åpner friskt med "Hot Rod Heart", en swingende rocknroll låt som hadde vært enda bedre med kontrabass. Gruppa beveger seg i skjæringspunktet mellom blues, rocknroll, country og rockabilly og flere av låtene her hadde kledd kontrabass bedre enn el.-bass. På låter som "I Wanna See My Baby", "Hot Bop Hot Rock", "A Guy Named John" og "Ms Razzle Dazzle" fungerer el.-bass utmerket, mens på f.eks. "Shrimp Stomp", "I Need A Drink" og "Primerkings" savner jeg skikkelig slapping.
Shotgun Whalers har spilt mye live siden debuten og det høres. Bandet framstår nå mer agressivt og tight. Og mest gledelig; de skriver egne låter! Førsteskiva bestod av for mange oppbrukte coverlåter. På "Sharp Blade" får vi bare én cover, trad-en "Long Lost John", tidligere gjort av bl.a. John Lennon, The Beatles og Lonnie Donnegan. Og Shotgun Whalers versjon er den tøffeste!
Trommeslager Robert "Bob" Skoglund og bassist Oddvar Stensrud er en tight og stødig rytmeseksjon. De briljerer ikke med blendende teknikk, men de gjør absolutt det man forventer av dem. Gitarist Halvard "Uzi" Eriksen har en fin twangy spillestil og jeg digger gitarlyden hans. Vokalist Simen Svedberg Andreassen synger knalltøft i tillegg til å traktere både kompgitar og munnspill.
Det skorter fortsatt litt på egenart og originalitet, men Shotgun Whalers har tatt et sjumilssteg i riktig retning og jeg venter spent på fortsettelsen.
"Sharp Blade" er foreløpig bare tilgjengelig på Spotify, iTunes, Wimp og Amazone. Vinyl og cd vil foreligge utpå nyåret.
Arild Rønes
Shotgun Whalers er et relativt nytt norsk rocknroll band fra
Holmestrand som her albumdebuterer på Norges rocknroll label #1,
Flipside Records. Seks låter er skrevet av bandet og seks er
coverlåter. Platen åpner med en fin versjon av Johnny Hortons
"Cherokee Boogie", og det svinger godt av en meget tøff og opprocka
"Shotgun Boogie". Vi får en kul versjon av Bill Brownings
"Washmachine Boogie" og Hank Williams hadde nok nikka godkjent til
gruppas versjon av "Settin The Woods On Fire".