Flipside Records
Chicagorockerne The Wild Ones gjorde seks suksessrike konserter i Norge sist sommer og her
er debut-cd'n, Wild Side Of Town.
- Hva får deg til å tro at jeg er hypp på deg? - Cause I'm a real cool cat with rockability! Dette er budskapet fra The Wild Ones frontmann og vokalisten fra Big Guitars From Memphis, Rick Lindy. Han startet dette bandet for å kunne opptre med og spille inn egne låter og The Wild Ones er to gitarer, bass og trommer.
Og hvordan er så låtene til mister Lindy? Bra og stilmessig variert. De raske låtene svinger som f#%&?# og vi får store doser med spretten rockabilly. Memphis or Bust, I'm Wearin' Pleated Pants, Just Can't Take the Heartaches og ikke å forglemme skivas kanskje tøffeste spor, tittelkuttet Wild Side of Town, er ujålete, kjappe og rett fram, inn til beinet rockabilly.
Midtempo og Stray Cats-inspirert på Touch My Soul, gråtkvalt country & western i Slowly Breakin' My Heart med gjeste-steelgitar fra Radar Hurst og On the Run med den fine melodien og twangy rock'n'roll gitar. En låt for alle pophjerter.
Coverlåter er det også blitt plass til: Gene Vincents Cruisin', Benjamin-Weiss Wheel of Fortune, tidligere gjort av bl.a. Robert Gordon og Tom Jones, Bennet og Dentons Black Slacks, spilt inn av Robert Gordon og Danny Gatton og duetten med Rick Lindys helt, Hayden Thompson, Mr. Parkers Love my Baby, tidligere spilt inn av Crazy Cavan og Robert Gordon.
Ray Kainz varter opp med variert og smakfullt gitarspill. Scotty Moore inspirert på I'm Wearin' Pleated Pants og countrystil ala John Fogerty på Ready or Not. Tøff og enkel slide på Wheel of Fortune og effektfull tremolo på før nevnte Just Can't Take the Heartaches. Mannen er flittig benyttet som studiomusiker, komponist og arrangør i forskjellige sammenhenger i hjembyen.
The Wild Ones er et meget bra band som spiller uanstrengt og med stor presisjon. Det er tøff lyd på skiva og det smeller bra fra bassmann Malcolm Didier og trommis Michael Hosman. Arrangementene er oversiktlige, enkle og effektfulle. Kompet spiller ujålete og rett fram. Virkningen blir rock'n'roll!
Dag Bøgeberg