Rune Halland i hula.

Plater er mitt liv

Av Dag Bøgeberg – tekst og foto


Rune Halland markerte i 2012 40 år som discjockey, en særpreget og verdsatt sådann. Discjockeyen Halland kan du lese om lenger ned på denne siden, her skal det nemlig handle om platesamleren Rune Halland.

Rune Halland har siden tidlig på 70-tallet drevet platebutikken Cruisin’ Records i Oslo og fôret det norske folk med rock'n'roll, rockabilly, swing, blues, country, 60-tall og instrumental musikk. For en tid tilbake postet han følgende linjer på sin Facebookside:

– Fant et hefte hvor jeg hadde ført statistikk over min platesamling fra 1981 til 1993. Snakker da ikke om Cruisin' Records, men min private samling.

Fra 20/3-1981 til 20/3-1982 økte samlingen med 666 LP-er og 1322 singler.

De to første singlene.

Plater man ikke ofte ser: Ti-tommers LP-er med Don Lang.
Andre tall:
39 singler med Hank Ballard, 10 med Warren Smith, 47 med Duane Eddy, 13 med Eddie Bond, 48 med Buddy Holly, 33 med Carl Perkins, 23 med Ray Campi, 19 med Don Lang, 79 med Johnny Cash, 156 med Elvis, 17 med Mac Curtis, 24 med Bo Diddley, 15 med Charlie Feathers, 33 med Freddy Cannon, 33 med Jimmie Skinner, 15 med Craig Douglas, 15 med Little Gerhard, 40 Tamla Motown, 27 med Gene Vincent, 73 med Cliff, 45 med Shadows, 28 med Little Richard, 102 med Jerry Lee Lewis, 31 med Bill Haley, 20 med Conway Twitty, 14 med Billy Lee Riley, 33 med Fats Domino, 17 med Gary U.S. Bonds, 29 med Chuck Berry, 21 med Dion, 9 med Slim Harpo, 15 med Johnny Burnette, osv osv.
2366 diverse rock'n'roll og rockabilly,
926 diverse 60-talls pop (63-69),
384 doo wop.

Hvordan står det så til i 2013? ROCK fikk audiens i Rune Hallands private musikkhule. Det blir som for en unge i en godtebutikk å komme inn der. Her er store samlinger med cd-er, videokassetter og musikkbøker, og det som nok imponerer mest er hylleveggen med vinyl. En større privat samling med singler og ep-er har undertegnede aldri tidligere sett.

Og Rune er velvillig guide. – Hva vil du ha bilde av? – Tja, hva med de to første singlene du kjøpte? Etter imponerende kort leting smetter de to Cliff-singlene ut av hylla. Han har god oversikt, men forteller om da han feiret 45-årsdagen og hadde invitert noen kamerater – alle 45rpm-samlere selvfølgelig – og et par singler ble satt litt fort inn i hylla, og: ... de har jeg ikke sett siden.

– Hvor mange plater har du nå?
– Jeg har mistet oversikten. På 80-tallet hadde jeg stålkontroll, men nå er det verre.

– Har du fortsatt platene du listet på 80-tallet?
– Å jada, alle sammen.

– Hvilken var den første platen du kjøpte og hvor/når kjøpte du den?
– "The Minute You're Gone" og "Angel/Razzle Dazzle", begge med Cliff Richard, fikk jeg til 12-årsdagen i 1965. Den første plata jeg kjøpte sjøl var "Love Is Strange" med the Everly Brothers, og den ble kjøpt i en platesjappe på Ski, som det var flere av den gangen.



Utvalg av ep-er med norske artister. Fra venstre: Roald Stensby, The Sunbeams, Per "Elvis" Granberg, Jan Rohde og Rocke-Pelle.


– Hvilken er den sjeldneste, mest verdifulle platen du har?
– Det er ikke lett å si, men EP-en til Roald Stensby er en god kandidat.

– Hvilken er din absolutte favorittplate, uavhengig av verdi og hvor sjelden den er?
– "Live at the Star-Club, Hamburg" med Jerry Lee Lewis – en plate som virkelig koker! Det har blitt sagt om den at den kan du bli full av uten alkohol!

– Hvilken har gitt deg den største gleden over å ha fått kloa i?
– Kanskje da jeg fikk tak i "Rock Around The Cookhouse"/"Rock Mister Piper" med Don Lang & His Frantic Five på 78rpm etter at det eksemplaret jeg vokste opp med knakk en gang i tiden. Don Lang er en underkjent rock'n'roll-artist fra Halifax, Yorkshire, som spilte trombone, og som i virkeligheten hadde det passende etternavnet Langhorn.

– Hvor mye tror du samlingen din er verdt?
– Melder pass. Det er ikke sånt jeg går rundt og tenker på.



Utvalg av ep-er med Jerry Lee Lewis.


– Hvilke plater jakter du fortsatt på?
– Det er fortsatt et par Ray Campi-singler jeg mangler, og noen spesielle utgaver med Jerry Lee holder jeg også utkikk etter.

