A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




HVEM: The Meteors + support: Smalltown Ramblers
HVOR: Elm Street Rock Café, Oslo
NÅR: 13. oktober 2005



Smalltown Ramblers.


Paul Fenech svetta godt.

Smalltown Ramblers stod for oppvarminga og det var kult å se bandet i en mørk klubb selv om de nok ikke var like tente som på festivalen på Wild Bunch i august. Men samspilte er de, og låter som "Little Red Rooster", "Nobody Knows", "Ruby Tubee" og "Memphis" er blitt favoritter for denne anmelderen. Et par nye låter lover godt videre, men vi savner kanskje mer sprut når sanger og gitarist Torgeir Forseth "drar til" på solopartiene. Likevel en fin supportjobb foran et publikum som helt klart hadde kommet for å oppleve The Meteors.

The Meteors er Englands psychobillyflaggskip. Debutalbumet, "In Heaven", kom i 1981 og gjennombruddet to år senere i form av singelen "Johnny Remember Me", hentet fra albumet "Wreckin’ Crew". Siden har det gått slag i slag med drøssevis av plater og utallige utskiftinger i bandet , men med gitarist og vokalist Paul Fenech som det stødige (!) midtpunkt. Det er lenge siden sist jeg så The Meteors, på Club 7 i Oslo i 1983, og det jeg husker best er superfort, punkete rockabilly og poser med rød væske som ble bitt hull i og så ut som blod som rant ut av kjeften på Fenech.

Vi skriver 2005 og; – Vi håper på bråk, sa psychobilly-veteran-fan Tore Hauge før The Meteors entret scena – og det ble ganske bråkete. Paul Fenech’ raspestemme var inntakt og gitarspellinga var kompromissløs primitiv. – If you like what we play, it's great. If you don't, go and fuck yourself!, var klar melding ut fra Fenech. Et fullpakka Elm Street satte imidlertid stor pris på gjensynet med legendene (selv om ikke mange var gamle nok til å ha vært på Club 7 i '83) og det var et voldsomt liv foran scena.

The Meteors er mestere i psychobilly-faget, og som Paul Fenech skriver på coveret til den nye singelen: – I sold my soul 25 years ago to a demon called Psychobilly and I got all I was promised and more. Det var punkete, primitivt, tøft, kompromissløst og høyt og det var deilig å høre/se en så gjennomført rå og kom-ikke-her framtoning som The Meteors. Vi fikk mange av bandets klassikere framført rått og entusiastisk og ihuga Stones-fans hadde nok fått bakoversveis hvis de hadde hørt versjonen av "Get Off Of My Cloud".

Dag Bøgeberg - tekst og foto