Wanda Jackson: "The Party Ain’t Over" Nonesuch Records * * * * * Wanda Jackson er ute med en ny cd, javel... ojsann, den er unnfanget og født i Jack Whites signaturiske produsentgrep. Det må innrømmes at Jack er årsaken til at det blir løp, kjøp og lytt i så måte. Spenningen ligger i hvordan hans uhøvla og dynamiske lydbilde yter rett ferdighet overfor nok en tilårskommen sangartist med fartstid og beundrere over hele verden. Wanda Jackson, rockabillyqueen, en av de første hvite kvinnelige til å spille inn rock’n’roll, "Let’s Have A Party" i 1958. Hun har hatt en lang karriere og er en ekte Hall Of Famer. I dag er hun 73 og festen fortsetter. Jack White har dresset henne opp med et mini-storband av bandkompiser fra her og der. "Shakin’ All Over" åpner med energisk lydvegg og gjenkjennelig gitarlyd. Umiddelbart syns jeg det låter litt “trangt” til å være White. Wandas vokal har mye mellomtone og slapekko og må kjempe seg gjennom lydhavet. Stemmen får til og med en slags outrert elektronika behandling på hookline. Dette er virkelig shaky saker. Gitarsoliene, to på første låt, er ganske stygge og hysteriske. "Rip it Up" spyttes ut med romlebass, grom Bonham-trommelyd, boogiwoogie-piano og stemmen er enda mere twistet og småfuzza. Og så blir det dynamisk; "Busted" starter noen sekunder i ballroom land, men eksploderer overraskende før enn du aner. Frekke soli fra country-kneppe gitar (Jackson Smith) og svevende steel (Carl Broemel) i ballrommet. Spennende og overraskende dynamikk. "Rum and Coca-Cola" åpner nesten som tegnefilm-musikk, men sparker fra i heftig calypsorockefest. Mye snadder instrumentering her, doowoop-kor ivaretaes av the Cherry Sisters. og hovedvokalen begynner å gå seg til i øret som skarp og ekstrem. Bob Dylan er sitert på cd-cover-stickers og beskriver Wanda som "An atomic bomb in lipstick", og neste låt er Bobs "Thunder On The Mountain". En nyere tradblueslåt med framtredende blåserekke og White på gitarhugg. Stemmen er så godt som lagt i telefonrørbox, og toget skuffer avgårde på høygir. "You Know I’m No Good", nå er det en smule mere åpen dybde i lydmaterialet, den trange vokal-lyden finner sin plass. Dette er fett; trombone-brøl og touch av dixieland. "Like A Baby", mere jungel og swamp i de fuktige delene av bluesland. Rå vokal blir enda råere når den behandles sånn som dette, og "Nervous Breakdown" er på alle måter nervepirrende for de forutinntatte, massivt og pulserende. "Dust On The Bible" er en førebels høydare; orgel, steel, blås, kor og buldretrommer med takhøyde nok til å åpne hihatganen, mere køl til energiovnen. Dette er en kjærkommen country-influert låt innpakket i klassisk soul-øs med funky blås og Cherry Sisters. "Teach Me Tonight" byr på en ærefull tur opp "blueberry hill" i fargerik instrumentering, nestenjulestemning rundt ballroom-orgelet, fint med litt råbarsk gitarsolo oppi alt dette. Siste låt er "Blue Yodel #6", kun med akk gitar og tamburin under foten til å backe dronningen. Her synger hun så blått og flott som bare en queen er verdig. Vi fornemmer Jimmie Rodgers som snur seg rundt i det hinsidige og humrer. En råbarsk plate dette, korte og konsise låter, i overkant av 39 minutter varer den, klassisk LP-lengde, og den er et flott historisk dokument hvor fortiden respektfullt hentes inn i 2011 ledsaget av to sterke personligheter fra hver sin æra, krydret med Jacks umiskjennelige 70-talls retrosound. Et naturlig album å sammenligne med, er storslåtte "Van Lear Rose"/Loretta Lynn (2004), tviler litt på om Wanda vil bli like hyppig snurret, mer på grunn av låtmaterialet enn den salige utfordrende, soniske lyden. Jørun Bøgeberg Wanda og Jack spiller "Shakin' All Over" på David Letterman's Late Night Show.

