P Paul Fenech: "International Super Bastard" People Like You Records * * * * (*) For åttende gang har P Paul Fenech tatt en avstikker bort fra gruppa si The Meteors – Kings of Psychobilly – og laget soloplate. Utrolig hva den karen får tid til; siden The Meteors startet for 30 år siden har de spilt 5000 konserter og laget over 30 album pluss et utall singler, og her er altså Fenech – gruppas eneste gjenværende originalmedlem – med nok ei soloplate. Selv om Fenech for lenge siden har solgt sjela si til psychobilly, er tydeligvis The Meteors’ rammer såpass trange at mannen må lage soloplater for å få utløp for litt andre musikalske behov. "International Super Bastard" inneholder 17 låter med veldig mye fin musikk. Rockabilly, surf, country, både neddempet med bare akustiske gitarer, harmonisang akkompagnert av elektriske tremologitarer, herlig rockabilly med tøff slapbass og twangy instrumentaler. Alt framført med Fenech’ iboende tøffhet og plenty bruk av favorittordet "fuckin’" i mange av tekstene. Her er fine låter som ikke er så lett å nynne med på, arrangementene er rocka, men ganske avanserte med ofte mange gitarer, og det krydres med både trekkspill, pipeorgel og wah wah-effekter. Lyden er klar og oversiktelig og det swinger grassalt der dette er meningen. Klart det spilles fort noen ganger, skulle bare mangle, men alt i alt ei svært variert plate som gir oss et fint innblikk i P Paul Fenech’ varierte rock’n’roll-univers. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2011

The Meteors - Psychobilly I Used To Fuck People Like You In Prison Rating: 9 Det er godt å leve! The Meteors er tilbake og pisser på alle. Synopsis: Etter konsertene i Tyskland høsten 2000 og avskjedsplata "Psycho Down" i 2001, gikk meldingen worldwide; gutta legger inn årene. 2003 og hvilket comeback! Nye turnéer i England, Europa og USA og nytt studio slipp - og hvilket slipp! Den nye skiva er enkelt kalt "Psychobilly" og er den 14. studio langspilleren. I tillegg er det ihvertfall utgitt fem offisielle live langspillere pluss en drøss med forskjellige samleplater. Videre har det kommet soloutspill og selvfølgelig en hel haug med singler i alle formater og rengbuens farger. The Meteors Won't Die; etter 25 år i aktivitet. Bandet er idag P Paul Fenech - vokal/gitar, Mark Burnette - slap/el bass/kor og Wolfgang Horderman - trommer/kor. De er rett og slett knallsterke. Nå. "Psychobilly" er spilt inn i Fenechs eget In Heaven Recording Studio (som de siste årenes Meteors skiver) på eget rør utstyr. Studioet er forøvrig i profesjonelt bruk året rundt og kan leies med alt utstyr. Det ligger i et baptist kapell fra 1866 rett utenfor Swindon. Sjekk www.in-heaven.co.uk. Coveret på skiva er klassisk Meteors-zombie-kirkegårds-opprør tegneserie. Det første store kicket med musikken er "I Hate People". Kjære gud! Det er en konge cover av den gamle Anti Nowhere League låta. Da jeg var tenåring var jeg punker og på MC jakka mi hadde jeg blant annet en badge som bar teksten "I hate people" og en annen med "They hate me" på slagene. Refrenget fra denne låta - geddit? Det er bare fantastisk å høre Meteors-laget gjøre denne klassiske punk låta fra starten av 80-tallet. Og så med skranglende ståbass! GÅ TIL SIDEN. TA DET ROLIG. Jeg får spasmer. Dette var min julemusikk 2003. Les videre. "Wolf Job" åpner og er steinhard med tett slap øs og intense gitarer. Varulven våkner - "I'm gonna eat you baby and not the way that you like". Så følger en novelty om Vlad Drakul før vi får heftig fengende "Fuck Like A Beast (Fight Like An Animal)". En vrælende oppmuntring til å ikke gi opp og å ha tro på seg selv, psycho killer style. "Bloodbeat" er en typisk Meteors instro som vi har lært å kjenne opp gjennom årene. "Funhouse" er et besøk på et uhyggelig tivoli i psycho stroll, og mens instroen hadde el bass er de her tilbake med slap. Antikk tromme intro i ekko-kammer leder oss til flotte "Papa Jupe". Er dette en ny Fenech hyllest til filmen "The Hills Have Eyes"? "Hellfire" er en ny stand-up-and-fight låt med dundrende marsj trommer og er en av tet låtene her. Vi får "The Last Bus To Sanity" som er en personlig melding fra bandet etter et langt rock'n'roll liv. Har bussen gått? Skiva avslutter med "U Ain't Right", en farlig melding til kopister og wannabees. Så følger et sykt live(?) opptak hvor gutta synger "- Nobody likes us, but we don't care" gjentatte ganger. Lar du cd'n snurre lenge nok etter dette kommer en skjult låt etter noen minutter. En ren blues låt som bonus som ikke står på coveret. Skal du kjøpe psychobilly skive i disse tider kjøper du denne. Platebutikken Tiger i Oslo har den inne. Tore Hauge

Tilbake