Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, vol 1
NOCD 3004 - Normann Records
Robert Normann - The Definitive Collection 1942-54, vol 2
NOCD 3005 - Normann Records
Rating: 8
 
|
Det er Ted Kendalls studio i Storbritannia som har gått gjennom opptakene og fjernet så mye som mulig av støyen fra de originale 78-platene og acetat-innspillingene.
Volum 1 strekker seg fra Robert Normanns debut før krigen og fram til 1942. Dette er en gullgruve innenfor norsk swingjazz. Fra signaturen Rhythm is our Business til den ubetalelige Sigarett Stomp, satte Robert Normann og hans medmusikanter en helt ny standard for populærmusikk i Norge.
Volum 1 i samlingene starter med den trivelige Sweet Sue, innspilt i desember 1938. Normann briljerer med sine gitarsoli, og den klare lyden er oppsiktsvekkende ettersom opptaksmetodene lå mange år etter her i landet, hvor det ble brukt voksruller til grammofonopptak til langt ut på 50-tallet. Fra samme session kommer Flat Foot Floogie, Laughing at Life og Nobody's Sweetheart. Det er Freddy Valiers String Swing hvor Robert Normann var medlem som spiller på disse tidlige, svingende opptakene.
Foruten Freddy Valier (Fridtjof Linnaae) bestod bandet av blant andre gitarist Finn Westbye og Fred Lange-Nielsen på bass. Westbye hadde noen år tidligere møtt Django Reinhardt i Paris og Robert Normann i Oslos bakgårder, og introduserte Normann for bandet sitt på Sisseners Bar i 1934.
String Swing gjorde flere innspillinger i 1940. Freddy Valier er ute av bildet og med ham forsvant også vokalen og vi får to i stedet for tre gitarstemmer. Fengende instrumentaler som Farewell Blues, Swingtime in the Rockies presenteres. Normann spiller sine lekende solopartier. Teknisk sett et geni samtidig som det høres så lett, svingende og enkelt ut, kriterier for den nødvendige feeling.
På I'm Gonna Sit Right Down og Opus 5 har de utvidet besetningen med Lasse Herlofson på vibrafon og på fire melodier spilt inn høsten 1941 er Carsten Klouman pianist og Stein Lorentzen trommeslager. Disse tidlige opptakene er tidløse. Det inntrykket blir forsterket av den overraskende gode lyden.
Volum 2 begynner under krigen og ender i 1954. Virkelige juveler er de tidligere uutgitte opptakene med Chat Noirs orkester fra 1946. Her får vi høre det som kanskje er Norges første rock'n'roll innspillinger - uten at de var klar over det, og før rock'n'roll-betegnelsen oppstod. (Slik var det jo også med musikkformen i USA, hvor en rekke rhythm'n'blues, jump and jive og western swing artister spilte rock lenge før 1955). Robert's Riff og Roberts Boogie er Normanns bidrag til sjangeren.
I 1942 spilte Robert Normann med fiolinisten Frank Ottersen og hans band. Denne sekstetten gjorde fire opptak. "Salong-swing-jazz" kan vi vel sortere dette under og det var her Normann debuterte som låtskriver, Promenade og Opus I.
Syv Muntre var en annen gruppe der Robert Normann spilte sammen med blant andre Finn Westbye og Fred Lange-Nielsen som tidligere var med i Freddy Valiers String Swing. Blant de fire innspillingene fra høsten 1942 er Sigarett Stomp (definitivt før anti-røyker-hysteriet) og Bob's Vuggesang, hvor de har utvidet med blåsere (Arvid Grahm Paulsen, trompet, og en ung Bjarne Nerem på tenorsaksofon). Det er Robert Normann som har skrevet vuggesangen, et flott swing-stykke, sånt som gir ekte tids-koloritt.
Neste sammensetning hvor Robert Normann var med, var storbandet Pete Brown & Hans Orkester. Opptakene er fra 1946, og Love in Bloom svinger det voldsomt av. Normann har helt klart utviklet gitarstilen, og det er muligens hans første selvbygde el-gitar vi hører. Både på den og Gotta Be This Or That har vokal av Frank Weylert og Nora Berg (Brockstedt). Veldig tradisjonell tidlig etterkrigs storbandjazz.
Robert Normann fortsatte samarbeidet med Frank Ottersen og her er innspillinger med Rolf Syversen og den herlige Rytmenes Makt (1952) med Carsten Byhring på vokal.
Volum 2 av The Definitive Collection avsluttes med det nevnte opptaket med Chat Noir's orkester fra 1946. Disse tidligere ikke utgitte kuttene gjør disse samlingene ekstra verdt å få med seg, særlig om man ikke har utgivelsene på Hot Club Records fra før.
Etter hvert trakk Robert Normann seg vekk fra jazzmiljøet. Han utviklet seg videre, både for seg selv med egenkomponerte saker og andres stoff som han satte sitt særpreg på og som studiomusiker. Det er ikke uten grunn at Robert Normann er en pausemusiker svært mange fortsatt husker. For et talent fra lille Sundløkka i Borge!
Hans Berger