A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




HVEM: Slim Jim Phantom Trio + Built For Speed
HVOR: Wild Bunch Rock’n’Roll Club, Kambo
NÅR: 14. april 2006



Knall konsert fra Built For Speed.



THE SNARE-DRUM KING: Slim Jim Phantom er den suverent største stjerna som har spilt på Wild Bunch Rock'n'Roll Club.

"An explosive roots-rock super group" heter det i reklamen på Slim Jim Phantoms webside om bandet som skulle opptre på Wild Bunch langfredag. Rockabillyikonet Slim Jim sjøl var det store trekkplasteret, men rockabillygitarfantomet Darrel Higham gledet vi oss også til å se igjen, etter oppvisningen han ga på festivalen i august i fjor. Som bassist hadde de hyret inn nederlandske Huibert Moor som til daglig slapper bassen i Ragtime Wranglers blant annet.

Men først var det oppvarming med Built For Speed. Et fullsatt Wild Bunch tok godt imot Elverums- og Dokkakara som for n’te gang spilte på klubben. Et velkjent repertoar satte det forventningsfulle publikummet i den rette stemningen før supergruppas konsert. Det unge trommetalentet, Andreas Reiten Westhagen, er i ferd med å slå ut i full blomst. I tillegg til å ha full kontroll på teknikken er det nå gruv og det å piske låtene framover som gjelder. Resultatet er selvfølgelig at Built For Speed svinger som aldri før og reklameslagordet "the best norwegian rockabilly trio" er snart ikke noe å diskutere. "Women All Over The Place" og "We’re Gonna Have a Party" fra Nasty-albumet, og "What’s Wrong Now" og "Gretschoholic" fra siste skiva, er høydepunkter i konsertsettet. Og med Anders Westhagens utsøkte gitarakrobatikk og slapbassist Ole J Evensen godt framme i lydbildet (honnør til lydmannen), var dette kanskje den beste konserten jeg har overvært med Built For Speed.

Slim Jim Phantom er tynn som en strek, godt sminka, og til litt avventende applaus dras konserten i gang med Stray Cats’ "Rumble In Brighton" og med Slim Jim sjøl som hovedvokalist. Fyren har ingen stor stemme og heldigvis var det Darrel Higham som, med ett unntak, tok seg av synginga resten av kvelden og mange Stray Cats-låter ble også framført. Ingen tvil om at det var Slim Jim som var stjerna, men det var Higham som stod for det musikalske, for å si det sånn. Higham minner ofte om en ung Elvis i måten å røre seg på, særlig når han synger, og "Who Slapped John?" satt som ei kule. Higham er kjent som en stor Eddie Cochran-tolker og "Twenty Flight Rock" kunne like gjerne vært Cochran sjøl. "Boppin’ the Blues" satt bra og "Burning Love" var knallbra og sendte tankene til våre egne Twang Gang.

Vi er mange som har diskutert og sammenlignet gitaristene Darrel Higham og Brian Setzer og når Higham framfører låter vi kjenner ut og inn med Setzer var det vanskelig å la være også denne gang. Og nå er jeg ikke lenger i tvil (subjektivt selvsagt): Brian Setzer er råere, mer virtuos og har et større register å spille på enn Darrel Higham.

Smakebiter fra cd’n "Kat Men", som Slim Jim og Higham spilte inn tidligere i år, ble også framført. Der har Higham skrevet seks av sporene, og det låt typisk Darrel Higham. Stray Cats’ mest kjente låt, "Rock This Town", ble sunget av Slim Jim og det blir litt som når Keith skal synge en låt i en Rolling Stones konsert, litt nedtur og litt kult. Dette var siste låta i det ordinære settet, men et sultent påskeferiepublikum ville selvsagt ikke slippe stjernene så lett. Velkjente "Stray Cat Strut" smøg seg slepent ut fra scenen og publikum ooooet med på den kjente melodilinja. Darrel Higham misset på et av Setzers mest kjente mellomspill og avslørte at dette ikke var hans låt. Higham visste selvsagt at han hadde all oppmerksomhet og at publikum unisont tenkte tanken om at Setzer er bedre til å spille gitar (og mellomspillet er vanskelig), men alle kan misse og Higham tok det med godt humør og med glimt i øyet spilte han nedgangen etter at låta var ferdig. Med en rask versjon av "Tear It Up" (Burnette-trio) og en heseblesende utgave av Eddie Cochrans "C’mon Everybody", som turneen er oppkalt etter og også finnes på gruppas plate, var konserten over.

Slim JIm Phantom er ingen stor trommeslager og som Built For Speed- gitarist Anders Westhagen greit oppsummerte: - Det er omtrent som Darrel Higham & The Enforcers, men med en litt dårligere trommis.

Roadie og t-skjorteselger "Body" hadde vært på veien med Slim Jim i fem uker og omtalte stjerna som en av de realeste og vennligste personene han har møtt i sin karriere som roadie, dog var det visst litt jobb med at Slim Jim ofte rotet bort og glemte igjen klærne sine (!)…

PS: Slim Jim Phantom Trio spilte inn plata "Kat Men" i januar. Skiva selges kun på konserter og fra Slim Jims webside. Det 12-spors albumet er spilt inn i Los Angeles, i RedRum Studioet til Guns N’ Roses gitaristen Gilby Clarke, som også har produsert. Og med Clarke bak spakene er gitarlyden aningen mer fuzza/heavy enn vi er vant til fra Darrel Higham. Higham har skrevet seks helt greie rockabillylåter og ellers er her seks ganske kjente coverlåter - "Domino" (Orbison) og "Big River" (Cash) bl.a.

Dag Bøgeberg - tekst og foto