Lysluggen fra Oslo, Per Harald Hartvig, var ikke den første til å spille inn rockeaktige skiver her i Norge, men han var allikevel vår første rockeartist...

Pelle fikk seg platekontrakt i 1958 og fikk utgitt flere singler og EP plater fram mot 60-tallet. Platene vil nok ikke virke så veldig rocka på dagens lyttere, og var det heller ikke etter amerikansk ’58 standard, men det er allikevel mange ting som teller som et pluss med Pelles Skiver, sammenliknet med de hjemmeavla rockplatene som kom før han sine her til lands.

Vi hadde blitt servert nestenrock av folk som Mary Andersen, Per Aspelin og Trio’Clock. Felles for dem alle var at de bare flørtet med the newest wave. Unggutten Pelle derimot tok den helt ut, han var en av dem. Tenåring og rocke fan! Han skal ha blitt oppdaget etter å ha gjort noen rockelåter, deriblant Elvis’ "Treat Me Nice" og Charlie Gracies "Wanderin’ Eye"s (opptak som er tilgjengelige på NRK skiva Norsk Rocks historie 1 og på den nå utgåtte Norsk Rocks Skattekammer Vol.2 på Backstage Records), under en kabaret på Studenterkroa (Dovrehallen i Oslo). Her ble det gjort opptak for Ungdommens Radioavis og programmet 12-16 (Bjørn Bryn i NRK) og en representant for Phillips/Fontana hadde tent på hva han hørte og fulgte opp med å ringe opp Pelle for å tilby ham en platekontrakt. En for flere innspillinger til og med. Ja, selv RCA skal forresten også ha vist interesse! Men det var altså Hans Christensen i Philips’ reklameavdeling, sammen med Eivind Solberg, en annen ung reklamemann, som fikk signert Pelle og skulle komme til å gjøre ham til hva man i Statene ville kalt an overnight sensation! De startet sitt eget impressariofirma og ble managere for Pelle og senere også for Per Elvis Granberg og Roald Stensby. De hadde ikke store konkurransen, de fleste andre ville ikke ta i rockeartister, men jobben de gjorde var sterk! De satte i gang med rockemesterskap på Bygdø Sjøbad og etter hvert også Oslo-, Norges- og nordiske mesterskap. Sistnevnte arrangementer trakk visstnok over 10.000 rockefans til Jordal Amfi. Uhørt mange den gang!

Fra Kjetil Storviks private samling.

Og om pressen i begynnelsen var, ikke bare skeptiske, men negative til R&R trenden, så skulle det ikke ta lang tid før folk som Rocke-Pelle prydet forsiden på blader som Film Journalen og Plate-nytt (juni og juni/juli numrene i 1958) og også ble intervjuet og omtalt i flere andre. Pelle kom på 8. plass blant norske artister i en popularitets avstemning i Filmjournalen i 1959 (riktig nok slått av Per Elvis som ble #5).

Pelle hadde før dette gjort seg ferdig med Artium på Fagerborg skole og hadde allerede sendt av gårde sin søknad om opptak på Teknisk Høyskole (skipslinja?) i Trondheim. Veien som rockesanger var altså ikke akkurat planlagt, mens ingeniør, det var han fast bestemt på å bli!! Pelle var da 19 år gammel, født den 21. september 1938. Han hadde vokst opp med sine foreldre (faren var banksjef, alle rockere kom altså ikke fra arbeiderhjem...) og to brødre i Wilhelm Færdensvei, gått sine første skoleår på Vindern skole og skal ha sunget siden han kunne prate.

Liksom sine forgjengere hadde heller ikke Pelle noen skikkelig R&R backing på sine plateinnspillinger. Den var det nemlig ikke hans eget band, men Sigurd Jansen And His Rockin’ Five som stod for. En jazz gruppe, uansett hva det påtatte navnet sa! Men Pelle rocka, og ikke bare det - han var også svært dyktig til å plukke låter til sine første singler. Eller hva sier du om Marty Robbins’ "Tennessee Toddy" og i særdeleshet om Sid King & His Five Strings’ "Good Rockin’ Baby" og "Gonna Shake This Shack Tonight"? Hadde du som opplevde denne perioden i det hele tatt hørt om disse gutta i ’58? Jeg tror faktisk at Sid og Billy Kings navn fortsatt er relativt obskure selv hos dagens opplyste fans. Pelle må, liksom sin senere kollega Roald Stensby, sikkert ha vært en flittig gjest hos pantelånersjappene - der USA-reisende sjømenn solgte platene sine. Tror ikke det fantes noen stor import av Columbia Records rockabilly plater til Norge den gang.

