A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Buck Owens with The Buckaroos, Buddy Alan & The Hagers:
"Live in Scandinavia"

Sundazed Records

* * * * *


Buck Owens’ legendariske livealbum "The Carnegie Hall Concert" fra 1966 var et høydepunkt som fanget Buck and the Buckaroos på høyden av karrieren. Flere konserter ble imidlertid tatt opp, og den sjeldneste utgivelsen av alle er dette albumet som ble tatt opp i Njårdhallen i Oslo i april 1970 og utgitt i kun 2000 eksemplarer. Etter årevis med henvendelser/mas fra bl.a. Rune Halland er endelig albumet gjennutgitt og hele verden får nå mulighet til å høre Buck fra tidlig 70-tall da han så smått var begynt å eksperimentere for å fornye seg mot en mer moderne stil. Illustrerende er The Buckaroos oppvarming med bl.a. to låter fra The Band, "Up On Cripple Creek" og "The Night They Drove Old Dixie Down".

Konserten annonseres av promotor Gunnar Eide – stavet Bide på coveret – og det er et meget entusiastisk publikum som tar imot de amerikanske countrystjernene. Før Buck kommer på har som sagt eminente The Buckaroos med gitaristen Don Rich i spissen varmet opp publikum og også Bucks eldste sønn Buddy Alan og tvillingbrødrene i The Hagers, som på den tiden var stjerner i det amerikanske tv-showet "Hee Haw", har sunget et par låter, bl.a. "Six Days On The Road".

Buck Owens bakte på denne tiden inn hitlåtene sine i medley’s og på platen (jeg vet ikke om hele konserten er med) er det kun "Tall Dark Stranger" og "Johnny B Goode" som framføres i sin helhet, begge med Buddy Alan og The Hagers sammen med Buck på scenen. Buck starter sin del av konserten, til øredøvende jubel, med "Act Naturally"/"Together Again", fortsetter med "Love’s Gonna Live Here"/"Cryin’ Time"/"Sam’s Place", videre med "I’ve Got a Tiger By The Tail"/"Open Up Your Heart" før han runder av sitt eget sett med intstrumentalen "Orange Blossom Special".

Undertegnede kjøpte, elleve år gammel, "The Carnegie Hall Concert" i 1968. Albumet har forsvunnet for lenge siden, men "Live in Scandinavia" høres ut slik jeg husker det. Det kan jo hende at Buck and The Buckaroos i 1970 ikke var like på hugget som i 1966, men et fint gjenhør er det.

I juli 1974 døde Bucks næreste musiker og venn, gitaristen Don Rich i en motorsykkelulykke og piffen gikk ut av Buck Owens. Han ga ut drøssevis av plater, men gløden var borte. I 1988 halte Dwight Yoakam Buck musikalsk på beina igjen, men det er en annen historie. Buck Owens døde i 2006, 77 år gammel.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2008