Rock Around The Clock
B-siden som ble en av rockhistoriens
største salgsuksesser
Av Dag Bøgeberg
Max C. Freedman & Jimmy de Knight
1953 Myers Music USA
One, two, three o'clock, four o'clock, rock,
Five, six, seven o'clock, eight o'clock, rock,
Nine, ten, eleven o'clock, twelve o'clock, rock,
We're gonna rock around the clock tonight.
Put your glad rags on and join me, hon,
We'll have some fun when the clock strikes one,
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When the clock strikes two, three and four,
If the band slows down we'll yell for more,
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When the chimes ring five, six and seven,
We'll be right in seventh heaven.
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When it's eight, nine, ten, eleven too,
I'll be goin' strong and so will you.
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When the clock strikes twelve, we'll cool off then,
Start a rockin' round the clock again.
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
"Rock Around The Clock" - "Shake, Rattle And Roll" - "See You Later Alligator" - "Crazy Man Crazy" - alle er de låter som ble spilt inn av Bill Haley and His Comets og hver og en av dem hjalp til å etablere rocknroll som like unikt amerikansk som store biler og Walt Disney.
Men det er innspillingen Bill Haley and His Comets gjorde av Rock Around The Clock den 12. april 1954 som Dick Clark en gang kalte "The National Anthem of Rock'n'Roll". Plata forandret kursen på amerikansk musikk og i år, i 2004, er det altså 50 år siden det mange mener er den første rocknroll plata kom ut som b-side på singelen "13 Women (And Only One Man)". Plata ble gitt ut første gang den 10. mai 1954 og solgte 75 000 eksemplarer, ett år før "Shake, Rattle And Roll" innbragte gruppas første gullplate.
Da filmen Blackboard Jungle kom i 1955 klatret Rock Around The Clock til topps på listene raskere enn Brian Setzer kan spille a-durskalaen - og ble der i åtte uker.
- Rock Around The Clock var en låt vi hadde til overs etter vårt første studiobesøk for Decca Records, en innspilling vi ikke syntes noe særlig om, minnes bassisten i the Comets, Marshall Lytle.
Men er det den første rocknroll plata? - Det er vanskelig å si, sier Terry Stewart, en av sjefene i Rock'n'Roll Hall of Fame i Cleveland. - Det pågår stadig diskusjoner blant historikere, professorer, journalister og fans og det finnes også en bok kalt What's The First Rock'n'Roll Record? som inneholder drøssevis med forslag om hvilken plate som var den første, og her argumenteres det for plater fra 1930-tallet og fram til 1955-56.
Terry Stewart refererer til Bill Haley and his Comets versjon av Rock Around The Clock som en slags kjenningsmelodi for rocknroll. - Da låta brøyta seg veg ut av kinoene fra Blackboard Jungle og jeg hørte den så... hva i helvete er dette? - En av de viktigste lydene i verden, og kanskje den viktigste noensinne, sier Terry Stewart om Rock Around The Clock.
Selvsagt fantes det rock'n'roll før denne relativt enkle, to minutter og åtte sekunder lange låta ble spilt inn i det omgjorte Masonic templet i New York City. Haley sjøl hadde spilt inn rock'n'roll helt siden han spilte inn Rocket 88 i 1951, og for eksempel R&B bandlederen Louis Jordan spilte rock'n'roll mange år før det igjen. Mange mener at man finner klare rock'n'roll-elementer i bluesinnspillinger helt tilbake på 1920-tallet.
Men Rock Around The Clock var den første ordentlige verdensomspennende rock'n'roll suksessen. Det var den første rock'n'roll plata som gikk til nummer én på hitlistene. Men suksessen kom ikke lett. Faktisk holdt den på å bli den siste i en serie skuffelser for Bill Haley i årene 1953 og 1954.
Rock Around The Clock ble skrevet i 1953 av den 60 år gamle postmannen Max C Freedman og Jimmy DeKnight - aka James Myers. Myers hadde samarbeidet med og jobbet for Haleys karriere siden slutten på 1940-tallet. I 1950 spilte Bill Haley and the Saddlemen inn Ten Gallon Stetson for Keystone Records. Låta var skrevet av Myers som også var Haleys første studiotrommeslager og han deltok på en innspilling the Saddlemen gjorde for Atlantic Records i 1950.
Myers og Freedman skrev Rock Around The Clock for Haley i kjølvannet av suksessen Haley hadde på Essex Records med Crazy Man, Crazy som var the Comets første nasjonale hit i 1953 og den første rock'n'roll skiva som kom inn på Billboard-lista.
I et intervju historikeren Chris Gardner gjorde med Myers i 1979 fortalte Myers at han hørte Max Freedman klunke en melodi på pianoet og sammen lagde de ferdig låta. Det var Myers som overtalte Freedman om at Rock Around The Clock var en bedre tittel enn Dance Around The Clock. I et intervju med Myers på National Public Radio i 2000 sa Myers imidlertid at han hadde mesteparten av teksten ferdig da Freedman hjalp ham å fullføre låta.
Gardner mener at det etter 50 år ikke er så rart at det er forskjellige oppfatninger om hvordan det hele gikk til. Og det er mange som rett og slett tviler på at Myers i det hele tatt hadde noe å gjøre med tilblivelsen av Rock Around The Clock. Det får vi heller aldri vite siden Freedman døde for mange år siden og følgelig ikke kan fortelle sin versjon.
The Comets originale pianist, Johnny Grande, fortalte til National Public Radio at det var Freedman som skrev låta og det at Myers er kreditert var noe musikkforlaget fikset for ham. I 2001 ble det spekulert i om det eksisterte en tidligere versjon enn 1954-versjonen. En rhythm'n'blues innspilling med Wally Mercer som het Rock Around The Clock kom ut i 1952, men den høres visstnok helt anderledes ut (jeg har ikke hørt den) og det eksisterer også en låt med samme tittel innspilt i 1950 med saksofonisten Hal Singer.
Det skal også eksistere et håndskrevet ark, muligens skrevet av Max Freedman, hvor en Henry Filler får kreditt for å ha arrangert Rock Around The Clock og her er ikke Myers nevnt i det hele tatt.
Uansett om Myers var med og lagde låta eller ikke, så skal han ha mye av æren for at Rock Around The Clock ble en så stor hit. Myers var overbevist om at Haleys mulighet for ære og berømmelse var Rock Around The Clock. Mannen stod hardt på for at Essex Records skulle gi den ut selv om plateselskapssjef Dave Miller ikke hadde store trua på den.
