Built For Speed: "Even Roadies Get Their Share" Flipside Records * * * * (*) Fem år har gått siden den forrige plata, og selv om Built For Speed ikke har utviklet seg dramatisk og dette nye albumet fortsetter der "Gretschoholic ...and other love songs" sluttet, så befester Built For Speed stillingen som norges suverene rockabillyflaggskip – hvertfall på plate. Og de er kanskje mer suverene enn noen gang, ikke fordi de er blitt så veldig mye bedre, men kvalitetsmessig lever jeg fortsatt på Teddy Trigger & the Gatling Guns flotte plate på Raucous Records i 2007, for hvis vi skal være dønn ærlige så har ikke de norske rockabillyalbumene etter det vært så veldig mye å rope hurra for. Til tross for at Built For Speed heller ikke denne gang har mikset slapbassen så høyt som vi skulle ønske så holder "Even Roadies Get Their Share" tidvis internasjonalt nivå. Produksjon og lyd er ganske likt forgjengeren, med kanskje flere gitarpålegg denne gang, spillemessig er det ingen ting å sette fingeren på og arrangementene er varierte og tidvis avanserte. Hist og her slipper gjestemusikere til på piano og saksofon. Kvaliteten på låtene er gjennomgående høy, men selv om vi serveres både kjapp og rå rock’n’roll og rockabilly, countryrock og pumpende pubrock ala Dave Edmunds, så kan det bli litt likt stemningsmessig. Stil- og lydmessig snakker vi det nærmeste Skandinavia kommer Brian Setzer. "Even Roadies Get Their Share" inneholder 15 låter inkludert en kort snakkeintro og et bonuskutt som ikke står listet i coveret – ei coverlåt Built For Speed har hatt på liverepertoaret lenge og som spilles av mange band. Denne versjonen er den tredje beste jeg har hørt, etter Three Bad Jacks og originalen, og hvis du kjøper skiva så får du høre hvilken låt det er. Blant de øvrige finner vi to coverlåter til. En heidundrende rock’n’roll-a-billy versjon av rhythm’n’blues artisten Lloyd Price’ "I’m Glad, Glad". Det går faktisk hakket raskere enn originalen, låta passer Built For Speed som hånd i hanske og den kunne godt ha vært en Anders Westhagen original. Den andre coverlåten heter "Rock And Roll" og er skrevet av de fire herrene i Led Zeppelin. En av mine favorittlåter med denne gruppa som i Built For Speeds hender, blant annet på grunn av honkete saksofoner, har fått et drag av soul, men bortsett fra det ingen store utskeielser i arrangementet. Jeg skjønner at trommesønn Andreas syns dette er moro, det er bra spilt og iherdig innsats. Originalen er imidlertid et så voldsomt stykke musikk og det er tøft for Anders å dra i land den fenomenale vokaljobben til Robert Plant. Built For Speed klarer ikke å gjøre denne til sin egen og det er bare delvis vellykket. Live kan det kanskje være en vinner. Resten av "Even Roadies Get Their Share" er selvskrevet. Trommevirtuos Andreas står alene oppført på "The Duke", den tøffe instrumentale åpningslåten. Det er rått med byksete trommer, enkel og ganske tradisjonell gitarmelodi og etter snaut to minutter kommer en 13 sekunder lang trommesolo i verdensklasse etterfulgt av en like lang bassolo. Melodilinja sitter etter hvert godt i øret, en tøff start på albumet. Far og sønn Westhagen har sammen laget "I’ll Get You", en energisk rock’n’roll-a-billy låt med popete melodi og refreng som satt rett i barken ved første spilling. Resten av platen har Anders Westhagen stått for. Mange begynner å spille i band for å få draget på damene. Etter 25 år på veien erkjenner Anders at slik er det ikke. "Where Are The Groupies?" er imidlertid svært fengende rock’n’roll man går og nynner på, og mer og mer jo flere ganger man hører platen. Tøft riff og tøff rock’n’roll – "Hot Rod Hell" kan minne litt om "Tainted Love", men har ellers alt det man forbinder med en god Built For Speed låt. Blir for mye å omtale alle låtene, men "Just a Rumour" – som snytt ut av nesa på Dave Edmunds og Nick Lowe – og countryrock låta "Too Many Guitars" med nydelige countryfinter på diverse gitarer, både elektriske og akustiske, må trekkes fram. "Even Roadies Get Their Share" er et solid og gjennomarbeidet album og den desidert beste rockabillyutgivelsen i Norge i 2009. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2009

