Sue Moreno & Chris Casello: "City By Night"
Jungle Records * * * * ![]() "City By Night" er spilt inn i Fry Pharmacy, et analogt studio i Nashville stappet med utstyr som en gang ble brukt i legendariske RCA Studio B. Gjennom de samme mikrofonene og forsterkerne som en gang ble benyttet av folk som Elvis Presley, Patsy Cline og Les Paul, har Moreno og Casello med hjelp av musikere som gitarist Eddie Angel og bassist Dave Roe (spilte med Dwight Yoakam på Vinstra), kommet opp med en miks av americana, jazz, swing, exotica og sensuell rocknroll som sender tankene til Les Paul & Mary Ford, Peggy Lee, Elvis og Dean Martin. Platen inneholder 13 låter og fem er komponert av Sue Moreno og Chris Casello. Resten er covere av både ukjent og til dels meget kjent stoff. "Broken Hearted Melody", "How High the Moon" og "Fever" for eksempel.
Ingen festplate, men veldig bra framført musikk som er utmerket en søndag ettermiddag når du ligger på sofaen og slikker sårene etter en festlig natt.
|
Chris Casello Trio: "Chris Casello Trio"
Dyna Electro Recordings * * * ![]()
Stilmessig er det forstatt en herlig blanding av country, swing og
rockabilly, men vi kunne nok ønsket en strammere produksjon. Slik det
er nå dras et par av låtene unødvendig langt ut og det virker ikke
som gruppa har forberedt innspillingen noe særlig. Wayne Hancock spiller jo inn platene sine på
to dager med bare et par tagninger per låt, men det ligger nøye
forberedelse bak før det telles opp i studio. Likevel, det er
interessant å høre Winchesters "Rooster Rock" i denne settingen. Det blir som en
demo å regne sammenlignet med versjonen vi kjenner fra "Ignition!".
|
Chris Casello: "Done Moved On"
Dyna Electro Recordings * * * * * ![]() Albumet er spilt inn i Nashville og Detroit og mange har vært innom studio. F.eks. har Mark
Robertson fra Th' Legendary Shack*Shakers produsert tre av låtene i tillegg til å spille ståbass på seks. Her er for det
meste originaler,
men noen covers har sneket seg inn. Eksempelvis "Rockin Daddy" (Fisher) i drittøff rockabillystil og med fenomenal lapsteel-solo. Og
versjonen av "Juke Joint Johnny" (Moore) er en av de tøffeste jeg har hørt. Denne plata vil komme høyt når 2007 skal oppsummeres.
|