Miller nektet Haley å spille inn låta. James Myers og Dave Miller likte ikke hverandre, fortalte Haley i et intervju (som senere ble nedskrevet i John Swensons biografi, Bill Haley), flere ganger lurte jeg med meg et ark der Rock Around The Clock var nedskrevet inn i studio, og hver gang oppdaget Miller det, kom inn i studio, holdt arket opp i ansiktet mitt og kasta lappen ut.
Rock Around The Clock var en populær låt på Haleys konserter. Ralph Jones, som ble trommeslager i the Comets i 1955, fortalte Swenson at han husker at han så Haley framføre låta i 1953 og at publikum elsket den allerede da. Ifølge et intervju Haley gjorde sent i karrieren ble Rock Around The Clock første gang framført i Wildwodd, N.J.
Grunnen til at Miller nedprioriterte Rock Around The Clock får vi nok aldri vite sikkert, men i et intervju Stuart Colman gjorde med Miller for BBC Radio mange år senere (intervjuet er senere trykket i Now Dig This Magazine) sier han at Rock Around The Clock kom på banen i den perioden da Haley lå i forhandlinger om å bytte plateselskap fra lille Essex til det mye større Decca Records.
Historien forteller også at Haley, uten at Miller visste om det, spilte inn en demo av låta mens han enda var knyttet til Essex. Hvis denne innspillingen eksisterer har den i så fall aldri blitt nevnt eller fortalt om verken av overlevende medlemmer i the Comets eller av Haley selv. Opprinnelsen til historien er sannsynligvis en bootleg som dukket opp på 60-tallet og sies å være en annen og tidligere versjon enn den som ble verdensberømt og med Crazy Man, Crazy på baksida og utstyrt med Essex-logoen. En godbit for samlere vil jeg tro.
Haleys manager på den tiden, Jack Howard, og Myers ordnet en innspilling av låta i 1953 med et band som het Sonny Dae and his Knights. Sonny Dae het egentlig Paschal Vennitti og var en venn av Haley. Denne versjonen skiller seg fra den versjonen vi kjenner med et helt annet arrangement og visstnok også melodi. Med utgangspunkt i Rock Around The Clock ble Arcade Records dannet av Howard (i samarbeid med Haley). Arcade Records ga ut rockabilly- og countrysingler i flere år og på mange av disse ble ofte musikere fra the Comets brukt som studiomusikere.
Sonny Dae innspillingen av Rock Around The Clock nådde aldri ut til noe stort publikum og er idag glemt. Enkelte bøker refererer til den som R&B-innspilling med en svart vokalist (Dae/Vennitti var hvit). Et annet sted kan man lese at Dae spilte trekkspill, men det instrumentet er visstnok ikke hørbart. På grunn av denne første innspillingen av Rock Around The Clock har enkelte moderne rockskribenter urettferdig beskyldt Haley for å ha laget en blek coverversjon og sammenlignet med Pat Boones versjon av Little Richards Tutti Frutti.
Noen har også beskyldt Rock Around The Clock for å være en omskriving av en gammel blues-låt som heter My Daddy Rocks Me With a Steady Roll. Bortsett fra en viss likhet angående klokka, er det lite disse to låtene har felles. Noen har til og med funnet likheter med Hank Williams Move It On Over. Gitaristen Duane Eddy sa en gang at Rock Around The Clock var en kopi av Move It On Over.
Bråket rundt Essex negative holdning til å spille inn Rock Around The Clock koblet med det faktum at singlene før Crazy Man, Crazy - for eksempel Ten Little Indians og Straight Jacket - var kommersielle fiaskoer, var hovedårsaken til at Haley og managementet hans så seg om etter nytt plateselskap. Ifølge boka Sound and Glory av John Haley og John van Hoelle, var det James Myers som ordnet et møte med Decca-produsenten Milt Gabler for å sikre kontrakt med selskapet.
På dette møtet spilte Myers en demoinnspilling av Rock Around The Clock for Gabler. Det er ikke kjent om dette var versjonen til Sonny Dae, eller kanskje en versjon tatt opp av Myers selv. Gabler ble hvertfall tent og ville ha Bill Haley and His Comets. Kanskje som en erstatter for Louis Jordan som Decca nylig hadde mistet.
Tidlig i 1954 kuttet Haley alle bånd til Essex og den 12. april 1954 hadde Decca booket studiotid (fra klokka 14 til 17) i the Pythian Temple. Dette var et ombygd festlokale i New York som Decca ofte benyttet til plateinnspillinger. Milt Gabler bestemte at to låter skulle spilles inn denne dagen. "Thirteen Women (and Only One Man in Town)", en rhythm and blues låt og "(We're Gonna) Rock Around the Clock".
Men, som det står i Sound and Glory, gikk ikke ting akkurat som planlagt. På veg til New York gikk ferja med the Comets ombord, på grunn midt i Delaware River og gutta kom for sent til studio. Neste artist som var booket stod og trippet for å komme i gang - noen mener at det var Sammy Davis Jr.
På denne sjebnesvangre dagen bestod the Comets av Haley, steelgitarist Billy Williamson, pianisten Johnny Grande, saksofonist Joey Ambrose (aka d'Ambrosio) og bassisten Marshall Lytle. Gabler hadde valgt å bytte ut Comets turnétrommeslager Dick Richards til fordel for studiotrommisen Billy Gussak. Gussak hadde vært i studio med the Comets mens de var på Essex Records. Med i laget var også den rutinerte studiogitaristen Danny Cedrone.
Cedrone hadde spilt med Haley i 1951- og 52, dengang the Comets het the Saddlemen, før han jobbet med the Esquire Boys, et band Haley skrev "Rock-a-Beatin' Boogie" for. Cedrone hadde imidlertid gjennopptatt kontakten med Haley på slutten av tiden på Essex. Lytle hadde spilt med Haley siden 1951 mens Williamson og Grande hadde vært med siden 1949 i både the Saddlemen og the Comets. Ambrose hadde bare vært med i noen måneder og Richards ble med i the Comets i 1953.
I et intervju med Lytle gjort i 1998 sa han at Gabler hadde stor tro på låta 'Thirteen Women', så det var den første låta som ble spilt inn. Denne Dickie Thompson komposisjonen er en hard rhythm and blues låt som handler om en atomkrig der det overlever én mann og 13 kvinner (det er lov å drømme), men ingen referanser til selve bomben.
Ifølge Sound and Glory, var Haley uvant med innblanding fra utenforstående, eller kanskje han følte seg usikker med Gabler tilstede, hvertfall brukte de over to timer og seks tagninger før låta satt som den skulle. Resultatet er uansett at Gabler var så fornøyd at han mente Haley kunne fylle hullet som Jordan hadde etterlatt seg hos Decca, for 'Thirteen Women' høres ut som den kunne vært tatt rett ut av repertoaret til Jordan. I ettertid har låta fått status som en klassisk innspilling, men i april 1954 syntes Bill Haley at låta var en pest og en plage.
