Jack Rabbit Slim: "Hairdos & Heartaches" The Western Star Recording Company * * * * (*) Denne engelske kvartetten er her med sitt fjerde album og stilmessig har de utvidet den musikalske horisonten dramatisk. Fra å ha vært et rent rockabillyband framfører de nå popmusikk i "Needles And Pins"-gata, skitten boppin’ rhythm’n’blues ala The Domestic Bumblebees, moderne rockabilly som heller mot The Reverend Horton Heat og til en cover av The Kinks (skivas eneste), "I Need You", som er ganske så lik "You Really Got Me". Variert lytting altså. Til å begynne med blir man opptatt av den tøffe lyden og den stilmessige variasjonen, men etter hvert kommer også låtene krypende. Og denne lytteren har fått mange favoritter. Tittelkuttet for eksempel, veldig fengende og kunne sklidd rett inn på ei tidlig Nick Lowe-plate. Bassmann Landon Filer bytter på å spille el- og ståbass og når sistnevnte er i bruk snakker vi tøff, moderne billy-beat enten det er rhythm’n’blues med skikkelig rått munnspill og ditto slidegitar, som i "Shake-Rag", eller rockabilly som framføres. Et tøft og svært variert album. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010

Jack Rabbit Slim!: "Sin-Uendo" The Western Star Recording Company * * * * * Jack Rabbit Slim! kommer fra England og er to gitarer, ståbass og trommer. Medlemmene er rutinerte med fortid i band som Bob & The Bear Cats, The Flytes, Rockin' Rocket 88 og Rusti Steel & The Tin Tax. "Sin-Uendo" åpner med en replikk fra filmen "Pulp Fiction" (1994) som sies idet Uma Thurman og John Travolta ankommer utestedet Jack Rabbit Slim's: "What the fuck is this place?". Så går det slag i slag med ren og vill boppin’ rockabilly, framført kontrollert og tøft. Her er 14 låter som med unntak av tre alle er skrevet av vokalist og rytmegitarist Bob Butfoy. Her og der krydres det med iltert spikerpiano, munnspill og en og annen slidegitar. Butfoy synger med hick-up tendenser og sologitarist Tom Hayes kommer opp med mange fengende riff som ofte utfyller og bygger opp rundt vokalen. "Power Of My Love" er en låt Elvis gjorde i 1969 og leveres her med fett shuffleriff og munnspill. Mens the Collin' Kids' "Whistle Bait" framføres i kjapp boppin’ rockabilly stil. Det gjøres ingen store vrier i arrangementet, men den kjente låta sklir godt inn i helheten på skiva. Albumets beste låt heter "Bad Girls", har Scotty Moore plukkegitar og flott vokal. Ei tøff tradisjonell låt som klokker inn på godt under to minutter. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2007