Sue Moreno & Chris Casello: "City By Night" Jungle Records * * * * Nederlandske Sue Moreno og den amerikanske gitaristen Chris Casello fant tydeligvis tonen da de begge turnerte med Elvis’ TCB Band i 2011 (turneen nådde Oslo 7. mai). "City By Night" er spilt inn i Fry Pharmacy, et analogt studio i Nashville stappet med utstyr som en gang ble brukt i legendariske RCA Studio B. Gjennom de samme mikrofonene og forsterkerne som en gang ble benyttet av folk som Elvis Presley, Patsy Cline og Les Paul, har Moreno og Casello med hjelp av musikere som gitarist Eddie Angel og bassist Dave Roe (spilte med Dwight Yoakam på Vinstra), kommet opp med en miks av americana, jazz, swing, exotica og sensuell rock’n’roll som sender tankene til Les Paul & Mary Ford, Peggy Lee, Elvis og Dean Martin. Platen inneholder 13 låter og fem er komponert av Sue Moreno og Chris Casello. Resten er covere av både ukjent og til dels meget kjent stoff. "Broken Hearted Melody", "How High the Moon" og "Fever" for eksempel. Ingen festplate, men veldig bra framført musikk som er utmerket en søndag ettermiddag når du ligger på sofaen og slikker sårene etter en festlig natt. Dag Bøgeberg Les mer om Chris Casello på "Ukas bilde" 2009, uke 23.

Tilbake til anmeldelser 2012

Sue Moreno & Jack Rabbit Slim: "One Track Mind" The Western Star Recording Company * * * * "One Track Mind" heter resultatet av et samarbeid mellom nederlandske Sue Moreno og det britiske bandet Jack Rabbit Slim, og ei riktig trivelig rockabilly-skive har det blitt. Sue er ei rutinert dame som har jobbet med flere store, blant annet Wanda Jackson, The Comets, Rocky Burnette og Paul Burlison. Ingen partyplate dette, men 13 låter man kan ha i bakgrunnen eller nyte i ro og mak. Sue har en silkemyk stemme som er behagelig å lytte til og platen har et klart og fint lydbilde. Jack Rabbit Slim viser også at de har en mykere side som de håndterer meget bra. Åtte av låtene er skrevet av vokalist Bob Butfoy, og av coverlåtene er kanskje "Gone Gone Gone" (Everly Brothers) mest kjent etter all oppmerksomheten den fikk på Alison Krauss/Robert Plant albumet "Raising Sand" for et par år siden. "Time is a-Wastin’" er skivas såkalte bonus-track, her synger Sue duett med Jack Rabbit Slim-vokalist Bob Butfoy. Låta minner mye om Tin Cans i stilen, og er en flott avslutning på ei bra skive. Thomas Øyen

Tilbake til anmeldelser 2010

Sue and the Flaming Stars - Drivin’ on the Highway of Love Rarity Records Rating: 6 Dette er det andre fulltidsalbumet fra nederlandske Sue Moreno på Rarity Records. Her er tre egne låter og en mengde varierte covers fra 40- og 50-tallet, noen av dem har vi aldri hørt med kvinnelig vokalist. Sues stemme er søt og sensuell, og på den forrige skiva, All I Can Do Is Dream, sang hun bare søte låter. Live er det litt villere og mye mer rockabilly og Sue and the Flaming Stars er lure nok til å servere oss den sorten også på plate. Selvsagt synger Sue fortsatt søtt, men også rockete. De tre egne låtene er tittelkuttet, Drivin' on the Highway of Love, den bluesete og lett eksperimentelle Say You're Mine og den raske Oh Baby Baby med fint felespill av gjestemusiker John Permenter. Her er mange kjente covers og alle er ikledd Sues søte stemme. Ganske kule og boppete versjoner av Elvis Presleys I Beg Of You, Just Because og I Don't Care If The Sun Don't Shine, Gene Vincents vakre My Heart (skrevet av Johnny Burnette), Bobby Helms klassiker Tennessee Rock'n'Roll, superb slapping rockabilly på Sweet Love On My Mind (skivas beste spor) og en varmblodig Many Tears Ago (Connie Francis) med bra gitarpicking fra Dik Otten. Her er noe for enhver smak, kule boppers, rockabilly med tildels tøff slapping fra dyktige Willy Pieters og bra musisering generelt fra det meget kompetente Flaming Stars. Men det blir for snilt i lengden for oss rockere. Dag Bøgeberg

Tilbake