Bare 40 minutter var igjen av den bestilte studiotiden da turen var kommet til Rock Around the Clock (ifølge Deccas arkiver gikk innspillingen visstnok 15 minutter over tida). Heldigvis var låta godt innøvd på forhånd. Joey Ambrose fortalte til Sound and Glory at de hadde øvd den inn hjemme hos Haley. De hadde først hørt på versjonen til Sonny Dae og besluttet å tilføre mer aggressive og stakatto riff.
Danny Cedrones gitarsolo på Rock Around the Clock er blitt stående som en av rockhistoriens viktigste soloer. Cedrone var ikke fast medlem i the Comets og kjente ikke Rock Around the Clock på forhånd. Marshall Lytle foreslo at Cedrone skulle bruke soloen han hadde fått slik skryt for på Rock the Joint, låta Haley spilte inn for Essex i 1952.
Johnny Grande fortalte i 1998 at "The Cedrone Solo", som den i ettertid er blitt omtalt som, ikke bare ble brukt på disse to låtene. Cedrone hadde spilt den på flere andre innspillinger. "It was his gimmick", sier Grande. En luring han derre Cedrone.
Ifølge slektninger av Cedrone mottok gitaristen en sjekk på 42 dollar for å ha spilt en av musikkhistoriens mest berømte gitarsoloer. En komplisert og modifisert boogie-woogie spilt i et lynraskt og bemerkelsesverdig rent løp oppover og nedover gitarhalsen. Nå, 50 år etter, står soloen fremdeles som et lysende fyrtårn og mang en berømt solo opp gjennom historien er blitt bedømt mot den.
Selv om soloen ikke ble laget til Rock Around the Clock er det umulig å tenke seg låta uten "The Cedrone Solo". Det blir ganske klart hvis man hører Sonny Daes versjon, et par tidlige liveversjoner med Bill Haley på Hydra CD Rock and Roll Show hvor Billy Williamson spiller steelgitarsolo eller noen av de utallige coverversjonene som fulgte i kjølvannet av singelen. Sammenlign Bat Boones versjon eller Chubby Checkers senere twistversjon for eksempel.
Riffet som innleder slutten på Rock Around the Clock kan høres i forkortet utgave på Sonny Dae innspillingen, men med Joey Ambroses saksofon, er breaket mye kraftigere, sier Chris Gardner. Arrangementet på riffet er nærmest identisk med et annet riff som er å finne på the Esquire Boys 52-innspilling av Haleys "Rock-a-Beatin' Boogie".
Joey Ambrose forteller til Sound and Glory at det andre breaket på Rock Around the Clock var ment å skulle være en saksofonsolo, men låta var kommet til et punkt der jeg syntes låta ville bli mer spennende, eller hissigere om du vil, hvis vi gjorde noe som hele bandet kunne være med på.
Det ferdige resultatet av innspillingen kler fullstendig av den tidligere Dae innspillingen og forbedrer dramatisk det Myers og Freedman (eller Freedman alene, eller Freedman og Henry Filler, opp til leseren å velge) skrev ned på papir. Gardner igjen: "They changed the melody and made it much stronger. They added the sax and made the riffs punchier. These simple changes by Haley transformed the song from the ordinary to the extraordinary."
Å få til riktig lyd var en utfordring for Deccas lydteknikere. På den tiden var det vanlig at vokalisten sang samtidig med bandet i den samme mikrofonen. Med det kraftige arrangementet som Rock Around the Clock hadde, druknet Haleys stemme fullstendig i støyen fra bandet på det første opptaket. Med bare noen minutter igjen av studiotiden ble det gjort et raskt opptak nummer to, der Haley synger til et minimalt akkompagnement.
Studioøkta var over, teknikerne hadde allerede begynt å skrive overtid, og det var på tide å dra hjem. To opptak av Rock Around the Clock var alt som ble fullført ved siden av "Thirteen Women". Bill Haley var frustrert over hva han følte var en misslykket session.
En tekniker spleiset senere de to opptakene sammen og hadde tilslutt en mastertape på to minutter og åtte sekunder klar for utgivelse. Mange år senere kom en "master tape" versjon ut på cd som varte i to minutter og ti sekunder. Denne inkluderte opptelling av Johnny Grande.
Det er selvsagt vanskelig og forstå i dag, men Rock Around the Clock ble som sagt utgitt som b-side på "Thirteen Women"-singelen. Kanskje det var for å gjennvinne noe av Jordans publikum at Gabler valgte å promotere "Thirteen Women" og forvise Rock Around the Clock til baksiden. På den tiden gav de ut plater som passet til de forskjellige dansene som til enhver tid var populær og Rock Around the Clock ble betegnet som Fox Trot i mangel av noe bedre. Men a-siden satte ikke akkurat fyr på hitlistene.
Selv om "Thirteen Women" var en dårlig a-side så var det vanskelig for programledere i radio og ta Rock Around The Clock alvorlig. Lytle husker en opptreden på the Milton Berle Show i 1955. Bill Haley framførte Rock Around The Clock samtidig som en gammel skuespiller fra Hollywood spilte full mann som sjanglet over scenen drassende på en gammel bestefarklokke. Etter det Lytle kjenner til fins det ingen kopi av denne opptredenen.
I første omgang solgte singelen cirka 75 000 eksemplarer, som hadde vært et bra tall på Essex, for eksempel solgte "Rock the Joint" omtrent så mye. Slett ikke dårlig for et band som ikke var kjent utenfor Philadelphia / New Jersey området, men nasjonalt var det et dårlig tall.
Gabler hadde likevel nok tro på Bill Haley til å bestille ny tid i studio. Den 7. juni 1954 spilte Haley inn sin versjon av rhythm and blues hiten til Big Joe Turner, "Shake, Rattle and Roll" og i tillegg "A.B.C. Boogie". Samme besetning som 12. april ble brukt også denne gang, bortsett fra trommeslager Gussak som var erstattet av legendariske David "Panama" Francis (kallenavnet Panama fikk han fordi han alltid var iført en hatt kjøpt i Panama). Francis hadde spilt i storband i mange år. Blant annet i bandet til Savoy Sultan som ble regnet som New Yorks beste storband på den tiden. Dick Richards ble også kalt inn for å legge på diverse perkussion og koring. "Shake, Rattle and Roll" ble Haleys første store hit på Decca og platen blir husket som den første vesentlige rocknroll hiten i USA.
Danny Cedrone ble etter dette erstattet med Franny Beecher. Beecher hadde spilt i bandet til Benny Goodman og ble etterhvert fullverdig medlem i the Comets. En gitarist som het Joe DeNick spilte visstnok også med Haley på denne tiden, men det er vanskelig å finne informasjon om han.