Tilbake til anmeldelser 2011

Wanda Jackson: "I Remember Elvis" Goldenlane Records * * * * I 1955-56 sto Wanda Jackson ofte på plakaten sammen med Elvis Presley og hun var i en periode en av stjernas kjærester. Wanda har laget en sang om forholdet, og "I Wore Elvis’ Ring" er den eneste låta her som ikke Elvis har framført. En strait rock’n’roll lettvekter med tekst om at de kalte Elvis "the Hillbilly Cat" lenge før han ble kalt "the King", og om ringen som Elvis tok av sin egen finger og ga til Wanda i 1956. Ellers er her 14 superkjente Elvis-låter som framføres – alle fra 50-tallet. Dette er spilt inn i 2005 og slik låter det også. Wanda og bandet hennes prøver ikke å gjennskape den autentiske 50-tallslyden, men spiller kompetent rockabilly som svinger godt. Lyden er god og er rattet av Guns N' Roses-gitaristen Gilby Clarke. Selv om Wanda blir 70 år den 20. oktober, så høres hun ikke slik ut. Godt voksen ja, men ikke gammel. Dette er Wanda Jacksons personlige hyllest til Elvis Presley og disse låtene har vi hørt både sprekere og slappere. Verdt å trekke fram er "Good Rockin’ Tonight", "I Don’t Care If The Sun Don’t Shine" og "Trying To Get To You" i sugende hastighet og med kattemyk vokal. Albumet avsluttes med at Wanda snakker i fem og et halvt minutt. Hun forteller om sitt første møte med Elvis i 1955, om da hun var i garderoben og første gang hadde vært oppvarmingsact og trodde det hadde brutt ut brann da hun hørte hylene fra salen og hun sprang opp og så at det var Elvis som var årsaken til all støyen. Og hun forteller om den kvelden da Wanda og Elvis satt og spilte plater og Elvis klarte å overtale henne til å begynne å synge rockabilly og ikke bare country, pluss noe annet snadder du må kjøpe skiva for å høre... Dag Bøgeberg

Wanda Jackson Classic Car Week, Rättvik, Sverige - mandag 26. juli 2004 Sverige har hvert år en rekke små og større biltreff. Classic Car Week er et av de absolutt største. Over 4000 biler, de fleste amerikanske fra 50- og 60-tallet, i en liten by med to-tre gater er litt av et syn. Classic Car Week har en ganske klar familie-profil og er således ikke av de mest "rocka" treffene, men det er masse rok & roll likevel. Hver kveld er det rockabilly i Rättviks-Parken, med både nasjonale og internasjonale navn på plakaten og i år var Wanda Jackson hyret inn til åpningskonserten mandag kveld. Wanda Jacksons svenske backingband, The Hijacks, startet ballet med en blanding av country og rock & roll. De har blant andre Per-Erik Jonsson på piano og Alf Østlund på kontrabass i besetningen. Begge har backet Wanda på en rekke av hennes etterverdt utallige Sverige-turneér. Og hvis bandet kvitter seg med sin aldeles ufyselige kvinnelige vokalist kan de nå langt også på egen hånd. Men det var nå engang Wanda Jackson vi var kommet for å se og høre. Og hun entret scenen til tonene av Carl Perkins "Rockabilly Fever" til øredøvende jubel fra de godt over 1000 frammøtte. Hun slet med feedback i de første låtene, men tok dette sporty. Neste låt var "Mean, Mean Man", en av de tøffeste låtene hun har spilt inn. Og selv om hun fyller 67 år om noen måneder er stemmen nesten like tøff som den var da hun spilte inn sine første plater for over femti år siden. Både overraskende og hyggelig var det da hun fortsatte med "I Gotta Know" som hun spilte inn for Capitol Records i 1956. Hun hadde til da gitt ut country plater for Decca og "I Gotta Know" veksler mellom country og rockabilly på en meget fasinerende måte. Så fikk vi fire låter fra Wandas siste utgivelse, "Heart Trouble", før hun sang sin første nummer 1 hit (forøvrig i Japan), "Fujiyama Mama". Verdt å trekke fram er også en helt nydelig versjon av "Right Or Wrong" og den enda kulere singel-baksiden "Funnel Of Love" fra 1961. Selv om Wanda sa at det var en sang kun for damene likte jeg godt "Hot Dog, That Made Him Mad", som hun skrev og spillte inn i 1956. Selvfølgelig fikk vi "Let´s Have A Party" til slutt før hun som ekstranummer gjorde "Whole Lotta Shaking Going On" i medley med "Rip It Up". Og sannelig kom hun inn igjen for andre gang, og med en "på-sparket-versjon" av "One Night" var det hele over. 1 time og 25 minutter med rock & roll historie. Jeg så Wanda Jackson for fire år siden, men likte henne bedre nå. Først og fremst fordi hun framførte flere av sine egne låter denne gangen og fordi vi slapp unødvendige cover-låter som "Stupid Cupid" og "Crazy". Det er alltid bedre å høre artister synge sine egne låter! Arild Rønes - tekst og foto

Tilbake

Wanda Jackson: Vnuk’s Lounge & Bar, Cudahy, Milwaukee, WI, USA - fredag 9. april 2004.