The Tempo Toppers - Snapshot
Flipside Records
Rating: 8
The Tempo Toppers er her med sin cd nummer to, Snapshot. Bandet gir oss 16 korte knips av sin særprega blanding av rockabilly og klassisk pop, i fin form og kjent stil, med god lyd og fengende refrenger.
Jeg tror det er sånn med the Tempo Toppers at frontfigur Dag Bøgeberg står for rockabillyen, mens frontfigur nummer to, Rune Norman, står for mersey-popen. Nå trenger det ikke å være så stor avstand her. The Beatles og Johnny Kidd & The Pirates begynte jo på samme måten.
Snapshot lever opp til tittelen fra vi åpner plata med Polaroid-gitar-togspor-coveret. Tittelkuttet er en fengende rocker som tikker av gårde, mens Week Away er en skikkelig poplåt, også den av talentet Norman. Coverlåta, I Got a Hole In My Pocket, peker seg ut som anmelderfavoritt på grunn av den støyende og stødige gitaren. Det er mye bedre trøkk i lydbildet her enn på deres forrige plate, Click Clack.
I tillegg høres the Tempo Toppers tettere og mer samspilt ut, både i gitararbeidet og i vokalharmoniene, som Do the Bum er et eksempel på. I tillegg liker jeg teksten.
Neste coverlåt er Herman the Hermit i en forrykende versjon, mens Little Butterfly gir de sterkeste Beatles-assosiasjonene på plata, veldig utradisjonelt av the Tempo Toppers med en så søt liten sak, hvor instrumentene og arrangementet setter prikken over i-en.
Hot Guitars er the Tempo Toppers i sumpene, også den er vel verdt anskaffelsen av plata. Living In Cities gir lignende assosiasjoner, til folk som James Burton osv. Devil Can Have My Soul er nok en tøff rocker, kort og greit. Friday, signert Norman, er allerede velkjent live, i tillegg til at den ble gitt ut på samlingen Don't Wear Me Out i fjor, men da i en annen miks.
Ugly And Slouchy er en artig liten cover (The Maddox Brothers). Girls Don't Like It er rett ut av garasjen, originalen med fantastiske Undertones. Et heldig valg for the Tempo Toppers. Sounds I Love the Most er enda en perle skrevet av Rune Norman. Det blir en tur til ut i sumpene (Forgive This Fool) før avslutningen Baby, som kanskje er det aller beste kuttet på Snapshot. Usedvanlig fengende, overstyrte gitarer og knallrefreng/koring.
Unntaksvis slår ikke blandinga av rockabilly og merseybeat like heldig ut. Men høydepunktene er i overveiende flertall og det er gudbevaremegvel godt å høre band som går litt ut over den puristiske rockabillyramma. I tillegg er det betryggende at the Tempo Toppers holder på litt av garasjerockpreget.
The Tempo Toppers har fått stø rutine på det de leverer, mye takket være en lang rekke spillejobber de siste åra. Det har gitt lønn for strevet i form av en helstøpt skive som du absolutt bør sikre deg. Denne vil bli mye spilt framover, og jeg kan knapt vente på å få sett dem live igjen!
Hans Berger