Ray Campi: "The Rollin’ Rock Recordings Vol. 1" Part Records * * * * Dette er Ray Campis to første album på Rollin’ Rock Records, rockabillyentusiast Ronny Weisers plateselskap i Los Angeles. "Rockabilly Rebel" kom i 1974 og "Rockabilly Rocket" i 1977. Særlig førstnevnte har i ettertid fått mye av æren for å ha dratt i gang rockabilly-revivalen særlig England opplevde på 70-tallet. Platene er spilt inn hjemme hos Ronny Weiser og Campi spiller de aller fleste instrumentene. (Weiser spilte også inn artister – ofte med hjelp av Campi – som Mac Curtis, The Chop Tops, Johnny Carroll, Jack Waukeen Cochran, Johnny Legend, Gene Vincent (det siste opptaket som ble gjort av han) og The Blasters i tillegg til å gjennutgi plater fra 50-tallet.) "Rockabilly Rebel" inneholder elleve låter med pur rockabilly og én mer bluesete låt. Platen holder godt også i 2013 med tittelkuttet og Tommy Scotts "Rockin’ And Rollin’ Towards Tennessee" som de aller beste. Den største forskjellen til andreplaten "Rockabilly Rocket" er at den er i stereo og at Ray Campi har kjøpt seg ståbass. Men den er ikke like musikalsk helstøpt. Her er mest rockabilly, men også et par kjedelige ballader og en jungelrytme-låt som ikke helt har tålt tidens tann. Men at dette historisk sett er viktige utgivelser er et faktum og i coveret får vi historier fra både Ronny Weiser og Ray Campi sjøl, i tillegg til Wild Bob Burgos, Rip Masters og gitaristen Mario Cobos, som har spilt mye med Campi i tillegg til i grupper som Nu Niles, Mambo Jambo og Lazy Jumpers. Særlig Ronny Weisers skriv om hvordan han i 1971 klarte å spore opp Ray Campi og hvordan de ble kjent, er fornøyelig lesing. Ray Campi er i dag 79 år og fortsatt aktiv. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2013

Various: "Born To Be Wild: The Country & Rockabilly Roots Of Ray Campi" El Toro Records * * * * * Tidligere i denne serien har ROCK anmeldt "Please, Give me Something: The Roots Of the Stray Cats" og nå er turen kommet til Ray Campis røtter. Campi har holdt på siden rockabilly-tidenes morgen. Han lagde sin første plate i 1951 og han holder det fortsatt gående. Campi har aldri vært kjent utenfor en snever rockabillykrets hjemme i USA, men takket være populariteten hans i Europa og Japan har han opp gjennom karrieren fått en omfattende katalog. Ray Campis varemerke er ståbassen, som han på scenen ofte står og balanserer på, han er en levende påminnelse om energien og vitaliteten i 50-tallets rockabilly, country boogie og swing – den amerikanske musikkens DNA – som på denne samlingen feirer Ray Campis røtter. Platen teller hele 33 låter, både kjent og ukjent. Sleepy LaBeef's "All the Time", Merle Travis' "Sweet Temptation", The Delmore Brothers' "I Let the Freight Train Carry Me On", Elvis Presleys "My Baby Left Me", Johnny Hortons "The Wild One" og Corky Jones’ (Buck Owens) "Hot Dog", er noen eksempler. Variert og flott og mange av dem er å finne i Campis konsertrepertoar. Som Ray Campi skriver i coveret: – Denne samlingen inneholder artister og originalinnspillinger som påvirket meg da jeg var ung og som gjør at jeg fortsatt holder på. Ikke minst er her mange låter som inspirerte lange innspillingsdager og -netter sammen med min gode venn Ronny Weiser som startet Rollin’ Rock Records og med det gjorde en stor innsats for å revitalisere rockabilly-musikken på 70- og 80-tallet. Det 20-siders coverhefte inneholder mange historier, bilder, flyers og platecovre, og Ray Campi husker som det var i går at han som 18-åring i Austin i 1952 ble invitert opp på scenen av Merle Travis som var på turné med Joe Maphis. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2011

Ray Campi & The Snappers - The Road To Rockabilly 1951-1958 Enviken Records Ray Campi ble født i New York i 1934 og familien flyttet til Austin, Texas da han var ti år gammel. Ray startet sin karriere allerede i 1951 og han er fortsatt aktiv. Så sent som i juni gjorde han to konserter i Sverige og det er på svenske Enviken Records denne CD´en er utgitt. 13 av låtene er spillt inn i perioden 1956-58 for forskjellige selskaper, men ble samlet på LP av Rollin´ Rock Records i 1971. LP´en gjorde sitt til at Ray Campi fikk legende-status i rockabilly-miljøet. Alt i alt har Ray medvirket på et 50-talls utgivelser, og det kommer stadig nye skiver med mannen. For de fleste er vel Ray kjent som kontrabassist, men på 50-tallet holdt han seg til gitaren. Seks av albumets låter er fra 1951, og er ikke tidligere utgitt og stammer fra Rays første besøk i studio. Det dreier som om relativt enkle country-låter. I stil kan de plasseres et sted mellom Bob Wills og Hank Williams, uten at de kvalitetsmessig er på nivå med disse. Dette er da også noe Ray Campi selv innrømmer i heftet som følger med skiva. De resterende låtene er en miks av rock’n’roll og rockabilly. Personlig liker jeg låtene Ray gjorde for Rollin´ Rock på 70- og 80-tallet bedre, men det er en del perler her også. "Caterpillar" er jo helt suveren, men låter som "Play It Cool", "Give That Love To Me" og "It Ain´t Me" lar seg også absolutt høre. Chuck Berrys "You Can´t Catch Me" med frenetisk slapping forsvarer også sin plass på samlingen. Skulle gjerne hatt mer info om datoer, studio o.l., her bør Enviken myse mot Bear Family Records. Et par feil på coveret ("Livin´On Love" er oppført som "Livin´ On Louie") trekker også ned, men alt i alt en hyggelig utgivelse dette. Liker du Ray Campi og 50´s rock’n’roll/rockabilly/hillbilly synes jeg du skal unne deg et eksemplar av "The Road To Rockabilly", men noen essensiell skive er det vel strengt tatt ikke. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2003