– Er det en visuell side ved det å samle på plater?
– Det er det så avgjort. Ingen vil ha LP-plater uten cover, og også for singel- og EP-samlere er billedcovere svært viktig. De fleste billedcovere er verdt mer enn platene, ofte betydelig mer.

– Vinyl eller cd?
– Ja takk, begge deler.

Med favnen full av doo-wop.

– Hvor er det artigst å jakte, på internett eller platesjapper og -messer?
– Jeg foretrekker platesjapper, med messer som en god nummer to.

– Du spiller jo plater hele dagen i butikken, spiller du ofte plater hjemme?
– Etter ni timer med musikk, kan det være deilig at det er litt stille, men jeg spiller plater hjemme også, selv om her kan det bli mer DVD- og tv-titting. Ellers er jeg veldig glad i god, gammeldags analog lesing av aviser, blader og bøker – fysiske eksemplarer. Dette kan godt akkompagneres av musikk, men av og til er det nødt til å være stille.

– Bortsett fra Cruisin’ Records, har du noen favorittplatebutikk?
– Star-Club Records i Reftele i Sverige er veldig bra, og var en stor inspirator for meg. Innehaver Jan Damgaard har blitt pensjonist, men er fortsatt svært aktiv.

– Hender det du får inn plater i butikken du ikke en gang tenker på å selge?
– Ja, det gjør det, men altfor sjelden nå.

– Hvilken artist i historien ville du helst spist middag med?
– Har spist middag med noen saftige historiefortellere, som Ronnie Hawkins og Doug Sahm. Tror nok ikke det ville blitt historier på samme nivå, men jeg må si Elvis, og så kunne vi gå på bar med Gene Vincent etterpå.

– Beste konserten du har vært på?
– BR5-49 på Down On The Farm og Jerry Lee i København midt på 70-tallet rager høyt, men forhåpentligvis har jeg den beste konserten til gode.

– Har du tenkt på hva som skal skje med samlingen når du en gang er borte?
– Har en yngre bror som også er platesamler. Han får nok ta seg av sjutommerne.

– Tre øde-øy-plater?
– "Live at the Star-Club" med Jerry Lee Lewis, Little Richards første LP og "Bo Diddley's Beach Party"



Disc jockey-jubilant

Av Dag Bøgeberg

I 2007 er det 35 år siden Rune Halland begynte som disc jockey. Uansett om man er interessert i rock’n’roll eller ikke, så kjenner "alle" til navnet Rune Halland etter mannens mange opptredener både som disc jockey og programleder i riksdekkende radiosendinger.

Rune Halland i sitt rette element. Her fra et rock'n'roll cruise til Danmark sist vinter. (Foto: Vigdis Schelbred)
Rune Halland er født i 1953. Han vokste opp i Ski (like sør for Oslo) i et hjem hvor det ble spilt mye rock’n’roll og Little Richards "Tutti Frutti" er en av de første låtene han husker. De første platene kjøpte Rune til 12-årsdagen i 1965, nemlig "The Minute You're Gone" og "Angel/Razzle Dazzle", begge med Cliff Richard. Et innslag om Gene Vincent for Ungdommens Radioavis i 1972 er det første han gjorde for radio, men ellers er Rune interessert i mye forskjellig, bl.a. gamle tog og sport der hjertet banker særlig for fotball (Tottenham og Fredrikstad) og bandy (Sarpsborg og Mjøndalen, men egentlig alle mot Stabæk). Rune livnærer seg med platebutikken Cruisin’ Records i Oslo og han påtreffes ofte med stor stand på platemesser rundt om.

Teddyboy i London
Hva fikk deg til å begynne som disc jockey og hvor var første jobben?
– Fikk inspirasjon første gang jeg var i England sommeren 1972 for å se Chuck Berry, Jerry Lee, Bill Haley, Little Richard, Bo Diddley m.fl. på the London Rock'n'Roll Show som samlet 60 000 mennesker på Wembley Stadium. Kvelden før var vi på en rock'n'roll-klubb i sør-London og så et middelmådig band som het Bishop's Big Boppers. Men der var også DJ'en Tongue Tied Danny, en kortvokst teddyboy som spilte glimrende rock'n'roll-skiver og på dansegulvet befant det seg et dusin teds i fullt utstyr som boppet til platene hans.

Ble tent på teddyboy-miljøet i London og var der cirka 40 ganger på 70-tallet. Vanket på klubber som The Black Raven og The Royalty og ble kjent med de ledende DJ'ene i disse miljøene. Allerede i august '72 kjøpte jeg en pent brukt drape (lang dressjakke ofte brukt av teddyboys, red.anm) av teddyboy-kongen Sunglasses Ron og blå, semska traktorsko.

