Stray Cats: "Live At Montreux 1981" – dvd Eagle Vision * * * * * * Da Stray Cats rullet inn i Montreux i 1981 (de spilte i Oslo 9. april samme år), seks måneder etter at debutalbumet "Stray Cats" var kommet (kom i februar) og med tre hitsingler i lomma, "Rock This Town," "Stray Cat Strut" og "Runaway Boys", var de et punkentusiastisk rockabillytog som på egenhånd hadde gjennopplivet og restaurert ekte, rå rockabilly og brakt den helt i forkant av moderne popmusikk. Gjennom 80 minutter og 15 låter får vi her gjennoppfrisket hva det var som gjorde at mange av oss fikk øya opp for hvor tøft, virilt, ekte, primitivt og ærlig rockabilly kan være. I 1981 var Stray Cats unge gutter – Brian Setzer, 22, Slim Jim Phantom, 20, og Lee Rocker, 20 – og slik opptrer de også. Dette er primitivt, få tatoveringer, Setzer har Vox-gitarforsterker, det svinger som om det stod om livet, Setzer er pin-up pen, gitarspillet er mer primitivt (hvis vi kan snakke slik om Setzer), i 1981 var dette helt nytt (lyden og utseende på den tøffe ståbassen var det mange som opplevde for første gang), det er ingen fettsleiker foran scenen, og Slim Jim er skikkelig energisk på trommene. Den seige og rå versjonen av "Ubangi Stomp" er eksempel på hvordan Stray Cats gjorde 50-tallsrocken stuerein også hos punkerne. The Clash hadde for lengst skjønt det, men punkfansen forbandt likevel ikke "Brand New Cadillac" med 50-tallet. Og på "Storm The Embassy" ligner Stray Cats ganske mye på Clash. "Fishnet Stockings" framføres i frenetisk hastighet, Lee Rocker har kastet skjorta og slår vindmølle på bassen i beste Pete Townshend-stil. Saker! Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Various: "Please, Give me Something: The Roots Of the Stray Cats" El Toro Records * * * * * * Stray Cats stormtok de britiske hitlistene i 1981 med det selvtitulerte debutalbumet (nummer 24 på VG-lista), deres mestselgende noensinne, og for alle var dette noe nytt og friskt, alle unntatt rockabillyfansen fra noen-og-tjue år tidligere. De visste at Stray Cats stjal rått fra en lang tradisjon av country- og rockabilly-musikk. Ikke noe nytt i det, historien er full av lignende tilfeller. The Rolling Stones, Eric Clapton, Led Zeppelin etc har ofte lånt akkordprogresjoner, riff og tekster fra sine helter. Og det er ingenting galt med det, men original-fans og purister liker å ha riktig kreditering ved siden av hver sang og det er noe som ikke alltid har blitt ivaretatt, heller ikke av Stray Cats i de tidlige dagene. For å bøte på dette har El Toro gitt ut "Please, Give Me Something", en samling med 28 låter, originaler til noen velkjente låter fra Stray Cats’ repertoar, eller låter man tydelig hører har inspirert tilblivelsen av enkelte Stray Cats-låter. Eksempelvis The Nomads’ "Icky Poo" og Lonesome Lees "Lonely Travelin’" (begge for "Stray Cat Strut"), Lew Williams’ "Bop Bop Ba Doo Bop" (for "Fishnet Stockings"), Roy Montrels "That Mellow Saxophone" (for "Wild Saxophone") eller Chet Atkins’ "Hidden Charms" (for "Chet Ditty"). Og med originalversjoner av "Somethin’ Else" (Eddie Cochran), "Double Talking Baby" (Gene Vincent), "Rock Therapy" (The Rock’n’Roll Trio), "Mystery Train" (Elvis Presley) eller "Slip, Slip, Slippin’ In" (Eddie Bond) gir denne samlingen et fint overblikk over hva som har inspirert og delvis formet verdens viktigste og beste rockabilly-band de siste 30 årene. "Please, Give me Something" leveres med et velskrevet og informativt coverhefte – intervju med Setzer fra BBC i 1981 med kritiske spørsmål om originaliten i for eksempel "Stray Cat Strut" – med analyser over Stray Cats’ originaler ("originaler") og hvordan Brian Setzer, Leon Drucker (Lee Rocker) og Jim McDonnell (Slim Jim Phantom) utviklet låtskrivinga i mer original retning, særlig fra 1986-albumet "Rock Therapy". Stray Cats-samlingen er ikke komplett uten denne. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010

Tilbake til anmeldelser 2008