Jim Myers ville imidlertid ikke gi opp Rock Around the Clock. Han sendte kopier av singelen til utallige filmstudioer og produsenter og håpet fortsatt på at noen skulle "kicke" på den. Han behøvde ikke å bekymre seg. Richard Brooks, produsent på MGM og produsent for filmen Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen heter filmen i Norge), hørte sin datter spille Rock Around The Clock på platespilleren på jenterommet. Lyden traff produsenten midt i hjertet og datteren kunne fortelle: "Daddy, that's Bill Haley and His Comets." Brooks sporet opp utgiveren av plata som gav ham tillatelse til å bruke Rock Around The Clock i filmen. Sangen spilles i åpningen på Glenn Ford/Vic Morrows film og resten er som man sier, Rock and Roll.
Filmen ble en kjempesuksess og mange gikk på kino bare for å høre låten som ble spilt mens rulleteksten gikk. Skuespiller Howard Hesseman så filmen mange ganger bare for å høre sangen, og han fortalte i et Rock and Roll Revival TV program på 1980-tallet at han gikk i mange platebutikker i hjembyen Cincinnati for å kjøpe Rock Around the Clock, men den var umulig å få tak i. Han burde selvsagt spurt etter "Thirteen Women".
Over hele USA hadde de samme problem etter hvert som folk strømmet til platebutikkene for å kjøpe Rock Around the Clock. I våre dager ville plata allerede stått i Nice Price hylla. Den plutselige etterspørselen gjorde selvsagt at Decca endelig forsto at de hadde valgt feil låt som a-side på singelen og ga ut plata på nytt. Denne gang med Rock Around the Clock som selvfølgelig a-side. Blackboard Jungle inntok kinoene i mars 1955 og 5. juli, dagen før Bill Haleys 30-årsdag, tronte Rock Around the Clock på førsteplass i USA, og der lå den i samfulle åtte uker.
Suksessen gjenntok seg i Storbritannia og mange andre land. I løpet av måneder, eller kanskje uker, var rocknroll et fenomen over hele verden. Og i løpet av et år ble platesalg og radiospilling dominert av artister som Elvis Presley, Chuck Berry, Little Richard og Buddy Holly.
Bill Haley forstatte å gi ut hits for Decca i de kommende åra. Mest kjent er millionselgeren "See You Later Alligator" i 1956, men ingenting kom i nærheten av suksessen han hadde med Rock Around the Clock.
Rock Around the Clock ble holdt varm i folks hukommelse med den første rocknroll filmen som kom i 1956. Filmen het Rock Around the Clock og Bill Haley debuterte som skuespiller ved å spille seg selv. Låta klatret igjen på listene i Europa.
Haleys største suksess skulle også vise seg å bli en begrensende faktor i mannens videre karriere etter 1955. Selv om han ga ut plater i USA fram til 1960 (hans siste listeplassering var "Skokiaan" som var innledningen til en platetørke i USA som varte i 14 år) og fortsatte med plateutgivelser i Latin Amerika gjennom store deler av 60-tallet ("Florida Twist" er et eksempel), forble Rock Around the Clock LÅTA i Haleys karriere og var den sangen alle kom for å høre. Han spilte også inn en slags fortsettelse som het "Dance Around the Clock" som ble gitt ut på forskjellige plateselskap - Newtown, Orfeon og Sonet - men den var ikke i nærheten av å gjennskape magien til Rock Around the Clock.
Folk ble aldri lei av Rock Around the Clock og låta var et høydepunkt og en sikker vinner på Bill Haleys konserter gjennom resten av karrieren. - Uansett hvor dårlig en konsert kunne være, så hjalp alltid Rock Around the Clock til å dra i land seieren til slutt, It's my little piece of gold, fortalte Bill Haley i et intervju med en britisk avis på 70-tallet. I et intervju med Canadisk radio i 1972 sa Haley at han alltid var på utkikk etter den store hiten, en hit som dessverre unngikk mannen. - Hadde jeg bare visst hvilken retning musikken ville ta skulle jeg i løpet av kort tid laget en ny Rock Around the Clock. Mot slutten av karrieren var nok Haley dritt lei låta og han gjorde sangen kortere ved å forkorte det nest siste verset og det andre instrumentalbreaket.
Bill Haley endte opp med å spille inn låta på nytt flere ganger i løpet av karrieren. Det begynte med en utgivelse på Warner Brothers i 1960, fortsatte med en innspilling for Orfeon Records i Mexico og også for Sonet i Sverige har Haley spilt inn Rock Around the Clock. Alle disse hadde sin egen sjarm, men ingen kommer opp mot magien på Decca-innspillingen.
Eksakt hvor mange eksemplarer som er solgt av Rock Around the Clock vil vi nok aldri få vite sikkert. Tallet som oftest blir brukt er 25 millioner, det er hvertfall tallet Guinness rekordbok opererer med, noe som gjør den til tidenes nest mest solgte singel. Den som har solgt mest er Bing Crosbys "White Christmas". Elton Johns hyllest til prinsesse Diana, "Candle in the Wind", solgte 37 millioner, men det var en cd-single, og siden "White Christmas" ikke er rocknroll er Rock Around the Clock den mest solgte rocknroll vinylsingelen gjennom alle tider. Andre salgsoversikter varierer mellom 15- og 35 millioner, men vi holder oss til Guinness rekordbok. Alex Fraza-Harrison skriver i en artikkel for Rockabilly Hall Of Fame at hele tiden, hvert minutt, hvert sekund, et eller annet sted på kloden, blir Rock Around the Clock spilt, enten fra plate eller framført live.
Sangen gikk to ganger inn på listene i England på 1960-tallet og da George Lucas brukte låta i filmen American Graffiti kom den inn på Top 40 igjen i USA i 1974. Og i 1982 kom den nok en gang på listene i England i forbindelse med at MCA ga ut singelen "Haley's Golden Medley".
Utallige artister har framført Rock Around the Clock både live og på plate, fra Mae West til skolekorps. Rap versjoner, visesang versjoner og til og med en omskrevet versjon med ny tekst for bruk i religiøs sammenheng har visstnok blitt laget. En versjon forekommer i science fiction filmen The Illuminatus!, her framført av Clark Kent and His Supermen. Og man vet aldri når låta kan dukke opp. På amerikansk tv ble det vist en dokumentarfilm om kreft og celledeling, blant annet i hår. Cellene så ut som de danset og hva brukte produsenten av programmet til å illustrere det? Riktig, Rock Around the Clock.
