A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Buzz Campbell & Hot Rod Lincoln: "Runaway Girl"

King Double Bass

* * * *


Buzz Campbell & Hot Rod Lincoln kommer fra San Diego i California, USA. De startet opp i 1993 og dette er gruppas femte album. Bandet ble kåret til beste Roots/Rockabilly/Swing Band ved San Diego Music Awards i 1997 og ble anerkjent i vide kretser. Selveste Brian Setzer skrev låta "Blue Café” spesielt for gruppa og låta endte opp som tittelkuttet på Hot Rod Lincolns andre album som kom i 1998 (låta ble senere spilt inn av Setzer sjøl og dukket opp på ”Ignition!" (2001)). Albumet ble forøvrig produsert av Stray Cats bassmann Lee Rocker (Buzz Campbell sjøl er da også den ene gitaristen i bandet til Lee Rocker). Bandet ble svært etterspurt og var bl.a. i en periode backingband for den anerkjente rockabillysanger innen Josie Kreuzer.

Buzz Campbell & Hot Rod Lincoln er gitar, ståbass og trommer. De er svært gode instrumentalister og alle bidrar på vokal. I tillegg deltar flere gjestemusikere, bl.a. på piano og saksofon. "Runaway Girl" er et variert album som kanskje kan bli litt snilt for enkelte. Sven Ingvars ca "Önskebrunnen" renner denne lytteren i hug et par steder (litt hardt sagt kanskje), men tøff rockabilly med Stray Cats-drag dukker også opp hist og her. Den ene av platas to coverlåter er da også en Stray Cats-låt "18 Miles From Memphis". Countrybilly par eksellens. Flott låt, bra framført og det er selvsagt spennende når de kommer til gitarsoloen, men dette holder alle dager i uka. "Blue Moon Nights" heter cover nummer to og er laget av John Fogerty. En låt som har skreket etter å bli framført av et rockabillyband siden den kom ("Blue Moon Swamp" (1997)) og her får vi den i shufflecountrystil. Gruppa prøver ikke å kopiere originalen og Fogerty nikker nok fornøyd hvis han hører dette. Albumet skilter med mange flotte gitarsoloer og lekre koringer og det svinger kontrollert og godt av bass og trommer. Litt i snilleste laget som sagt, men skiva snurrer ofte i spilleren min.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2007