A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




The Lucky Bullets gir jernet i St Petersburg. (Foto: Polli Fadeeva)

– Det var fantastisk!

Av Dag Bøgeberg

I nyheter for oktober (2012) skrev vi at The Lucky Bullets skulle spille i St Petersburg og Moskva 16. og 17. november. Og hvordan gikk det? ROCK har spurt vokalist Knud Kleppe.

– Det var fantastisk! Vi hadde jaggu en haug med fans i Russland uten å ha gjort noen som helst innsats for det. Vi spilte i St Petersburg på fredagen for et veldig entusiastisk publikum. Folk kunne flere av sangene og stemte ordentlig i, spesielt på "Fire Below". Oppvarmingsbandet var The Sleeping Bartenders, et lokalt rockabillyband som stort sett spilte covers, men med stor iver og troverdighet.

– Etter noen rause glass med russisk "hvitvin" og en jam backstage etter showet, bar det rett på den transibirske jernbanen til Moskva. Her ble det en liten høneblund iført slips før vi ble plukket opp av Alex fra Diemond Hand og hans comrade på kontrabass. En rundtur i Moskva sentrum – KGB-bygningen, Den Røde Plass etc – var stas før en ny høneblund iført slips.

– Konserten om kvelden var på en mini-festival hvor vi toppet plakaten. Først ut var Diemond Hand, arrangør og initiativtaker Alex’ band. En trio som spilte enkel, grei rockabilly. Mye eget materiale med fine låter. Neste band, Betty Boop Lovers var et storband/swing opplegg. Blåserrekke, stående og syngende trommis ala Go Getters. De spilte en del slagere som swingte godt.

– Så var det vår tur og her var det enda mer trøkk i publikum. Vi har lagt til noe ompa-aktige greier i repertoaret, et kapittel som har arbeidstittel "the gunfighter songs" (dette vil dere høre mer av i nær fremtid..) som så ut til å, mildt sagt, falle i smak.. Her kunne også folk tekstene på flere av sangene våre. Et fenomen vi sjeldent merker noe av i Norge.

– Etter flere rause beger med russisk "hvit vin", etter konserten vel og merke, bar det til flyplassen. Her fikk vi overrakt hver vår helflaske med russisk "hvit vin" til kveldsmat. Høneblund iført slips, fly til Frankfurt, mellomlanding og ny høneblund iført slips og fly til Oslo. Gleder meg til neste gang.


The Lucky Bullets: "Dead Man’s Shoes"

Grappa Musikkforlag AS

* * * *


"Wild & dark, western rock’n’roll", står det beskrevet på coveret til The Lucky Bullets’ første fulltidsalbum. Tenk en dose mexicansk mariachi blandet med "The Good, the Bad and the Ugly"-filmmusikk og med rockabilly midt inni der, da har du en viss peiling på hvordan dette låter.

The Lucky Bullets skrever bredt i forhold til den autentiske rockabillystilen de har vist tidligere. Vi får det på denne platen også, men bare på tre-fire låter, og den ene er "Fire Below", Melodi Grand Prix-låten som, når den kommer midt inne på et album, man tydelig hører hvor bra er. Samme versjon som vi kjenner fra før, altså temmelig vill rockabilly og catchy så det holder. "Name Tattoo" kjenner vi igjen fra forrige plate – en annen innspilling dette, uten å være veldig annerledes. Spretten rockabilly boogie med rockete piano og fin harmonisang får vi på "Devil Behind", mens albumets beste låt heter "Tipsy Lou"; tøft riff, drivende autentisk rockabilly med honkete munnspill og bra melodi.

Her er gjestemusikere på munnspill, trompet, saksofon, steelgitar og piano som alle gjøre en fin jobb med å krydre musikken og heve låtene. F.eks. steelgitaren på "Name Tattoo" i et svært swingete midtparti, og blåserne som gjør de mexicanske tonene mer autentiske. Her er mye tøft, enkelt gitarspill og bandet er veldig stødig. Tross variasjonen i låtene framstår platen stilmessig gjennomført, og lyden er grommere enn forrige gang. The Lucky Bullets har helt klart særpreg. Blant 100 rockabillyband ville jeg ikke hatt problem med å peke de ut.