Built For Speed: "10 år" Egen * * * * 10-årsjubileums live-cd dette, trykt opp i 100 eksemplarer og solgt på spillejobber i hele sommer (cd’n er nå utsolgt). Ti år er ganske lenge for et rockband, men "Tida flyr når’n har det gøy", som det står i coveret. Gruppa har opptrådt fra Kirkenes i nord til Tyskland i sør og er, sammen med Rebels Revenge, det bandet som spilte flest ganger på Wild Bunch Rock’n’Roll Club. Trommeslager Andreas Reiten Westhagen har vokst opp i Built For Speed. I august 1995, da Andreas var sju år, spilte de ute for første gang, men da under navnet "The Three Andies". På dette livealbumet høres det godt at han har utviklet seg til å bli en av norges absolutt beste rocktrommeslagere, uansett sjanger. På ti år opparbeides det et anselig repertoar. Denne cd’n arter seg omtrent som en konsert med Built For Speed anno 2007. 20 låter tatt opp live gjennom mange forskjellige miksepulter (kun lyden inn i mikrofonene på scenen blir tatt opp) med alt det innebærer av spesiell lyd. Vi bare aner lyden av publikum, trommelyden blir tørr når vi ikke får med den naturlige romklangen, vokalen blir høy og lyden i gitaren blir litt pen. Men under lyttingen blir man vant til det, og selv om konsertfølelsen blir redusert hjemme i stua, så er "10 år" et fint dokument over det Built For Speed presenterer live. Jevn fordeling mellom originaler og tildels kjente coverlåter gjør konsertsettet variert og lett å like. Opptakene er ikke klusset med i etterkant (reparert gitarsoloer f.eks.) og dermed en fin anledning til å høre hvor teknisk gode musikerne i Built For Speed er, og originaler som "We’re Gonna Have A Party" og "What’s Wrong Now" er høydepunkter også i godstolen. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2007

Built For Speed - Gretschoholic ...and other love songs Flipside Records Rating: 8 Et lekkert cover er førsteinntrykket når man setter seg i godstolen med Built For Speeds andre cd. Mye info og fine bilder og kose seg med. Den superengergiske trommisen, Andreas Reiten Westhagen, setter sitt preg på plata fra første slag. Det må være en fryd for gitarpappa Anders Westhagen å kunne lene seg mot en så solid rytmeseksjon. Veteranslapper Ole J Evensen er også nemlig stødigheten sjøl og burde kanskje vært mikset litt lenger fram? Anders egne What's Wrong Now? er en feiende flott åpning. En låt vi kjenner fra bandets konserter og som virkelig kommer til sin rett på plate. Energisk og rockete, men med "skuldra nede" som det heter på musikerspråket. Svært fengende og låta sitter som en strikk. Coverlåtene får umisskjennelig Built For Speed innpakking, men det er likevel bandets egne låter, ni av tolv, som er best. Built For Speed er blitt omtalt som Norges hotteste rockabilly-trio, men på denne plata er det i all hovedsak rock'n'roll det dreier seg om, men selvsagt er rockabilly hørbart inni øset og også en del bluesete innslag serveres. Den egne Devil In Disguise Part 2 er et eksempel. Mollstemt, litt skummelt og noe anonymt i forhold til den forrykende åpningen, men det er andre ting å konsentrere seg om. Lyden og tonene fra herr Westhagens ‘93 Gretsch 6120-60 for eksempel. Mannen er sannsynligvis norges beste rockabillygitarist, hvertfall på plate. Rockabilly Record Rack kjenner vi igjen fra konsertrepertoaret og studioversjonen er energisk og stramt arrangert. Kul tekst om rockabillyhylla i platesjappa som er byttet ut med hip hop plater. Rockabilly, Stray Cats style, får vi på Crazy ‘Bout TV Soap med Anders i godlune på gitaren. Låta er imidlertid bare et forspill til tittelkuttet. Det rocker og svinger så det er en fryd. Anders tar i bruk mange av triksa sine, sønnen dunker det han kan og Evensen var nok svett da låta var i boks i studio - og dette er rockabilly for alle penga. She’s A Guy er en blanding av the Clash og typisk Built For Speed. Flere temaer og mange akkorder, fin melodi og låta er bedre på plate enn live. Igjen leveres en gitarsolo som går utapå det meste. Også Built For Speed har med en instrumental. Daydream er 60's inspirert og kunne godt vært spilt av the Vanguards eller Beatniks for 40 år siden. Et fint avbrekk og behagelig lytting. Albumet rundes av med Losin’ My Mind. En knall rocker med energisk vokal av Westhagen. Lenge etter sist låt ligger en kjapp instrumental og far og sønn Westhagen gir alt i en fengende og helvill etterslenger. En bra plate. Mange fine originallåter med reflekterte tekster skrevet med en varm humoristisk undertone, snærtne og varierte arrangementer, godt samspill og energisk rock'n'roll gjennomsyrer produksjonen fra a til å. Dag Bøgeberg

Tilbake

Built For Speed: Triangelen Kafé, Elverum - fredag 30. april 2004.

Built For Speed: Cave'n, Oslo - lørdag 20. mars 2004.

Built For Speed: Rockin' All-Dayer No.1. The Wild Bunch Rock'n'Roll Club - 9. august 2003.