Smalltown Ramblers: "Too Much Coffee" Flipside Records * * * * Vi har ikke mer enn så vidt fått fordøyd Smalltown Ramblers debutalbum, "Trucks, Trains & Evil Women", så er Oslobandet jammen her med en ny langspiller. Forrige onsdag var det heidundrende slippfest på Mono i Oslo og gutta stilte med spesiallagde kaffekopper (jamfør tittelen på skiva) som publikum fikk i døra etter å ha betalt 50 kroner i inngangspenger. Og gikk du i baren med koppen vanket det gratis kaffe og karsk til en billig penge (sjelden vare både på Mono og for Oslos asfaltrockere). De fleste gjestemusikerne fra platen deltok på konserten og ifølge rapportene bar seansen på scenen like mye preg av fest som konsert. Stor stas, og saksofonist Kjetil Wang var enda høyt oppe da jeg snakket med han utpå ettermiddagen dagen etter. Jeg var til å begynne med skeptisk til at andrealbumet kom allerede nå, men etter mange gjennomhøringer vokser plata ganske mye og selv om det stilmessig er mer variert denne gang (mest på grunn av de mange gjestemusikerne på steelgitar, banjo og diverse blåserinstrumenter bl.a.), så fortsetter "Too Much Coffee" der debuten slapp. Platen varierer fra byksete rockabilly slik vi kjenner Smalltown Ramblers, via bluesete og countryinfisert til bortimot rein bluegrass ("Deep in the Mountain"). Men alt er klart dypt inne i det vi kjenner som Smalltown Ramblers-verdenen. Et par steder burde bandet kanskje benyttet studioets mulighet til pålegg og latt rytmegitaren gå og spilt soloene oppå rytmegitaren. Hist og her faller låtene litt på grunn av dette og særlig soloen på "Pearly Gates" lider. Låta er en av skivas beste, men når soloen kommer så faller låta sammen. "Gambler" er midtempo og bluesete. Låta bryter opp og gir variasjon selv om det er vanskelig å sette fingeren på hva som er anderledes. En fin egenskap for et band. "I Thought I Told You" er i country- og bortimot westernstil og krydres med steelgitar og periodevis tostemt vokal, mens "Safety Instructions" nærmest må klassifiseres som countryrock. Her er mye kassegitar og en forsiktig steelgitar som den fine og lett vemodige melodien lener seg mot. Men for det meste er det den byksete og kjappe rockabillyen vi kjenner fra debutalbumet som gjelder; energisk rytmegitar, honkete saksofon, drivende vispetrommer og energisk vokal. Særpreget til Smalltown Ramblers er tilstede i fullt monn. Skarptromma svinger godt og et par cymbalsplash er det også å høre. For lyttere utenfor den harde kjerne har jeg imidlertid erfart at syns det kan bli litt ensformig i lengden, og til neste gang har vi et lite håp om at Petter Stangjordet har investert i ei basstromme. Dag Bøgeberg

Smalltown Ramblers: "Trucks, Trains & Evil Women" Flipside Records * * * * * Smalltown Ramblers kommer fra Oslo. Første gang vi hørte om dem var da en demo sirkulerte sommeren 2003 og ilddåpen fikk bandet da de varmet opp for danske Taggy Tones på Caven i Oslo i november samme år. Dengang var Smalltown Ramblers en trommeløs trio med den utradisjonelle besetningen gitar, bass og saksofon. Siden da har en skarptrommeslager blitt rekruttert. Etter mye utespilling er Smalltown Ramblers blitt en ettertraktet liveattraksjon og debutalbumet, "Trucks, Trains & Evil Women", foreligger altså nå. Her er 13 egenskrevne låter og to covers som får gjennomgå i Smalltown Ramblers' lett gjennkjennelige rockabillystil. Vi snakker om et band med et helt eget uttrykk og lyden av Smalltown Ramblers ligner ikke på noe annet. Noen av låtene har vært ute på samleplater tidligere, men er spilt inn på nytt her. Det svinger på særegent sett. Vanskelig å sette fingeren på hvorfor, men Smalltown Ramblers har dette mystiske "it" som alle band med et eget uttrykk er i besittelse av og sammen er de bedre enn medlemmene hver for seg sannsynligvis skulle tilsi (gjelder mange gode band). Saksofonen brukes ofte som et rytmeinstrument og gjør at musikken liksom bykser framover. Her er varierte og fengende låter som vokser godt etter gjenntatte lyttinger. Brorparten er i uptempo-gata, men en og annen bluesete variant forekommer. En sterk debut dette og med den liveerfaringen bandet etter hvert har fått/får blir det spennende å se hvor langt dette rekker. Coveret er stilig og websiden er laget over samme lest. Verden venter. (Smalltown Ramblers spiller på festivalen på Wild Bunch R’n’R Club 20. aug og er support for The Meteors på Elm Street i Oslo den 13. okt.) Dag Bøgeberg

The Smalltown Ramblers - Demo Egen The Smaltown Ramblers er en energisk rockabilly trio med en noe uvanlig intrumentering. Vokal/gitar, ståbass og saksofon. Ingen trommer her altså. Gutta er, i samme rekkefølge: Torgeir Forseth, Øyvind Sørensen og Kjetil Wang. Sistnevnte kjent fra Hawaii Go Go’s, The Frank Znort Quartet og TV3s Robinson ekspedisjon. Oslo laget har imidlertid holdt det gående en stund. Allerede sommeren 2003 fikk jeg bandets forrige demo som de hadde spilt inn på Babysteps Productions av Øyvind. Da kalte de seg Small Town Rumblers. De har spilt Caven (som support for Taggy Tones i november) og Elvins Pub og flere jobber er på gang. De fem låtene her er mikset med ståbassen høyt i lydbildet for å kreere en slags perkusjon ut av klikkelyden, i tillegg til bass trøkket. «High Heel Sneakers» starter med fet sax og rumble-gitar. Slap lyden er markant og høy og vokalen kommer inn sterk og litt hickup preget. Tøff og fengende låt. «Little Red Rooster» følger på i samme stil. Det svinger bra. «Gonna Stay» er en roligere låt om bildrømmer og dametrøbbel. «- She packed my bags but I’m gonna stay...». Så får vi «60 Women», en fin rockabilly stroll før demoen avslutter med «Memphis». Temaet er arbeid på jernbanen i det gamle ville vesten. Også denne bra. Se opp for denne trioen i et konsert lokale nær deg. Kontakt: Øyvind Sørensen, tlf 906 22 199. Tore Hauge - tekst og foto

Tilbake

The Small Town Rumblers: Caven, Oslo - lørdag 22. november 2003.