Ikke alle låtene er like bra, "Mrs. B. Have" f.eks. som ble en hoppe-over låt ganske fort, kul rytmisk, men den er alt for lang etter min mening, over fire minutter, uten at det skjer noe mer enn i det første minuttet. "Ghost Riders In The Sky" fungerer live, men blir overflødig hjemme i stua. De bra låtene er likevel i klart overtall, "Heavy Load" f.eks. som er veldig Johnny Cash & The Tennessee Three, men med Little T (Knud Kleppe) som særpreget vokalist. Men, Grand Prix-låta er den jeg går og nynner på etter å ha hørt på platen i ei drøy uke.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2012


The Lucky Bullets: "Gold Digger" – 7-spors minialbum

TLB

* * * * * (*)


Definisjon av rockabilly:
A drawling solo singer
A driving drum beat
A slapping, repetitive bass line
Razor-edged electric guitar licks
Catchy lovelorn or suggestive lyrics.

Oslo-gruppa (med mye vestlandet i blod og dialekt) The Lucky Bullets oppfyller alle disse kriteriene. De spiller nemlig bare rockabilly og de gjør det på en måte – hvertfall på plate – som ingen andre norske band har gjort før. "Gold Digger" er spilt inn i årgangsstudioet Lightning Recorders i Berlin. Det låter veldig autentisk riktig med tiltalende lyd skrudd av Cherry Casino and the Gamblers-vokalisten Axel Praefcke.

The Lucky Bullets viser grunnforståelse for røtter, teknikk, låtkvalitet og spilleglede. Disse sju låtene sprudler, og er "Cold Heart" de mest swingende 115 sekundene i rockabillyverdenen i 2010? Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har spilt platen, men for tiden faller valget ofte på denne når jeg skal sette på noe. Ikke minst stemningen og den framifrå musiseringen er årsak til det. Vi snakker ikke teknisk jåleri, men å framføre låtene villt og enkelt, men likevel oppfinnsomt og ikke minst tøft.

Platen låt for låt:

"Gold Digger": Midtempo boppin’ rockabilly. Det swinger og gynger av slapbassen og edruelig trommespill. Melodien sitter godt i øret. Tøft.
"High On Fire": Tempoet skrues opp. Lyden i bandet minner litt om Texabilly Rockets på denne. Godt swing, enkel og effektiv gitarsolo og ganske rett fram, men likevel oppfinnsomt rytmespill, for det meste på én streng. Bra.
"Name Tattoo": Oldtime feeling. Møtes i grenselandet mellom country og rockabilly. "Koselig" stemning med en del primitive Jordanairs-koringer.
"Midnight Treat": Kjapp boppin’ rockabilly. Villt, enkelt, men akk så vanskelig å få til. The Lucky Bullets fikser det.
"Cold Heart": De mest swingende 115 sekundene i rockabillyverdenen i 2010? Tostemt sang hele veien og veldig fengende.
"Saturday Night": Tempoet skrus ned, det er mollstemt, lett vemodig, vispeswingende og fengende.
"Big Fat Dolly": Tøff, ekkobadet, midtempo tung autentisk rockabilly. Rocker! Låter klarere på cd enn vinylsingelen, men miksen er den samme etter det jeg kan høre.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2010


The Lucky Bullets: "Big Fat Dolly" 45 rpm singel

Egen

* * * *


Vi sakser fra promotor Steinar Kallanders presseskriv: The Lucky Bullets er en vilter rockabilly-trio på Oslo-himmelen. Nylig deltok de på Café Monos Surfabilly Hælvette og leverte en intensiv opptreden det allerede går gjetord om. Disse tre vestlendingene har base på Grünerløkka der mang en musikalsk idé er blitt unnfanget i baren på Bar Boca.

Klassisk rockabilly-oppsett med klaskende kontrabass, halvakustisk gitar og trommesett fra 50-tallet står i stil til guttas utseende. Med opprør i blodet og ekko som livrett gyver de på med sin 40/50’s inspirerte rock and roll sound. I sommer har gruppa gjort suksess på Cementen i Stavanger, i Møre & Romsdal, Vikedal Roots Festival, Trysil For Swingende samt Klubb-Øya.

“Big Fat Dolly” heter side A på singelen. Midtempo, rå og autentisk rockabilly med dunkende beat og ganske tradisjonell melodi. Ungt og energisk framført med den rette fandenivoldske innstillingen.

På B-siden ligger ”Cross the Line” som er en vilter countryinfisert bopper framført med godt humør.

Lucky Bullets har her levert en god smakebit av seg selv, gruppa skriver hele tiden nye låter og forhåpentligvis er det mer innspilt stoff i vente.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2007