Johnny Cash: "The Complete Sun Masters" 3 cd boks Charly Records * * * * * Har du ingen plater med Johnny Cash er dette en i overkant detaljert samling å starte med. Alle Cash’ essensielle Sun-innspillinger finnes på utallige andre samlinger. Denne boksen favner alt av Johnny Cash hos Sun Records, inkludert demoer og alternative versjoner, og tilsammen blir det akkurat 100 spor - remastret. Mesteparten ble gitt ut på Sun Records mellom 1955 (Johnny Cash, Marshall Grant og Luther Perkins – The Tennessee Two – ruslet inn i Sun første gang i mars 1955) og 1964 (Cash debuterte for Columbia Records i januar 1959) og noe så først offentlighetens lys på Shelby Singletons reaktiverte Sun International tidlig på 70-tallet. Mange av Cash’ låter ble dubba med både kor og (entusiastisk) piano etter at Cash var ferdig med dem og ofte var det disse versjonene som ble gitt ut (for og tekkes det voksende tenåringsmarkedet). The Jordanairs’ koringer funket for Elvis, men Johnny Cash’ låter var aldri ment å være noe annet enn rå og enkelt arrangert/instrumentert. På denne samlingen får vi begge versjonene av disse låtene og det 36-siders heftet er utstyrt med kritiske kommentarer til hvert kutt, noe som gjør det både lett og interessant å følge med. Selv om pålegg har ødelagt mange av låtene, særlig på cd 3, og disse ikke på noen måte forsvarer fem stjerner, så er samlingen i seg selv, inkludert alt det essensielle og alt det vi elsker med Johnny Cash fra 50-tallet, gull verdt. Man kan godt si at dette er en kynisk samling for å melke Cash-katalogen nok en gang (Bear Family Records har tross alt for lengst gitt ut en komplett og overdådig Sun-samling), men det får være opp til den enkelte å avgjøre. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008

Johnny Cash, Live at The Fold 5. juli 2003 (video) "The Man In Black" døde som kjent 12. september 2003. 5. juli gjorde han det som skulle bli hans siste offentlige opptreden. Begivenheten fant sted på "The Carter Fold", det som engang var Carter familiens hjem. Er du interessert i country vet du hvem The Carter Family er. Dette er en hyllestkonsert til kona, June Carter Cash, som gikk bort i mai 2003. En uke senere gjorde han nok en (uannonsert) opptreden her. Det finnes, så vidt jeg vet, ingen offisiell video av denne begivenheten, men en av Johnnys største fans gjorde et opptak av konserten og hun gir bort opptaket på Johnnys offisielle web-side. Og dette er sterke saker. Johnny rulles inn på scenen i rullestol og han må ha hjelp til å komme seg over på stolen som er satt fram for ham. Han ser ut som han er minst 100 år gammel. Håret er tynt, pistrete og hvitt som snø. Hendene skjelver så du tror aldri i verden at mannen kan holde i en gitar. Man kan jammen si at teksten i "I Walk The Line" får en ny betydning. Han sluttet karrieren som han startet, backet kun av en elektrisk gitar og bass. Egentlig er elektriske instrumenter ikke tillatt på "The Fold", hvor tradisjonell country og bluegrass er det som gjelder. Kun én har fått lov til å plugge i, Johnny Cash. Gitarist Jerry Hensley starter riffet på "Folsom Prison Blues" og jubelen bryter løs. Det er tydelig at Johnny kjemper for å få fram ordene. Stemmen er den samme, men betydelig mer rusten enn før. Han har også problemer med pusten. Dette er en fysisk prestasjon, større enn man tror. Men glimtet i øyet er der fortsatt: "June said about me: He doesn’t sing too good, but he’s a good old boy!" Neste låt er "I Walk The Line", Johnnys største hit. Han har tydelige problemer med stemmen og må ofte trekke pusten midt i en setning. Å se dette er nesten umenneskelig, nesten overjordisk. Det er som om han beveger seg på et annet nivå enn oss andre. På grunn av hans fysiske tilstand, kombinert med Junes død bare uker i forvegen, får tekstene en ny dybde. Det ligger et helt liv bak ordene. Noe som gir tekstene en troverdighet som ingen kan gjøre etter ham. Jeg er ikke religiøs selv, men får nesten en religiøs følelse, og det av et halvdårlig video-opptak. Da kan man bare tenke seg hvordan det føltes å være der, selv om følelsen selvfølgelig forsterkes av å vite at Johnny døde to måneder etter. Neste låt er "Sunday Morning Coming Down", Kris Kristoffersens låt om en søndagsmorgen etter en fuktig lørdag. Dette er lyrikk som burde nomineres til Nobel-prisen. Og hvem har vel bedre forutsetninger for å synge låta enn Johnny Cash? June Carter Cash døde som nevnt bare uker før denne konserten og Johnny forteller litt om henne og deres kjærlighet i et meget følelsesladet øyeblikk, før han spiller "Ring of Fire" som June skrev sammen med Merle Kilgore. Neste låt er "Angel Band", som på Junes ønske ble sunget av Oak Ridge Boys i hennes begravelse. Det er tydelig at Johnny er sliten, selv om stemmen har kommet seg litt. Skjelvingen gjør at han har problemer med å ta grepene på gitaren. For de som tror at Johnny Cash la seg ned for å dø da June døde, bør se denne videoen. Da vil man se en mann som definitivt ikke ville gi seg uten kamp. En som kjempet til siste slutt, med et imponerende pågangsmot. Vet ikke om det var minnet om June som ga fornyet styrke. Hvertfall er stemmen mye klarere når vi får en bra, om enn noe kort versjon av "Big River", en av mine favoritter fra SUN-perioden. Johnny kommenterer "forbudet" mot elektriske instrumenter på "The Fold": "I know we make a lot of noise up here, especially Jerry. Annette Carter introduced me once: I know we don’t allow musicians to plug in here, but June Carter says Johnny was allready plugged in when she met him!". "Understand Your Man" avslutter denne minikonserten. Johnny Cash døde 12. september 2003, 71 år gammel. Arild Rønes

Tilbake

63-cdsamling med Johnny Cash

Johnny Cash: Presents A Concert Behind Prison Walls

Johnny Cash: American IV: The Man Comes Around

Johnny Cash: 70 år - 26. februar 2002

Johnny Cash's Birthday Party Continues