Ikke dårlig for en sang som holdt på ikke å bli spilt inn på grunn av personlige uoverenstemmelser, en ferje som gikk på grunn, og tekniske problemer i studio. Bill Haley ville vært 79 år i 2004. Han døde 9. februar 1981, men the Original Comets er stadig på turné. Noen er falt fra: Billy Gussak døde i 1995 og Billy Williamson døde i 1996. Alle etterlater de seg en musikalsk arv på to minutter og åtte sekunder i den nær perfekte rocknroll låta.
Chris Gardner: "Try to imagine yourself back in 1954, and that you are hearing it for the very first time. Play it VERY LOUD, and try to imagine yourself actually inside the recording, and just let it take over your whole being. I can't think of anything to beat that experience!"
Kilder:
Mange Internett-sider, bl.a. Rockabilly Hall Of Fame og billhaley.com
Q Rock Stars
Historien om Rock, Den Norske Bokklubben 1986
Diverse linernotes
Now Dig This Magazine
største salgsuksesser
 William John Clifton Haley. Født 6. juli 1925 i Highland Park, Michigan. Døde 9. februar 1981 i Harlingen, Texas. 
|
Max C. Freedman & Jimmy de Knight
1953 Myers Music USA
One, two, three o'clock, four o'clock, rock,
Five, six, seven o'clock, eight o'clock, rock,
Nine, ten, eleven o'clock, twelve o'clock, rock,
We're gonna rock around the clock tonight.
Put your glad rags on and join me, hon,
We'll have some fun when the clock strikes one,
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When the clock strikes two, three and four,
If the band slows down we'll yell for more,
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When the chimes ring five, six and seven,
We'll be right in seventh heaven.
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When it's eight, nine, ten, eleven too,
I'll be goin' strong and so will you.
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
When the clock strikes twelve, we'll cool off then,
Start a rockin' round the clock again.
We're gonna rock around the clock tonight,
We're gonna rock, rock, rock, 'til broad daylight.
We're gonna rock, gonna rock, around the clock tonight.
 |
Men det er innspillingen Bill Haley and His Comets gjorde av Rock Around The Clock den 12. april 1954 som Dick Clark en gang kalte "The National Anthem of Rock'n'Roll". Plata forandret kursen på amerikansk musikk og i år, i 2004, er det altså 50 år siden det mange mener er den første rocknroll plata kom ut som b-side på singelen "13 Women (And Only One Man)". Plata ble gitt ut første gang den 10. mai 1954 og solgte 75 000 eksemplarer, ett år før "Shake, Rattle And Roll" innbragte gruppas første gullplate.
Da filmen Blackboard Jungle kom i 1955 klatret Rock Around The Clock til topps på listene raskere enn Brian Setzer kan spille a-durskalaen - og ble der i åtte uker.
- Rock Around The Clock var en låt vi hadde til overs etter vårt første studiobesøk for Decca Records, en innspilling vi ikke syntes noe særlig om, minnes bassisten i the Comets, Marshall Lytle.
Men er det den første rocknroll plata? - Det er vanskelig å si, sier Terry Stewart, en av sjefene i Rock'n'Roll Hall of Fame i Cleveland. - Det pågår stadig diskusjoner blant historikere, professorer, journalister og fans og det finnes også en bok kalt What's The First Rock'n'Roll Record? som inneholder drøssevis med forslag om hvilken plate som var den første, og her argumenteres det for plater fra 1930-tallet og fram til 1955-56.
Terry Stewart refererer til Bill Haley and his Comets versjon av Rock Around The Clock som en slags kjenningsmelodi for rocknroll. - Da låta brøyta seg veg ut av kinoene fra Blackboard Jungle og jeg hørte den så... hva i helvete er dette? - En av de viktigste lydene i verden, og kanskje den viktigste noensinne, sier Terry Stewart om Rock Around The Clock.
Selvsagt fantes det rock'n'roll før denne relativt enkle, to minutter og åtte sekunder lange låta ble spilt inn i det omgjorte Masonic templet i New York City. Haley sjøl hadde spilt inn rock'n'roll helt siden han spilte inn Rocket 88 i 1951, og for eksempel R&B bandlederen Louis Jordan spilte rock'n'roll mange år før det igjen. Mange mener at man finner klare rock'n'roll-elementer i bluesinnspillinger helt tilbake på 1920-tallet.
Men Rock Around The Clock var den første ordentlige verdensomspennende rock'n'roll suksessen. Det var den første rock'n'roll plata som gikk til nummer én på hitlistene. Men suksessen kom ikke lett. Faktisk holdt den på å bli den siste i en serie skuffelser for Bill Haley i årene 1953 og 1954.
Rock Around The Clock ble skrevet i 1953 av den 60 år gamle postmannen Max C Freedman og Jimmy DeKnight - aka James Myers. Myers hadde samarbeidet med og jobbet for Haleys karriere siden slutten på 1940-tallet. I 1950 spilte Bill Haley and the Saddlemen inn Ten Gallon Stetson for Keystone Records. Låta var skrevet av Myers som også var Haleys første studiotrommeslager og han deltok på en innspilling the Saddlemen gjorde for Atlantic Records i 1950.
 Max C. Freedman.  James Myers. |
I et intervju historikeren Chris Gardner gjorde med Myers i 1979 fortalte Myers at han hørte Max Freedman klunke en melodi på pianoet og sammen lagde de ferdig låta. Det var Myers som overtalte Freedman om at Rock Around The Clock var en bedre tittel enn Dance Around The Clock. I et intervju med Myers på National Public Radio i 2000 sa Myers imidlertid at han hadde mesteparten av teksten ferdig da Freedman hjalp ham å fullføre låta.
Gardner mener at det etter 50 år ikke er så rart at det er forskjellige oppfatninger om hvordan det hele gikk til. Og det er mange som rett og slett tviler på at Myers i det hele tatt hadde noe å gjøre med tilblivelsen av Rock Around The Clock. Det får vi heller aldri vite siden Freedman døde for mange år siden og følgelig ikke kan fortelle sin versjon.
The Comets originale pianist, Johnny Grande, fortalte til National Public Radio at det var Freedman som skrev låta og det at Myers er kreditert var noe musikkforlaget fikset for ham. I 2001 ble det spekulert i om det eksisterte en tidligere versjon enn 1954-versjonen. En rhythm'n'blues innspilling med Wally Mercer som het Rock Around The Clock kom ut i 1952, men den høres visstnok helt anderledes ut (jeg har ikke hørt den) og det eksisterer også en låt med samme tittel innspilt i 1950 med saksofonisten Hal Singer.
Det skal også eksistere et håndskrevet ark, muligens skrevet av Max Freedman, hvor en Henry Filler får kreditt for å ha arrangert Rock Around The Clock og her er ikke Myers nevnt i det hele tatt.
