A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




Buddy Holly & The Crickets i studioet til Norman Petty. Fra venstre Heine Totland (Buddy Holly), Torbjørn Alsos Raae (Tommy Allsup), Børre Flyen (Jerry Allison) og Roger Allan Ivin (Joe B. Mauldin) (Ivin er til daglig i Green Granadas) (Foto: 3 Sagas/Gisle Bjørneby)

HVA: The Buddy Holly Musical
HVOR: Folketeatret, Oslo
NÅR: Fredag 8. oktober 2010


På Folketeatret i Oslo spilles for tiden forestillingen The Buddy Holly Musical. En gjeng glimrende musikere og noen skuespillere tar for seg historien om Buddy Holly fra countrytiden hjemme i Lubbock, Texas, via kontrakten med Decca og innspillingene i Nashville der Holly, spilt av Heine Totland, kommer i klammeri med produsenten som instruerer Holly og The Crickets til å skulle spille country mens Holly heller vil spille den nye musikken, rock’n’roll. Frustrert tilbake i Lubbock introduseres Holly for produsenten Norman Petty. Buddy Holly og The Crickets får her spille inn det de vil og hitsene strømmer på.


Det hele arter seg på mange måter som en konsert med innlagte monologer for å illustrere historien. Forestillingen er delt i to med 20 minutters pause etter at Holly bryter med The Crickets og drar til New York. I siste del er Buddy Holly blitt stjerne, har giftet seg med Maria Elena Santiago (Ingeborg Sundrehagen Raustøl) og det er Winter Dance Party-turneen og den aller siste konserten på Surf Ballroom i Clear Lake, Iowa, 2. februar 1959 det dreier seg om. Big Bopper (Trond Fausa Aurvåg), "Chantilly Lace", og Ritchie Valens (Marvin Amoroso), "La Bamba", er også fint med. Konserten stopper plutselig og lyset slukkes i salen før en gråtkvalt radiostemme forkynner at flyet med de tre stjernene Holly, Bopper og Valens har styrtet på vei fra Clear Lake til Fargo, North Dakota. ("Ukas bilde" 2009, uke 6.)

I drøyt to timer underholdes vi av et glimrende Buddy Holly tribute band som har studert og kopiert de folkekjære låtene til minste detalj. Det rocker som bare rakkern og der vi satt, på andre rad, var lyden utmerket. Skal du på bare én musikal i ditt liv er dette en klar kandidat.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2010


Winter Dance Party: "50th Anniversary Special - The Day The Music Died"

El Toro Records

* * * * *


3. februar 1959 var en trist morgen for rock’n’roll. "The Day The Music Died" står igjen som en fellesbetegnelse for flykrasjet der rockens store legender Buddy Holly, Ritchie Valens og Big Bopper omkom.

Som en markering av 50-års dagen for denne tragiske ulykken, kommer nå denne samle-cd’n med 27 spor fra disse tre ikonene.

Det første som slår meg, er hvor friskt dette låter over 50 år etter. Buddy Holly var jo kjent for å være en perfeksjonist i studio, men også de andre artistenes sanger høres overraskende bra ut etter så lang tid. Og jeg kan ikke nekte for at jeg alltid blir i godt humør av Big Boppers morsomme innfall og tidvis sprø tekster.

Her får man både de fleste kjente låtene, men også de mer ukjente sangene i god blanding, og det låter til tider alldeles nydelig. Jeg blir igjen minnet på hvor bra en sang kan låte med gode musikere som faktisk spiller sammen i studio. Det er en helt spesiell nerve og feeling i disse låtene som gradvis har forsvunnet med bedre studioutstyr og utvidede flersporsopptak.

Albumet blir en slags forsmak på store musikalske karrierer som aldri kom. Selv om både Buddy Holly og Ritchie Valens hadde noen store hits før ulykken, vitner denne platen mer om hva vi hadde i vente av gode låter hvis disse artistene hadde fått leve lenger. Og den gir også velfortjent honnør til den minst kjente av trioen, nemlig Big Bopper, som aldri fikk den anerkjennelsen han fortjente mens han levde.