Tilbake til Sigurd Jansen And His Rockin’ Five. De bestod foruten Sigurd av Arnulf Neste på trommer, Erling Andersen på tenorsax, Leiv Eberson og Rolf Nord på gitarer og Kjell Gustavsen på bass. Pelle sjøl kunne bare klunke litt på gitaren ifølge ham selv, spilte ikke noe videre, og i hvert fall ikke i studio. Og "studioet" i deres tilfelle var Universitetets Aula i Oslo... Første singel fra Pelle var "Tennessee Toddy" / "A Teenage Love Affair" innspilt den 21.5. 1958, så fulgte innspillingen av "Gonna Shake This Shack" / "Goodnight My Love" 20.6., "Easy Goin’ Heart" / "Good Rockin’ Baby" 14.8., "Dance With Me" / "Poor Miguel" / "I Thank You, Mr. Moon" / "A Love That’s A Lie" 4.10. og "Splish Splash" den 19.10. Et ganske tett program som vel viser at platene også solgte. Jeg tør regne med at de fleste av leserne har hørt disse låtene og trenger vel nesten ikke nevne at det ikke rocket like mye av de siste som de første innspillingene hans. Til den første innspillingen, som vissnok foregikk rundt midnatt, hadde man kjøpt inn smørbrød og øl, kanskje man burde fortsatt med det!

En av flere forsidebilder.

Rockemesterskap og annen galskap...
Pelle vant altså de aller første Oslo og Norgesmesterskapene for rockesangere i ’58, men måtte gi tapt for svenske Little Gerhard under det Nordiske mesterskapet samme år. Du har sikkert hørt mye om rockeopptøyene på Jordal Amfi tidligere, men kort fortalt så ble ikke Gerhards Kroning satt stor pris på av norske rockefans! Så ille var det at det var Per Elvis Granberg, som hadde havnet på 4. plass, som måtte gjøre ekstranumrene. Det hevdes dog at arrangørene hadde vært så sikre på at Per Granberg ville stikke av med seieren at ekstranummerene var bestilt på forhånd!! Ellers var det seks artister med og de fremførte tre låter hver, en av dem, Elvis’ "Wear My Ring Around Your Neck", var visstnok obligatorisk for alle! Dette nok fordi dommerne hadde så lite peiling at de måtte ha noe sammenligningsgrunnlag...

Men om det ikke ble noe gull på Pelle under Nordisk så kom han derimot inn som erstatter for Tommy Steele under festspillene i Bergen, også dette i 1958 - og skal etter sigende ha gjort det svært bra - foran over 10.000 publikummere.

Tommy Steele var forresten den første internasjonale rockeartisten som noensinne besøkte Norge, med to show i Oslo i ’57 (på En av flere forsidebilder! Colusseum og Stratos, sistnevnte sted også et som huset en rockeklubb tidlig på 80-tallet, en liksom-alkofri en!). Kanskje inspirerte også denne gla’ rockeren vår mann noe også, de hadde noe av det samme vesen utad, men vi skal være glad for at Pelle valgte Sid King låter fremfor å gjøre covers av Tommys hits. Det hadde liksom ikke vært like spennende...

I ’59 ble Oslo-mesteskapet vunnet av Little Sofus, fulgt av Roald Stensby som senere dette året vant både norgesmesterskapet og nordisk, men så var da heller ikke Pelle med den gangen.

Hete septemberdager
Pelle var med i filmen Hete Septemberdager som hadde premiere i januar 1959 og her får man sjansen til å se hvordan Pelle var den gang, men dessverre viser hans bidrag i filmen ham så langt i fra hans mest rocka side! Så kanskje betyr det ikke all verden at filmen, så vidt meg bekjent, ikke er tilgjengelig på DVD... Etter hva jeg har hørt fra folk som så ham den gangen var han visst allikevel ikke noen villmann på scenen, heller en av de roligste rockerne i så måte.

Rocke-Pelle i Danmark, og det med et tysk ompaband i ryggen! Fra Kjetil Storviks private samling, takker og bukker.

Norsk EP med hollandsk cover.

Rockin’ Denmark!
Pelles første EP og singel (endog med cover.!) ble utgitt i Danmark og han må ha gjort litt inntrykk på landets rockefans da et bilde av ham prydet baksiden på tegneseriebladet Skipper Skræk (Skipper’n) nr.34 - 1959. Han opptrådte bl.a. i Århus, men det var selvfølgelig i første rekke her hjemme at han gjorde det godt, selv om det gjerne var slik at gutta (les: rockfansen) generelt sett ikke aksepterte hjemmeavla rock. Om dette stemmer, og det er noe jeg har fra mange kilder, må det altså ha vært jentene som var Pelles største fans dengangen. Rimelig bra salg, til nettopp hjemmeavla å være, må allikevel hans plater ha hatt, all den tid plater med Pelle dukker opp på bruktmarkedet fra tid til annen. Det gjør også Per Granberg sine, mens de øvrige (fåtallige) norske rockernes plater er bortimot umulige å finne.

