The Bonneville Barons: "Cures What Ails You"
The Western Star Recording Company * * * * * Fjorårets Caven-konsert med denne engelske duoen sitter fortsatt godt i minnet. Inntrykket vi fikk da forsterkes ytterligere når man sitter foran stereoen og Yann Mahdjoubs ståbass smeller ut fra høyttalerne så man neste skulle tro at han står midt i rommet. Gitarist Chris Wilkinson har skrevet alle skivas 13 låter og de fleste av dem fenger allerede ved første høring. Mye på grunn av det avanserte gitarspillet og stemningen i låtene går tankene noen ganger til Hot Club de Norvège og Robert Normann, men ikke på langt nær hele tiden. Buddy Holly renner også denne lytteren i hu, og alle skjønner da at vi snakker svært melodiøse og fengende melodier. Uansett er dette en rockabillyduo (må være minst tre for å kalle det ei gruppe) med hardtslappende boppin rockabilly på repertoaret. På to av låtene har de hentet inn trommeslager. Særlig vellykket er dette på "Forget Me" som er strålende rocknroll-a-billy, flott melodi, mange akkorder, og originalt, ikke minst. "Mexican Wildfire" heter den andre trommelåta. Mexicansk/sydamerikansk-inspirert instrumental med full blåserrekke. Ikke så rått som Los Plantronics, mer "flinkt" liksom, og plenty med twangy gitar.
Wilkinson og Mahdjoub er svært gode musikere. Dette er virtuost spilt og imponerende variert med tanke på den sparsomme instrumenteringen. Og så så fin lyd agitt!
|
HVEM: The Bonneville Barons (UK)
HVOR: Caven, Oslo NÅR: Lørdag 24. oktober 2009 Blir ikke gitar og bass og bare det kjedeliga? Niks, ikke når gutta over lang tid har rendyrket formatet og funnet alle mulighetene som tross alt er der. De varierer maksimalt med mange flere enn tre akkorder i låtene, begge synger bra hovedvokal og de korer godt for hverandre. At bassman Yann Mahdjoub imponerende nok slapper like bra uansett om han synger eller ikke, gjorde heller ikke noe. Repertoaret er i all hovedsak egenskrevet, ganske avanserte låter som fenger ved første høring. Gruppa har to album ute på Western Star Records, det tredje er rett rundt hjørnet, og har følgelig mange låter å øse av. Rockabilly og hillbilly er i utgangspunktet avgrenset med en ganske slørete grense, men disse gutta klarte å variere markant og med den begrensa instrumenteringen var det imponerende variert. Som en kompis brølte inn i øret mitt; trommer er jåleri! Konserten ble krydret med en og annen cover av eksempelvis Carl Perkins og Johnny Cash "Cry, Cry, Cry" fungerte bra og en låt jeg ikke fikk med meg navnet på var veldig Paul Burlison/RocknRoll Trio inspirert og de sveipet innom Buddy Holly-inspirerte låter med fine tostemte sangpassasjer. Grunnet "personlig tidspress" måtte jeg dessverre dra etter et par låter i andre sett og gikk dermed glipp av gjesteinntreden av Lucky Bullets-trommeslager Skinny Jimmy som skulle akkompagnere på låtene fra The Bonneville Barons "Live at Electrophonic Studios" ep.
Chris Wilkinson og Yann Mahdjoub leverte veldig bra og det som vi i utgangspunktet fryktet skulle bli litt ensformig etter hvert, ble ikke det. Særlig Mahdjoub imponerte med knallbra slapping hele tiden! Og med alle de fine låtene ble det en variert musikalsk kveld litt utenom det vanlige.
|