Lee Rocker: "Night Train To Memphis" Lee Rocker * * * * Lee Rocker har tatt for seg favorittlåtene sine i rockhistorien og for ørtende gang får vi nye versjoner av "Rockabilly Boogie", "Twenty Flight Rock", "Wild Child", "Honey Don’t" og "That’s All Right Mama". Jeg innrømmer at jeg rynka på nesa da jeg så låtlista, men på forunderlig vis kommer Lee Rocker og bandet hans fra det med all ære. Der det skal rocke, rocker dette skikkelig bra. "Rockabilly Boogie" f.eks. er en av de tøffeste versjonene jeg har hørt og at Rockers slapbass går utapå det meste har vi visst lenge. "Twenty Flight Rock" har herlig driv og vispetrommene ligger nesten foran alt i lydbildet på "Honey Don’t". Tittelkuttet er stilig countrybilly. Tørr slapbass, plukkete Scotty Moore-gitar, banjo og dobro og med gospelfeeling i koringene. "Tear In My Beer" er fin midtempo country med dominerende dobro og banjo mens det smeller godt i bassen, og banjoen får kjørt seg på Stray Cats’ "Built For Speed". Everly Brothers’ "So Sad" og "All I Have To Do Is Dream" har vi liksom "hørt før" og "Wild Child" og "That’s All Right Mama"/"Blue Moon" kunne de latt ligge. Her er én ny Lee Rocker-original. "Slap The Bass" er en rett fram rocker med plenty, ja akkurat, slapbass. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Lee Rocker: "Black Cat Bone" Alligator Records * * * * Lee Rocker er ikke så rockete denne gang og en karakteristikk som roots-pop-a-billy rant meg i hu. Produksjonen er glattere og den markerte forskjellen mellom de to gitaristene Buzz Campbell og Brophy Dale som var så framtredende på "The Curse of Rockabilly" (eller "Racin' With The Devil" som albumet heter i USA) hører vi ikke denne gang. Men her er likevel mye som etter hvert er blitt typisk Lee Rocker. Eksempelvis blandingen av moll- og durakkorder som skaper den lett vemodige og gode stemningen vi etter hvert forbinder med Rockers musikk. Her er 13 låter og to er covers. "Lost Highway" (Leon Payne, gjort av Roy Acuff og Hank Williams bl.a.) er i midtempo rockabillystil med tøffe gitarer, noe det forøvrig er mye av på hele albumet. Ganske kult uten at låta står fram som ekstraordinær. Cover nummer to er Bob Dylans akustiske countrylåt fra "Nashville Skyline", "One More Night", og denne har de gjort til sin egen. Stilig arrangert og reinspikka countryrock. Albumet byr på plenty med låter som vokser godt. "String Bass, Guitar and A Drum" og "The Wall of Death" er umiddelbare favoritter. Sistnevnte byr på duettsang med Rocker og Dale og dette er tøff rock'n'roll-a-billy. Uten å være i nærheten av salgstallene til Brian Setzer har Lee Rocker liksom i det stille stablet en solid solokarriere på beina og en fin rekke med plater har det så langt blitt. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2007

Lee Rocker: "The Curse Of Rockabilly" Hypertension The Art Of Music * * * * * Verdens mest berømte slapbassist har levert sitt kanskje tøffeste album. Rocker holder rockabillyfanen høyt selv om vi også denne gang får innslag av blues og country. Det oser stolthet og selvsikkerhet av Lee Rocker foran det flotte bandet sitt – to gitarister og trommeslager. Buzz Campbell spiller Gretsch og er rockabillygitaristen i laget mens Brophy Dale spiller Fender Telecaster og lirer den ene smekre countryfinta etter den andre. To ganske så forskjellige gitarister som tilfører Lee Rockers musikk bredde og variasjon. I midten pumper Rockers bastante bass ut stødig billybeat. Lee Rockers stemme har tidligere blitt litt ensformig gjennom et helt album, men ikke så denne gangen. Kanskje kan det ha noe med kvaliteten (og variasjonen) på låtene å gjøre som på dette albumet er gjennomgående høy. Rocker har dristet seg til å spille inn Stray Cats-hiten "Rock This Town" som har fått en ny vri i melodilinja. Helt greit og det rocker som bare det. Samme gjelder Carl Perkins’ "Say When". Ellers er her mest originalstoff og countrybilly par excellence får vi i "Texarkana To Panama City", skrevet i lag med gitarist Brophy Dale – skivas beste låt. Dag Bøgeberg