N.T.H. studier, mere rock’n’roll – og militærtjeneste
Pelle kom (det var sikkert noen som mente - dessverre!) inn på N.T.H. og bodde vinteren 58/59 på hybel i Trondheim. Her måtte han ’fødes på nytt’! Ja, det var (er?) visst en skikk at gutta på skipslinja ble kalt fostre, som de ferskingene de var, og måtte krype inn i Norsk EP med hollandsk cover! mannhullet, et 60x90 centimeters rør i bånntanken på båten, kun ikledd en badebukse. Dette for å bli opptatt i broderskapet der oppe! Pelle skal ha gruet seg fælt til dette, røret var nemlig fullt av døde maneter, ål og lignende... Fire og et halvt års studier, den første tiden kombinert med plateutgivelser og rockeshow, fulgte. Tiden som rockesanger var allikevel over, han gjorde derimot noen innspillinger tidlig på 60-tallet, men dette var mer norsk vise- country enn rock. Så var det lenge stille rundt Pelle, han giftet seg og jobbet uten å gjøre noe vesen av seg.

Comeback?
Folk som fulgte med på Vidar Lønn Arnesens "Spinnerokken" program fikk et gjenhør med Pelle i et intervju, og låta "Good Rockin’ Baby", en gang i 1978 - og i 1979 dukket vår mann opp på TV-skjermen her hjemme i et svenskprodusert program med Dizzy Tunes. Han fremførte der Elvis låta "Don’t". I motsetning til Per Elvis, Jan Rohde og mange av de svenske rockerne stoppet det der for Pelle, med et lite glimt tilbake til hans sommerjobb som Norges første rockestjerne og noen hektiske måneder i 1958.

Per Hartvig døde vinteren 1980, av kreft. Jeg husker jeg fikk vite det, ikke gjennom avisen, men et lite stykke i et blad noe senere. Kan det ha vært i Kriminaljournalen (et "mannfolkblad")?

---

Det følgende er ikke mer enn et forsøk på å sette medaljene der de hører hjemme. Det ble, ser det ut til, aldri publisert noen oversikt over hvordan det gikk i de forskjellige mesterskapene i Rock. Man finner dog litt info her, og litt info der. Sammen med Kjetil Storvik har jeg kommet frem til følgende.

Oslo 13 august ’58;
1. Odd Gisløy (Smiling Tommy)
Bygdøy Sjøbad, Amatørkonkurranse i rock, kvalifisering for deltagelse på Jordal Amfi, 20. august: "Smiling Tommy" ble akkompagnert av Kjells Rockin’ Stars og blant andre deltagere var Per Berntzen, Ole Kåre Hegland, Edgar Norman og Lill Amundsen (en av de få jentene på rocke scenen den gang). Dessuten deltok følgende proffer utenfor konkurranse: Rocke-Pelle og Per Elvis Granberg. Naturlig nok, da deres impressario team, altså Hans Christensen og Eivind Solberg, var arrangører og sikkert hadde ordna et frikort til Nordisk… Det hevdes fra enkelte hold at det er denne konkuransen det henvises til når Oslo Mesterskap i Rock 1958 omtales i datidens ukeblader etc.

Norsk ’58?
1. Rocke Pelle
2.

Nordisk, 20. august ’58:
1. Little Gerhard & His Rockin’ G-Men
2. Rocke-Pelle & His Rockin’ Five 3. James & His Jamesmen
4. Per Elvis Granberg & His Rockin’ Sinners
5. Boris
6. Odd Smiling Tommy Gisløy

Oslo, 5. august ’59:
Det skal ha vært rundt 2000 publikummere og igjen var dette et kvalifiseringsmesterskap til Nordisk på Jordal.
1. Little Sofus
2. Roald Stensby
3. Frankie Boy eller Jan Rohde?
Andre deltakere skal ha vært Svein Lucky Boy Finjarn (som Sofus, 13 år gammel), Key Brothers, John Fredriksen, Frøberg og Stenbakk (??) og muligens Rocke Alf.

Norsk ’59:
1. Roald Stensby
2. Little Sofus
Utrolig nok så finner vi ikke noe mer info her, gi beskjed om du har noen medaljer liggende!!

Nordisk ’59:
1. Roald Stensby (59 poeng)
2. Boris (51)
3. Per Elvis Granberg (49)
4. Little Sofus (46)
Foruten disse skal også svenske Rock Bosse, danske Peter Abrams og Niller, Little Kinch (?) og Chiang Williams ha bidratt på scenen.

Informasjonen ovenfor er hentet fra et utall rotete omtaler av mesterskapene, i ulike blader fra den gang. Mye er hentet fra Randi W. Hultins rapporter fra rockegalskapen (se f.eks. Filmjournalen #11 – 1959) og NÅ #35 – 1958.

"Da Elvis kom til Norge"

Norsk Rocks Skattkammer: Da rocken kom til Norge