Coveret er meget informativt om alle artistene og om ulykken, så dette er enda en god grunn til å avfeie den fysiske platens død. Dette er et gjennomført vitnesbyrd som du ikke kan laste ned i samme form fra Pirate Bay.

Roy Botten


Tilbake til anmeldelser 2009


Buddy Holly and the Crickets: "The Definitive Story" dvd

Universal

* * * * *


Buddy Holly er kanskje den mest utypiske legenden fra 1950-tallets rock’n’roll. Han fikk sin bunke med hits og han oppnådde å bli stjerne, men hans påvirkning på rocken kan vanskelig overvurderes og overgår langt antall solgte plater eller spesielle låter som han skrev og spilte inn. Holly var unik, mannens legendestatus og innvirkning på populærmusikken blir enda mer imponerende når vi vet at karrieren etter at han slo gjennom ikke varte i mer enn omtrent 18 måneder. For som alle vet, flyet med Buddy Holly, Ritchie Valens og The Big Bopper krasjet om morgenen 3. februar 1959 på vei fra Clear Lake, IA, og alle omkommer.

Det er begrenset hva som ble tatt opp og ikke minst bevart av liveopptak med Buddy Holly & the Crickets og denne dvd’n inneholder kun tre, alle fra Ed Sullivan Show. Disse har vi sett før, så desto mer interessant er alle intervjuene med de jordnære menneskene som kjente Buddy Holly. Bl.a. Peggy Sue Gerron som den berømte sangen er oppkalt etter. Artig er også historien til the Crickets-trommis Jerry Allison. Buddy og Jerry møttes allerede på ungdomskolen og de ble bestevenner. Jerry forteller om da han og Holly backet George Jones, Cowboy Copas, Hank Locklin, Justin Tubb og Jim Reeves lenge før the Crickets ble dannet. De spilte også mange egne jobber, med kun Jerry som spilte trommer og Holly på gitar og sang.

Musikken forandret seg radikalt for Buddy Holly i januar 1955 da Elvis Presley opptrådte på Cotton Club og Fair Park Coliseum i Hollys hjemby Lubbock og låtskrivingen til Holly tok en ny vending etter det. Buddy Holly skrev opprinnelig etternavnet med e, som i Holley, men Decca Records stavet navnet feil i kontrakten han etter hvert fikk, noe Holly syntes så kult ut. "Blue Days Black Nights"/"Love Me" ble Hollys første singel. Ifølge gitaristen Sonny Curtis, som spiller på denne plata, er dette den første innspilllingen noensinne gjort med en Fender Stratocaster. Singelen ble en lokal hit i Lubbock.

Hollys popularitet vokste etter hvert ut over Lubbocks grenser, og det ble stor ståhei i den konservative lille Texas-byen da Jerry Lee Lewis gifta seg med sin 13-år gamle kusine. For alle i byen visste jo at Buddy Holly kjente Jerry Lee godt etter lange turneer med the Killer på vestkysten og hva kunne ikke deres egen unge gutt finne på der ute i den ville rock’n’roll verdenen.

Dette og mye mer får du vite i denne svært interesseante og lærerike dvd’n. I tillegg ligger det med en cd med 20 av Buddy Hollys mest kjente låter.

Dag Bøgeberg


Buddy Holly: "Hollybilly: The Complete 1956 Recordings"

El Toro Records

* * * *


Ifjor kom samlingen "Gotta Roll! The Early Recordings 1949-1955" (Cherry Red/Rev-Ola) som inneholder Buddy Hollys eksisterende demoer fra før han signerte platekontrakt med Decca Records i januar 1956. "Hollybilly" er en slags oppfølger ("slags" fordi dette kommer på et annet selskap og jeg er usikker på om folkene bak har noe med hverandre å gjøre, selv om linernotes er skrevet av samme mann) og inneholder alle overlevende låter Buddy Holly spilte inn i 1956 i sitt første år tilknyttet Decca Records.