Uansett om Myers var med og lagde låta eller ikke, så skal han ha mye av æren for at Rock Around The Clock ble en så stor hit. Myers var overbevist om at Haleys mulighet for ære og berømmelse var Rock Around The Clock. Mannen stod hardt på for at Essex Records skulle gi den ut selv om plateselskapssjef Dave Miller ikke hadde store trua på den.
Miller nektet Haley å spille inn låta. James Myers og Dave Miller likte ikke hverandre, fortalte Haley i et intervju (som senere ble nedskrevet i John Swensons biografi, Bill Haley), flere ganger lurte jeg med meg et ark der Rock Around The Clock var nedskrevet inn i studio, og hver gang oppdaget Miller det, kom inn i studio, holdt arket opp i ansiktet mitt og kasta lappen ut.
Rock Around The Clock var en populær låt på Haleys konserter. Ralph Jones, som ble trommeslager i the Comets i 1955, fortalte Swenson at han husker at han så Haley framføre låta i 1953 og at publikum elsket den allerede da. Ifølge et intervju Haley gjorde sent i karrieren ble Rock Around The Clock første gang framført i Wildwodd, N.J.
Grunnen til at Miller nedprioriterte Rock Around The Clock får vi nok aldri vite sikkert, men i et intervju Stuart Colman gjorde med Miller for BBC Radio mange år senere (intervjuet er senere trykket i Now Dig This Magazine) sier han at Rock Around The Clock kom på banen i den perioden da Haley lå i forhandlinger om å bytte plateselskap fra lille Essex til det mye større Decca Records.
Historien forteller også at Haley, uten at Miller visste om det, spilte inn en demo av låta mens han enda var knyttet til Essex. Hvis denne innspillingen eksisterer har den i så fall aldri blitt nevnt eller fortalt om verken av overlevende medlemmer i the Comets eller av Haley selv. Opprinnelsen til historien er sannsynligvis en bootleg som dukket opp på 60-tallet og sies å være en annen og tidligere versjon enn den som ble verdensberømt og med Crazy Man, Crazy på baksida og utstyrt med Essex-logoen. En godbit for samlere vil jeg tro.
Haleys manager på den tiden, Jack Howard, og Myers ordnet en innspilling av låta i 1953 med et band som het Sonny Dae and his Knights. Sonny Dae het egentlig Paschal Vennitti og var en venn av Haley. Denne versjonen skiller seg fra den versjonen vi kjenner med et helt annet arrangement og visstnok også melodi. Med utgangspunkt i Rock Around The Clock ble Arcade Records dannet av Howard (i samarbeid med Haley). Arcade Records ga ut rockabilly- og countrysingler i flere år og på mange av disse ble ofte musikere fra the Comets brukt som studiomusikere.
Sonny Dae innspillingen av Rock Around The Clock nådde aldri ut til noe stort publikum og er idag glemt. Enkelte bøker refererer til den som R&B-innspilling med en svart vokalist (Dae/Vennitti var hvit). Et annet sted kan man lese at Dae spilte trekkspill, men det instrumentet er visstnok ikke hørbart. På grunn av denne første innspillingen av Rock Around The Clock har enkelte moderne rockskribenter urettferdig beskyldt Haley for å ha laget en blek coverversjon og sammenlignet med Pat Boones versjon av Little Richards Tutti Frutti.
Noen har også beskyldt Rock Around The Clock for å være en omskriving av en gammel blues-låt som heter My Daddy Rocks Me With a Steady Roll. Bortsett fra en viss likhet angående klokka, er det lite disse to låtene har felles. Noen har til og med funnet likheter med Hank Williams Move It On Over. Gitaristen Duane Eddy sa en gang at Rock Around The Clock var en kopi av Move It On Over.
 |
På dette møtet spilte Myers en demoinnspilling av Rock Around The Clock for Gabler. Det er ikke kjent om dette var versjonen til Sonny Dae, eller kanskje en versjon tatt opp av Myers selv. Gabler ble hvertfall tent og ville ha Bill Haley and His Comets. Kanskje som en erstatter for Louis Jordan som Decca nylig hadde mistet.
Tidlig i 1954 kuttet Haley alle bånd til Essex og den 12. april 1954 hadde Decca booket studiotid (fra klokka 14 til 17) i the Pythian Temple. Dette var et ombygd festlokale i New York som Decca ofte benyttet til plateinnspillinger. Milt Gabler bestemte at to låter skulle spilles inn denne dagen. "Thirteen Women (and Only One Man in Town)", en rhythm and blues låt og "(We're Gonna) Rock Around the Clock".
Men, som det står i Sound and Glory, gikk ikke ting akkurat som planlagt. På veg til New York gikk ferja med the Comets ombord, på grunn midt i Delaware River og gutta kom for sent til studio. Neste artist som var booket stod og trippet for å komme i gang - noen mener at det var Sammy Davis Jr.
På denne sjebnesvangre dagen bestod the Comets av Haley, steelgitarist Billy Williamson, pianisten Johnny Grande, saksofonist Joey Ambrose (aka d'Ambrosio) og bassisten Marshall Lytle. Gabler hadde valgt å bytte ut Comets turnétrommeslager Dick Richards til fordel for studiotrommisen Billy Gussak. Gussak hadde vært i studio med the Comets mens de var på Essex Records. Med i laget var også den rutinerte studiogitaristen Danny Cedrone.
Cedrone hadde spilt med Haley i 1951- og 52, dengang the Comets het the Saddlemen, før han jobbet med the Esquire Boys, et band Haley skrev "Rock-a-Beatin' Boogie" for. Cedrone hadde imidlertid gjennopptatt kontakten med Haley på slutten av tiden på Essex. Lytle hadde spilt med Haley siden 1951 mens Williamson og Grande hadde vært med siden 1949 i både the Saddlemen og the Comets. Ambrose hadde bare vært med i noen måneder og Richards ble med i the Comets i 1953.
 Bill Haley and His Comets, 1954. |
Ifølge Sound and Glory, var Haley uvant med innblanding fra utenforstående, eller kanskje han følte seg usikker med Gabler tilstede, hvertfall brukte de over to timer og seks tagninger før låta satt som den skulle. Resultatet er uansett at Gabler var så fornøyd at han mente Haley kunne fylle hullet som Jordan hadde etterlatt seg hos Decca, for 'Thirteen Women' høres ut som den kunne vært tatt rett ut av repertoaret til Jordan. I ettertid har låta fått status som en klassisk innspilling, men i april 1954 syntes Bill Haley at låta var en pest og en plage.
