Green Granadas: "Ready, Set, Go!" Moonshine Records * * * Green Granadas’ andre album kommer på deilig, tung vinyl i et nydelig utbrettcover. I platelomma i coveret ligger også en cd med albumet, men med én låt mindre og mye høyere lydnivå. "Ready, Set, Go!" har moderne lyd, er proft framført og forseggjort produsert av Yngve Sætre. De fire gruppemedlemmene bytter på å synge hovedvokal og gir dermed lydbildet en naturlig variasjon. "Ready, Set, Go!" inneholder tolv låter og bare én er cover. Bruce Springsteens "Cover Me" leveres i kjapp rockabillystil med et gitarriff som er veldig likt "My Baby Left Me". En god idé, men resultatet er dessverre litt masete. Resten er sjølkomponert. Med medlemmenes brokete musikalske bakgrunn (vel dokumentert på Wikipedia) er Green Granadas langt fra noen rockabillypurister. Her er "stompete" rock’n’roll med honkete saksofon, tittelkuttet for eksempel, nesten som The Seatsniffers, mens de på "Betty Black" sender tankene til "Rockabilly Rebel" (Matchbox); fengende melodi og det utvikler seg til allsang og fæst-på-lokalet stemning. Her er drivende rockabilly-boogie, tunge Bo Diddley-rytmer, midtempo bluesete rock’n’roll og en lang lighter-ballade. Det som etter hvert slår meg, etter å ha hatt platen i ørene i mange dager, er at jeg begynner å bli litt likeglad, få av låtene fester seg. Jeg er ikke lei platen, men jeg skulle ønske at alle låtene var like originalt fengende som den kjappe, moderne-klassiske rockabilly låta "Iggle Piggle" og den swingete sjølbiografiske "Green Granadas" med de intrikate vendingene og det fengende refrenget. Dette endrer seg forhåpentligvis når jeg nå lar platen hvile og henter den fram igjen om en stund. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2011

Green Granadas: "Slidin’ All Over" Functional Sound * * * Green Granadas har fått mye skryt i et par live-anmeldelser her i ROCK. Dette er debutskiva deres som kom i 2007 - en bedre-sent-enn-aldri-anmeldelse dette altså. Green Granadas åpner platen på samme måte som de ofte gjør på konsertene sine, med klassikeren "Twenty Flight Rock". Dette er jo en låt som "alle" gjør og i så måte er det et litt kjedelig valg, men når kun tre av tolv låter på cd’en er coverlåter kan det tilgis. En tøff versjon er det uansett. Green Granadas er bred benstilling og tøff i trynet rock and roll. Det kan tidvis minne litt om The Tempo Toppers, bare litt hardere og mer vreng på gitaren. Skiva er passe variert, men låtene kan bli litt anonyme. Etter å ha hørt platen noen ganger er det ingen låter som har festet seg skikkelig i hukommelsen. På den andre siden er det heller ingen låter som har utmerket seg i negativ retning. En ting jeg alltid har sans for er å rocke opp låter som i utgangspunktet ikke er så rocka. Green Granadas lykkes i så måte godt i å gjøre Michael Jacksons "Beat It" om til en heidundrende rocker. Låta får virkelig fart på rockefoten og er skivas høydepunkt. Albumet er bra produsert. Gitarene er lagt langt fram i lydbildet, men skiva har likevel et behagelig og balansert lydbilde. "Slidin’ All Over" er produsert og mikset av Fridtjof Nilsen som spilte sammen med Green Granadas' gitarist Jarle Bernhoft i SPAN. Bra produksjon, bra musikere og noen bra låter til tross, "Slidin’ All Over" er ei skive på det jevne og mangler litt særpreg - det blir fort litt kjedelig i lengden. Dette er låter som nok gjør seg bedre i en svett rockeklubb med en øl eller fem innabords enn på sofaen i stua. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2008

Tilbake til anmeldelser 2008

HVEM: Green Granadas HVOR: Madam Felle, Bergen NÅR: 16. og 17. november 2007 Det er flere år siden jeg først hørte om dette bandet gjennom et hefte jeg fant på en bensinstasjon, et hefte for Bremanger Rock Weekend. Om bandet stod blant annet å lese; ”Et fyrverkeri på scenen, og de beskriver sin musikk som en mix av rock’n’roll, rockabilly og swing med enkelte andre innslag, selvtitulert schmellabilly”. De har ikke akkurat spilt hver helg de siste årene, så disse novemberkveldene ble min første sjanse til å oppleve dem live. Debutskiva kom i juli i år, så forventningene mine var egentlig ganske høye. Og for å si det sånn, dette bandet skuffer ikke! Konsertene i Bergen ble akkurat det fyrverkeriet en kunne våge å håpe på, det satt som et skudd fra første skrik (de åpner alltid med coverlåta ”Twenty Flight Rock” med en skikkelig screamin’ intro). Bandet består av fem solide musikere, stående trommis, bord-klatrende bassist (se bildet over) og tre gitarister, selv om lead vokalist Odd-Erik Lothe av og til bytter ut kassegitaren med keyboard. Lothe er også kjent som låtskriver og frontfigur i pop-bandet Fabel, og han er dessuten organist i kult-bandet Finn-Erix fra Radio Røynda på NRK. Noe av det morsomme med Green Granadas er at alle synger. De fem første låtene ble framført av fem forskjellige artister godt innpakket i et fett komp. Gitarist Jarle Bernhoft spilte tidligere i gruppa SPAN, bassist Roger Allan Ivin har traktert bassen i Fabel, og han har dessuten et alias som han pleier ved siden av tilværelsen som rockestjerne, sjekk www.puls.no/13104.html Bandet forøvrig består av gitarist Ståle Søndreål Wick og trommis Inge Willy Hauge. Spredt over det ganske land, Bergen, Trondheim, Sogndal og Oslo, flere av dem familiserte, så kan det bli vanskelig å få tid til spillejobber, men alle var veldig klar på at dette var noe de skulle prioritere framover. For makan til spilleglede og sceneshow skal du lete lenge etter! Madam Felle var i så måte et velegnet lokale, tett og intimt, og med bord tett innpå scenen, bare å klatre rett oppå Og det gjorde de til gangs. Virket som om flere i lokalet ble tatt litt på senga av det de fikk oppleve, de hadde kanskje ventet seg en gjeng med trauste sogndøler ? De spilte gjennom to sett, noen coverlåter, men ingen vi kunne klart oss uten for å si det sånn. "Rockin’ Robin" var kanon-tøff, likeså "Get Rhythm" og "She’s A Wind Up". Versjonen av "Jailhouse Rock" tror jeg neppe noen hadde hørt maken til før, den var gjort om til en ultra-slow og laidback blues! For øvrig nydelig framført av Jarle Bernhoft. De skriver selvsagt også egne låter, som den tøffe "Slidin’ All Over" (Lothe), "Schollbell Is Ringin’" (Ivin), "Top It Up With Sourmix" (Lothe), samt partylåta "Hanky Panky Man" (Wick). Og som Twang Gang har gjort med Europes "The Final Countdown", har Green Granadas tatt for seg Michael Jackson(!) og låta "Beat It". Har alltid hatet disse låtene, men nå har de blitt veldig hørbare Green Granadas er foreløpig relativt ukjent, men jeg håper at ryktebørsen sikrer spillejobbene etter hvert. Sjekk www.myspace.com/greengranadas , lytt på låtene og kjøp skiva. Norge trenger slike partyband, og bandet trenger flere spillejobber. Oslo neste? Thomas Øyen - tekst og foto Tilbake til anmeldelser 2007