Tre innspillingsøkter i Nashville, de første studioøktene i lag med Norman Petty i Clovis, New Mexico, i tillegg til demoer tatt opp hjemme i Lubbock. Buddy Holly hadde på dette tidspunktet opplevd Elvis Presley live og låtskrivingen hans tok en ny vending etter det. Og du skulle ha ganske stort særpreg i 1956 for å skille deg ut. Mye var svært inspirert av Elvis etter det store gjennombruddet han hadde da med "Heartbreak Hotel". Og som vi alle vet, det er ikke vanskelig å høre at det er Buddy Holly når vi setter på en Holly-skive. En del av låtene som er spilt inn i Nashville kunne like gjerne vært spilt inn av Sam Phillips i Sun-studioet. "Midnight Shift", "Baby, Won’t You Come Out Tonight?" og "Blue Days, Black Nights" er tre eksempler på dette. Lyd og bruken av ekko er svært Sun/Elvis-inspirert, men med Hollys særpreg i stort monn.

Vi hører korte konversasjoner i studio før låter telles igang, noen låter starter på nytt og andre steder er det bare fragmenter av låter som presenteres.

Den andre cd’n i dette dobbeltalbumet består av uferdige demoer av tildels kjente låter og er for spesielt interesserte. Her hører vi jammer og Hollys leking med senere klassikere som "Good Rockin’ Tonight", "Bo Diddley", "Blue Suede Shoes" og "Brown-Eyed Handsome Man", for å nevne noen. Coveret inneholder seks sider informative linernotes av Dave Penny.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2007


Buddy Holly: "Gotta Roll! The Early Recordings 1949-1955"

Cherry Red / Rev-Ola

* * * * * *


Buddy Holly, amerikansk sanger og låtskriver, rock’n’roll-pionér og den første som ble innlemmet i Rock & Roll Hall Of Fame i 1986. "Gotta Roll! The Early Recordings 1949-1955" samler for første gang alle - 26 i tallet - mannens eksisterende demoer fra før han signerte sin første kommersielle platekontrakt i januar 1956. Inkludert her er de fire rockabilly-demoene han sendte til Nashville i desember 1955 og som resulterte i kontrakten med Decca, selskapet som stavet navnet hans feil på kontrakten. Buddy Holly skrev opprinnelig etternavnet med e, som i Holley, men han syntes det så kult ut uten e og slik ble det.

Holly spiller rytme-, sologitar og mandolin, han akkompagnerer foruten seg selv, Bob Montgomery, Jack Neal, Sonny Curtis og Ben Hall. Her finner vi de komplette Lubbock og Wichita Falls demoene, laget før innspillinger gjort i Nashville, Clovis og New York, og før Hollys låtskriving tok en ny vending etter å ha opplevd Elvis da denne besøkte Cotton Club og Fair Park Coliseum i Hollys hjemby Lubbock i januar 1955. Dette er før han dannet bandet The Crickets hjemme i Lubbock og som han fikk stor suksess med. Publikummet på en konsert Buddy Holly and The Crickets holdt i England inkluderte John Lennon og Paul McCartney som senere oppga Holly som en av hovedinspirasjonskildene. Til og med navnet The Beatles er inspirert av The Crickets.

Denne samlingen inneholder coverlåter av folk som Bill Monroe, Flatt & Scruggs, Hank Snow og Elvis. "Gotta Get You Near Me Blues", "Down The Line" og "I Wanna Play House With You" (en lett omskriving av "Baby, Let’s Play House"), er klassisk og autentisk countrybilly. Vi får tidlige demoer av låter som Holly senere spilte inn på nytt og fikk kommersiell suksess med. Eksempelvis "Don't Come Back Knockin’", "Love Me", "I Guess I Was Just A Fool" og "Baby, Won't You Come Out Tonight".

"Gotta Roll! The Early Recordings 1949-1955" er en historisk skattekiste når det gjelder å følge utviklingen til denne svært avholdte utøveren. Et vitalt stykke rock’n’roll-historie, nennsomt remastret og vakkert innpakket med bilder av sjeldne memorabilia og omfattende linernotes av Dave Penny (anerkjent skribent med utallige skriverier om musikk hovedsakelig fra 2. verdenskrig til midt på 50-tallet). En super samling for alle rock’n’roll, rockabilly og all rootsmusikk fans.

Dag Bøgeberg