Bare 40 minutter var igjen av den bestilte studiotiden da turen var kommet til Rock Around the Clock (ifølge Deccas arkiver gikk innspillingen visstnok 15 minutter over tida). Heldigvis var låta godt innøvd på forhånd. Joey Ambrose fortalte til Sound and Glory at de hadde øvd den inn hjemme hos Haley. De hadde først hørt på versjonen til Sonny Dae og besluttet å tilføre mer aggressive og stakatto riff.
Danny Cedrones gitarsolo på Rock Around the Clock er blitt stående som en av rockhistoriens viktigste soloer. Cedrone var ikke fast medlem i the Comets og kjente ikke Rock Around the Clock på forhånd. Marshall Lytle foreslo at Cedrone skulle bruke soloen han hadde fått slik skryt for på Rock the Joint, låta Haley spilte inn for Essex i 1952.
Johnny Grande fortalte i 1998 at "The Cedrone Solo", som den i ettertid er blitt omtalt som, ikke bare ble brukt på disse to låtene. Cedrone hadde spilt den på flere andre innspillinger. "It was his gimmick", sier Grande. En luring han derre Cedrone.
Ifølge slektninger av Cedrone mottok gitaristen en sjekk på 42 dollar for å ha spilt en av musikkhistoriens mest berømte gitarsoloer. En komplisert og modifisert boogie-woogie spilt i et lynraskt og bemerkelsesverdig rent løp oppover og nedover gitarhalsen. Nå, 50 år etter, står soloen fremdeles som et lysende fyrtårn og mang en berømt solo opp gjennom historien er blitt bedømt mot den.
Selv om soloen ikke ble laget til Rock Around the Clock er det umulig å tenke seg låta uten "The Cedrone Solo". Det blir ganske klart hvis man hører Sonny Daes versjon, et par tidlige liveversjoner med Bill Haley på Hydra CD Rock and Roll Show hvor Billy Williamson spiller steelgitarsolo eller noen av de utallige coverversjonene som fulgte i kjølvannet av singelen. Sammenlign Bat Boones versjon eller Chubby Checkers senere twistversjon for eksempel.
Riffet som innleder slutten på Rock Around the Clock kan høres i forkortet utgave på Sonny Dae innspillingen, men med Joey Ambroses saksofon, er breaket mye kraftigere, sier Chris Gardner. Arrangementet på riffet er nærmest identisk med et annet riff som er å finne på the Esquire Boys 52-innspilling av Haleys "Rock-a-Beatin' Boogie".
 |
Det ferdige resultatet av innspillingen kler fullstendig av den tidligere Dae innspillingen og forbedrer dramatisk det Myers og Freedman (eller Freedman alene, eller Freedman og Henry Filler, opp til leseren å velge) skrev ned på papir. Gardner igjen: "They changed the melody and made it much stronger. They added the sax and made the riffs punchier. These simple changes by Haley transformed the song from the ordinary to the extraordinary."
Å få til riktig lyd var en utfordring for Deccas lydteknikere. På den tiden var det vanlig at vokalisten sang samtidig med bandet i den samme mikrofonen. Med det kraftige arrangementet som Rock Around the Clock hadde, druknet Haleys stemme fullstendig i støyen fra bandet på det første opptaket. Med bare noen minutter igjen av studiotiden ble det gjort et raskt opptak nummer to, der Haley synger til et minimalt akkompagnement.
Studioøkta var over, teknikerne hadde allerede begynt å skrive overtid, og det var på tide å dra hjem. To opptak av Rock Around the Clock var alt som ble fullført ved siden av "Thirteen Women". Bill Haley var frustrert over hva han følte var en misslykket session.
En tekniker spleiset senere de to opptakene sammen og hadde tilslutt en mastertape på to minutter og åtte sekunder klar for utgivelse. Mange år senere kom en "master tape" versjon ut på cd som varte i to minutter og ti sekunder. Denne inkluderte opptelling av Johnny Grande.
Det er selvsagt vanskelig og forstå i dag, men Rock Around the Clock ble som sagt utgitt som b-side på "Thirteen Women"-singelen. Kanskje det var for å gjennvinne noe av Jordans publikum at Gabler valgte å promotere "Thirteen Women" og forvise Rock Around the Clock til baksiden. På den tiden gav de ut plater som passet til de forskjellige dansene som til enhver tid var populær og Rock Around the Clock ble betegnet som Fox Trot i mangel av noe bedre. Men a-siden satte ikke akkurat fyr på hitlistene.
Selv om "Thirteen Women" var en dårlig a-side så var det vanskelig for programledere i radio og ta Rock Around The Clock alvorlig. Lytle husker en opptreden på the Milton Berle Show i 1955. Bill Haley framførte Rock Around The Clock samtidig som en gammel skuespiller fra Hollywood spilte full mann som sjanglet over scenen drassende på en gammel bestefarklokke. Etter det Lytle kjenner til fins det ingen kopi av denne opptredenen.
Alle som kan spille litt gitar forstår at gitarsoloen på Rock Around The Clock er teknisk vanskelig, men
ikke så mange vet noe særlig om mannen bak, Danny Cedrone. Han ble født i New York og vokste opp i Philadelphia. Her spilte han med gruppa the Esquire Boys som ga ut plata Rock A Beatin' Boogie i 1954. Låta er skrevet av Bill Haley. Haley var god venn med Cedrone og hver gang Haley skulle i studio tok han Cedrone med for å spille sologitar. Cedrone spiller på de fleste platene Haley spilte inn fra 1949 til 1954.
|
Gabler hadde likevel nok tro på Bill Haley til å bestille ny tid i studio. Den 7. juni 1954 spilte Haley inn sin versjon av rhythm and blues hiten til Big Joe Turner, "Shake, Rattle and Roll" og i tillegg "A.B.C. Boogie". Samme besetning som 12. april ble brukt også denne gang, bortsett fra trommeslager Gussak som var erstattet av legendariske David "Panama" Francis (kallenavnet Panama fikk han fordi han alltid var iført en hatt kjøpt i Panama). Francis hadde spilt i storband i mange år. Blant annet i bandet til Savoy Sultan som ble regnet som New Yorks beste storband på den tiden. Dick Richards ble også kalt inn for å legge på diverse perkussion og koring. "Shake, Rattle and Roll" ble Haleys første store hit på Decca og platen blir husket som den første vesentlige rocknroll hiten i USA.
Danny Cedrone ble etter dette erstattet med Franny Beecher. Beecher hadde spilt i bandet til Benny Goodman og ble etterhvert fullverdig medlem i the Comets. En gitarist som het Joe DeNick spilte visstnok også med Haley på denne tiden, men det er vanskelig å finne informasjon om han.