Tidlig på høsten 1972 leide jeg den lokale fritidsklubben i Ski sammen med en kompis, og hang opp plakater over hele Follo om rock'n'roll-kveld. Det kom masse folk, og flere jobber fulgte. Året etter åpnet jeg den første klubben for 50's rock'n'roll i Oslo – hvertfall siden den originale rock'n'roll-perioden. Gjennom hele 70- og 80-tallet var det som regel ukentlig rock'n'roll-klubb i Oslo, i enkelte perioder flere, og ofte var det jeg som var DJ. Steder som Malla (nå Bohemen), hvor det hele startet, Gamlebyens Gjestgiveri (nå Oslo Spiseforretning), Busy Butler, Det Gyldne Skjold på Bjerke, Spotlight på Pilen, Soria Moria, Ridderhallen, Expressen, Borgens Kro (nå Gloria Flames), Stratos og Guldfisken bør nevnes i denne forbindelse. Allerede på 70-tallet begynte det å komme DJ-jobber utenom rock'n'roll-miljøene, og særlig ble det mye jobber for swingdansklubbene som dukket opp på 80-tallet, noe jeg gjør ennå. Faktisk er det den type jobb jeg liker best, for det er ingenting som er så tilfredsstillende for en DJ som at folk danser til musikken selv om de egentlig er for slitne til å danse.

Allsidig repertoar
– Opp gjennom årene har jeg spilt for alt fra bikere til politiske ledere (bl.a. hatt to statsministere, Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik, på gulvet), og selv om jeg har kjørt både countrykvelder, blueskvelder og 60-70-talls-diskotek, så er det rock'n'roll det har blitt mest av. Mange forventer seg også det når jeg kommer, og det er jeg selvfølgelig glad for. I USA kalles jo folk som spiller plater på radio for DJ's, og jeg ser vel på min radiokarriere, som strakk seg i 30 år fra 1972, som en del av min DJ-virksomhet. Særlig suksessen med "Skeive Skiver" som startet opp på NRK i 1981, og som seinere fortsatte på P4, hadde mye å si.
Hvilken plate eller artist har du spilt mest?
– Jeg kan ikke si helt sikkert hvilken låt jeg har spilt mest, men tipper det er "Return To Sender" med Elvis. I hvert fall er jeg sikker på at Elvis er den mest spilte artisten, både på radio og "live", men jeg har også spilt mye Jerry Lee Lewis, Fats Domino, Bill Haley, Big Joe Turner, Ruth Brown, Ray Campi og nyere artister som Robert Gordon, Teencats, Johnny and The Roccos, Delbert McClinton og mange, mange andre.

For egen del kan undertegnede tilføye at det er en fornøyelse å være i salen når Rune Halland snurrer skiver. Han serverer ofte korte og informative presentasjoner i mikrofon av neste plate og har en rutinert evne til å sette på låta som treffer stemningen i salen dønn på kornet. Gratulerer med de første 35 åra.

Sagt om Rune Halland:

Steinar "Razorback" Kallander
(promotor, DJ, ildsjel):
Rune er Norges svar på Alan Freed. Han sto klar med et helt rock’n’roll-apparat da jeg som 15-åring i 1981 så lyset og Stray Cats slo ned som en bombe i hue mitt. Med sin platesnurring og sine rock’n’roll-klubber, platesalg, radioprogram og oppstart av ROCK, la han grunnlaget for at jeg, og mange med meg, eksisterer i rockabilly-miljøet i Oslo.

Vidar Lønn-Arnesen
(NRK-legende):
Rune Halland har gjennom 35 år vært et unikum for rock'n'roll. Med sin store fagkunnskap om musikkformen, artistene og sangene, har han i alle år gitt nyttig infomasjon i radio og aviser. Plater og fakta fra CD-serien "Skeive skiver" har jeg ofte brukt i "Alle tiders blinkskudd" og andre radioprogram.

Vigdis Schelbred og Jon Olsen
(driver danseklubben Swingkråkene i Moss):
Vi har kjent Rune i ca 16 år og har handlet MASSE god swing og blues, rock'n'roll og rockabilly hos ham opp gjennom årene, både til oss selv og til "Swingkråkene"s musikksamling. For oss er Rune en dyktig DJ og en meget sympatisk og hyggelig venn.

Frank Reiten
(drivkraft på Wild Bunch Rock’n’Roll Club):
Først og fremst har Rune Halland og Cruisin' Records vært leverandør av musikk til meg opp igjennom årene. Hørte også på ”Skeive Skiver" på radio, et program jeg savner - mer rock’n’roll på riksdekkende radio! Ellers er Rune en av de få DJ'ene som prater og forteller litt om låtene han spiller, noe som er et stort pluss.

Willy B
(forfatter, skribent, platesamler, fuzzgitarist):
Rune har jo enorm peil, er en hyggelig fyr og 60-70 prosent av Chet Atkins-samlinga mi kommer fra Cruisin' Records. Han går ikke av veien for å skaffe ting som egentlig ligger utenfor området, som obskure bokser med Family, og sist, men ikke minst, John Mayall.

Tor Arne Petzold
(platedirektør Flipside Records, tidligere redaktør i ROCK):
Jeg vanka på ”Pilen" og gamle "Spotlight" i Oslo på slutten av 70-tallet. Rune var DJ og med det hovedansvarlig for å frelse meg. Amen.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i avisa Backstage