Lee Rocker - The Best Of... Burnin' Love Hypertension The Art Of Music Rating: 9 Verdens mest berømte slapbassist har med sine fire studioalbum og ett livealbum etter at Stray Cats ble oppløst, opparbeidet en solid katalog, og best of-utgivelse nå er helt i orden. The Best Of... Burnin' Love er en fin oppsummering som gjøres ekstra interessant med hele sju tidligere upubliserte innspillinger, og to av dem er live. Blant annet tittelkuttet fra Rockers siste studioalbum, Bulletproof, som rocker som bare det og det er smått fantastisk at Rocker klarer å slappe slik på bassen samtidig som han synger. Videre får vi feiende flotte versjoner av Burnin' Love, som samlingen er oppkalt etter, og Viva Las Vegas. Begge er outtakes fra Bulletproof innspillingene. Et par originaler som ikke fikk plass på Bulletproof er også med og forteller oss at å velge låter som skulle med på det albumet nok ikke var lett. Twangy og energiske Hard Headed Woman for eksempel, hadde vært en av det albumets beste hvis den hadde fått plass. De andre upubliserte låtene er rå og ubehøvla Whiskey River i rockabilly-stil med fengende melodi og rock'n'roll-låta Those Days Are Gone med frenetisk slapping - begge mer enn bra nok for Bulletproof. Ellers er dette en grei samling med låter fra alle platene Rocker har gjort hittil. Utvalget kan alltid diskuteres, personlig syns jeg Screaming Hunger fra No Cats-albumet og Goin' Down Hard fra Atomic Boogie Hour er ganske kjedelig, men bortsett fra det er det ikke noe å si på utvalget. Som bonus på samlingen ligger tre multimediakutt. En slepen nattklubbversjon av Blue Suede Nights og et heltent band leverer en frenetisk Bulletproof og en knall versjon av Evil foran et feststemt publikum og Lee Rocker viser med all mulig tydelighet at han kan stå på egne ben og på ingen måte er avhengig av Brian og Slim Jim. The Best Of... Burnin' Love inneholder 22 låter pluss multimedia-bonus og et 12 siders hefte med en grei gjennomgang av Lee Rockers karriere så langt. Et trygt kjøp dette. Dag Bøgeberg

Tilbake

Lee Rocker - Bulletproof Cargo Records Rating: 8 Slap sjefen fra the Stray Cats er tilbake med ny skive på egenhånd. Mannen er ganske produktiv, og for to år siden kom hans forrige solo raid, "Blue Suede Night". Dette er rockabilly av klasse. Med power ståbass mikset høyt i lydbildet. Lee Rocker på vokal og ståbass har med seg Brophy Dale på gitar/vokal/slide gitar, Tara Novick på gitar/kassegitar og Jimmy Sage på trommer. De 14 låtene er spilt inn i San Diego og Valencia, California. Det som er bra ved å høre Rocker igjen, er at dette er skikkelig trøkk. Her er det både groovy og moody låter. Variasjon med andre ord, og altså full guffe. Derfor scorer han høyt hos meg. Det åpner herlig med "Evil". Tittelsporet "Bulletproof" er også blant de bedre rockerne her. De gjør en god "I'll Cry Instead" - denne Lennon/McCartney låta som så mange rockabilly og psychobilly band covrer. Vi skrur tempoet ned og hører en flott og stemningsfull "Blue Suede Nights". Dette er en god gråte låt om savnet av Elvis. Kan minne litt om Toini & the Tomcats. Eller er det omvendt? En kul stroll leveres med "Upright And Underground" før de rocker bra country style med Johnny Cash "Johnny, Frankie's Man". En god plate. Tuba distribuerer i Norge. Tore Hauge

Tilbake