Jim Myers ville imidlertid ikke gi opp Rock Around the Clock. Han sendte kopier av singelen til utallige filmstudioer og produsenter og håpet fortsatt på at noen skulle "kicke" på den. Han behøvde ikke å bekymre seg. Richard Brooks, produsent på MGM og produsent for filmen Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen heter filmen i Norge), hørte sin datter spille Rock Around The Clock på platespilleren på jenterommet. Lyden traff produsenten midt i hjertet og datteren kunne fortelle: "Daddy, that's Bill Haley and His Comets." Brooks sporet opp utgiveren av plata som gav ham tillatelse til å bruke Rock Around The Clock i filmen. Sangen spilles i åpningen på Glenn Ford/Vic Morrows film og resten er som man sier, Rock and Roll.
Filmen ble en kjempesuksess og mange gikk på kino bare for å høre låten som ble spilt mens rulleteksten gikk. Skuespiller Howard Hesseman så filmen mange ganger bare for å høre sangen, og han fortalte i et Rock and Roll Revival TV program på 1980-tallet at han gikk i mange platebutikker i hjembyen Cincinnati for å kjøpe Rock Around the Clock, men den var umulig å få tak i. Han burde selvsagt spurt etter "Thirteen Women".
Over hele USA hadde de samme problem etter hvert som folk strømmet til platebutikkene for å kjøpe Rock Around the Clock. I våre dager ville plata allerede stått i Nice Price hylla. Den plutselige etterspørselen gjorde selvsagt at Decca endelig forsto at de hadde valgt feil låt som a-side på singelen og ga ut plata på nytt. Denne gang med Rock Around the Clock som selvfølgelig a-side. Blackboard Jungle inntok kinoene i mars 1955 og 5. juli, dagen før Bill Haleys 30-årsdag, tronte Rock Around the Clock på førsteplass i USA, og der lå den i samfulle åtte uker.
Suksessen gjenntok seg i Storbritannia og mange andre land. I løpet av måneder, eller kanskje uker, var rocknroll et fenomen over hele verden. Og i løpet av et år ble platesalg og radiospilling dominert av artister som Elvis Presley, Chuck Berry, Little Richard og Buddy Holly.
Bill Haley forstatte å gi ut hits for Decca i de kommende åra. Mest kjent er millionselgeren "See You Later Alligator" i 1956, men ingenting kom i nærheten av suksessen han hadde med Rock Around the Clock.
Rock Around the Clock ble holdt varm i folks hukommelse med den første rocknroll filmen som kom i 1956. Filmen het Rock Around the Clock og Bill Haley debuterte som skuespiller ved å spille seg selv. Låta klatret igjen på listene i Europa.
Haleys største suksess skulle også vise seg å bli en begrensende faktor i mannens videre karriere etter 1955. Selv om han ga ut plater i USA fram til 1960 (hans siste listeplassering var "Skokiaan" som var innledningen til en platetørke i USA som varte i 14 år) og fortsatte med plateutgivelser i Latin Amerika gjennom store deler av 60-tallet ("Florida Twist" er et eksempel), forble Rock Around the Clock LÅTA i Haleys karriere og var den sangen alle kom for å høre. Han spilte også inn en slags fortsettelse som het "Dance Around the Clock" som ble gitt ut på forskjellige plateselskap - Newtown, Orfeon og Sonet - men den var ikke i nærheten av å gjennskape magien til Rock Around the Clock.
 |
Bill Haley endte opp med å spille inn låta på nytt flere ganger i løpet av karrieren. Det begynte med en utgivelse på Warner Brothers i 1960, fortsatte med en innspilling for Orfeon Records i Mexico og også for Sonet i Sverige har Haley spilt inn Rock Around the Clock. Alle disse hadde sin egen sjarm, men ingen kommer opp mot magien på Decca-innspillingen.
Eksakt hvor mange eksemplarer som er solgt av Rock Around the Clock vil vi nok aldri få vite sikkert. Tallet som oftest blir brukt er 25 millioner, det er hvertfall tallet Guinness rekordbok opererer med, noe som gjør den til tidenes nest mest solgte singel. Den som har solgt mest er Bing Crosbys "White Christmas". Elton Johns hyllest til prinsesse Diana, "Candle in the Wind", solgte 37 millioner, men det var en cd-single, og siden "White Christmas" ikke er rocknroll er Rock Around the Clock den mest solgte rocknroll vinylsingelen gjennom alle tider. Andre salgsoversikter varierer mellom 15- og 35 millioner, men vi holder oss til Guinness rekordbok. Alex Fraza-Harrison skriver i en artikkel for Rockabilly Hall Of Fame at hele tiden, hvert minutt, hvert sekund, et eller annet sted på kloden, blir Rock Around the Clock spilt, enten fra plate eller framført live.
Sangen gikk to ganger inn på listene i England på 1960-tallet og da George Lucas brukte låta i filmen American Graffiti kom den inn på Top 40 igjen i USA i 1974. Og i 1982 kom den nok en gang på listene i England i forbindelse med at MCA ga ut singelen "Haley's Golden Medley".
Utallige artister har framført Rock Around the Clock både live og på plate, fra Mae West til skolekorps. Rap versjoner, visesang versjoner og til og med en omskrevet versjon med ny tekst for bruk i religiøs sammenheng har visstnok blitt laget. En versjon forekommer i science fiction filmen The Illuminatus!, her framført av Clark Kent and His Supermen. Og man vet aldri når låta kan dukke opp. På amerikansk tv ble det vist en dokumentarfilm om kreft og celledeling, blant annet i hår. Cellene så ut som de danset og hva brukte produsenten av programmet til å illustrere det? Riktig, Rock Around the Clock.
Ikke dårlig for en sang som holdt på ikke å bli spilt inn på grunn av personlige uoverenstemmelser, en ferje som gikk på grunn, og tekniske problemer i studio. Bill Haley ville vært 79 år i 2004. Han døde 9. februar 1981, men the Original Comets er stadig på turné. Noen er falt fra: Billy Gussak døde i 1995 og Billy Williamson døde i 1996. Alle etterlater de seg en musikalsk arv på to minutter og åtte sekunder i den nær perfekte rocknroll låta.
Chris Gardner: "Try to imagine yourself back in 1954, and that you are hearing it for the very first time. Play it VERY LOUD, and try to imagine yourself actually inside the recording, and just let it take over your whole being. I can't think of anything to beat that experience!"
Kilder:
Mange Internett-sider, bl.a. Rockabilly Hall Of Fame og billhaley.com
Q Rock Stars
Historien om Rock, Den Norske Bokklubben 1986
Diverse linernotes
Now Dig This Magazine
The first rock band in the world
Danny Cedrone: "Guitar Virtuoso"