Stray Cats: "Rumble in Brixton" (dvd) Surfdog Records * * * * * * Det var med skrekkblandet fryd jeg satte meg i godstolen og dytta dvd'n i spilleren. Så mye glede som dette bandet har gitt meg, var det mye som stod på spill. Brian Setzer og undertegnede er sirka like gamle og de siste 25 årene har jeg mange ganger følt at han har levd ut mine drømmer. En profesjonell dvd inneholder så mye og jeg var i tvil om hvor jeg skulle starte. Det naturlige er å gå rett på konserten, som jo er hovedgreia, men da jeg så menyen begynte jeg å tenke. Kanskje avdelingen med klipp fra tidlig i karrieren var lurt å starte med og så gå videre til avdelingen med bak-scenen-klipp, øving og lydprøver slik at jeg liksom fikk være med på forberedelsene før det braker løs? Godt tenkt, Dag. Stray Cats startet opp på Long Island i New York i 1979 som et resultat av tre kameraters interesse for rockabilly og rock'n'roll slik den ble framført og hørtes ut på 50-tallet. Og til å begynne med besto repertoaret av drøssevis med Eddie Cochran og Gene Vincent låter. Gutta trålet second-hand butikker overalt hvor de kom og dresset seg opp i det de fant av kule klær. Resultatet ble selvsagt at ingen andre så ut som Stray Cats og det var ikke bare de gedigne hårsveisene sin skyld. Og det er på mange måter et uskyldig band med ungdommelig pågangsmot med god gli på vei opp som dominerer denne delen av dvd'n. Å duamei så unge og uskyldige de var tidlig på 80- tallet. Stray Cats ble første gang oppløst i 1984 og har vært gjenforent nå og da siden uten at det vel har vært like helhjertet hver gang. Gjenforeningen tidlig på 90-tallet var nok seriøst ment med nytt studioalbum og det hele, men det varte ikke lenge. Bandet ble gjenforent på nytt til Hootenanny festivalen i Hidden Valley, Irvine, California, 5. juli 2003 og det var kanskje da planene ble født for en ordentlig Europaturné i 2004. Da ble det jo markering av bandets 25-årsjubileum i tillegg til at det var 50 år siden både "Rock Around The Clock" og "That's Allright" ble spilt inn. Forventningene foran turneen var store og Setzers plateselskap, Surfdog Records, slo på stortromma og ga ut en cd fra hver av de 17 konsertene i tillegg til denne dvd’n. I bak-scenen-menyen får vi være med på turnéforberedelsene med øving i Los Angeles og backstage flere steder, i tillegg til korte intervjuer. Lee Rocker demonstrerer og tester en ny bass han har fått. Han virker veldig fornøyd og instrumentet brukes på et par låter på selve konserten. Og gutta er noen ordentlige jålekopper; det er mange som skal hjelpe til når Setzer setter klistremerker på gitaren. Det er selvsagt interessant å være med bandet i studio. Stray Cats spilte inn én ny låt før denne turnéen (den første nye på 13 år), "Mystery Train Kept A Rollin’", en hyllestlåt til alle legendene og forbildene fra 50-tallet, en gyngende og ganske tradisjonell rockabillylåt, Stray Cats style. Stray Cats er en sympatisk gjeng og selv om det er klart at Setzer er sjefen, har bandet en god tone seg imellom og stemningen i studio er konsentrert og avslappet - forøvrig ikke en sigarett eller ølflaske og se. Det var i England det startet ordentlig for Stray Cats og det er naturlig at jubileumsturneen ble lagt til Europa. Lyden er eksellent og denne lytteren anbefaler fullt volum. Det er en strålende mottakelse Stray Cats får i Brixton Academy, der konserten er hentet fra. Salen er sardinpakket og publikum er i ekstase - i ekstase! Selv om det er lenge siden punken rystet verden og satte sitt preg også på Stray Cats, så er bandet vitale som aldri før. Slim Jim Phantom og Lee Rocker er kanskje ikke like teknisk brilliante som Bernie Dresel og Mark W Winchester var i Brian Setzer '68 Comeback Special, men de ser mye tøffere ut og de middelaldrende herrene leverer her kanskje verdens beste rockabillykomp og med en av verdens beste gitarister, uansett sjanger, i front kan det ikke gå galt. Gutta spiller innimellom fortere enn noen gang og det blir ikke akkurat mindre rock'n'roll av det. Verdens suverent beste rockabillyband med det suverent beste låtrepertoaret leverer fortsatt varene og selv om turneen var en engangsforeteelse, skal Stray Cats ha tusen takk for denne dvd’n som vi kan plukke fram når absistensen etter de omstreifende kattene blir for hard. Og er du bare bitte litt interessert i gitarspelling eller jævlig interessert i gitarspelling er her "et og annet" triks å hente. Dag Bøgeberg