Texabilly Rockets: "20 Years rollin’ down the track..." Part Records * * * (*) Lisboa-gruppa Texabilly Rockets feirer som man skjønner 20-års jubileum i år og det gjør de med denne sin åttende utgivelse. Her er 14 sjølskrevne låter. Vi snakker autentisk rockabilly og den lengste låta klokker inn på under tre minutter. Låtene glir litt i hverandre og det blir litt anonymt i lengden – her er ingen "hit-låter", for å si det sånn, selv om det er lett å pukke fram den fine bop-a-billy slåtten "I'm Runnin'", Cash-aktige "Cry&Shame" og bluesete "Let's Bop". Det er bra spilt og fin lyd på skiva, og Texabilly Rockets er sikkert et fett band i en trang bule. Frank Reiten

Tilbake til anmeldelser 2013

Texabilly Rockets: "Raw & Wild" Part Records * * * * * Vokalist og ståbassist WildCat Shaker startet Texabilly Rockers i Lisboa, Portugal, i 1993. Vi skriver 2008, gruppa har justert bandnavnet til Texabilly Rockets og WildCat Shaker er eneste medlemmet som har vært med hele tiden. "Raw & Wild" er gruppas femte album og aldri har de spilt mer rett fram rock’n’roll enn de gjør nå. Her er 15 låter og ti av dem er originaler. Alle faller godt innenfor betegnelsen rett fram rock’n’roll med høy, ganske rå gitar, enkelt og effektivt trommespill, bra låter, og lyden i stemmen til WildCat Shaker er like tøff som den alltid har vært. Untamed AJ spiller rett fram rockegitar, midt i hjertet til ethvert rock'n'roll-band. Det er omtrent samme stemning gjennom hele albumet, men det blir aldri kjedelig. Blant coverlåtene finner vi Johnny Powers’ "Long Blond Hair" som Texabilly Rockets har døpt om til "Kitty Kat’s Awful Nice" og Ronnie Dawsons "Up Jumped The Devil" i enkel, rett fram rock’n’roll-a-billy versjon. Et album stappet med drivende beat og høy gitar og med mange av låtene på godt under to minutter, kan vanskelig bli annet enn bra. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008

The Texabilly Rockers: There’s Gonna be a Ball with... Part Records Dette er The Texabilly Rockers første utgivelse på Part Records og ble utgitt året før Hepcat Tales (skiva nådde imidlertid ikke ROCKmagazine før etter Hepcat Tales), og på There’s Gonna be a Ball with... hører vi et band som er på veg mot Hepcat Tales. Bandet er ikke fullt så tøft og arrogant, noe som hadde vært en skuffelse hvis denne skiva hadde kommet etter Hepcat Tales. Desto mer gledelig da å få følge utviklingen til bandet når vi vet at Hepcat Tales er enda bedre, for There’s Gonna be a Ball with... er nemlig også ei framifrå plate. På There’s Gonna be a Ball with... var The Texabilly Rockers fortsatt en trio og gitarist Sonny Boy har større plass å boltre seg på, noe han også gjør. Når Sonny Boy er så heldig å ha den virtuose rytmeseksjonen å lene seg mot, og når han behersker teknikken og bruker sjel og fornuft i sitt spill blir det mange spennende, tøffe og originale gitarpartier. For Wildcat Shaker, slapbass og sang og trommeslager Rui Tex Gomes spiller nesten like tøft her som på Hepcat Tales. Tittelkuttet sparker igang cd’n. Typisk The Texabilly Rockers, tøff og hard rockabilly som svinger noe inni helvete og med arrogant sang av Wildcat Shaker og fin gitarsolo av Sonny Boy er dette en fryd for øret og hjerne. Et par låter som tidligere er spilt inn av Big Sandy & his Fly-Rite Boys får så hatten passer av våre portugisiske venner, bl.a. Jump From Six to Six og Jerry Reeds When I Found You. Sonny Boy preger dette albumet i atskillig større grad enn tilfellet er på Hepcat Tales. Noe raske Rock’n’Roll Jump And Jive, Jump Around, 56 Days og Snake Dance Boogie i særlig grad nyter godt av. I tillegg til gnistrende soloer, krydrer mannen kompet med klangfulle jazzakkorder og viser god rytmisk sans i vellykket samklang med bass og trommer. Og på Curtis Gordons Draggin’ rekker Sonny Boy hele to gitarsoloer i The Texabilly Rockers raske country-billy versjon som klokker inn på imponerende 1 minutt og 50 sekunder. Dag Bøgeberg

Tilbake

The Texabilly Rockers: Hepcat Tales Part Records The Texabilly Rockers dundrer inn i stua med sitt andre album, ei skive inneholdende fremragende rockabilly og enkelte drypp av hillbilly. Dette er svært dyktige musikere i et svært samspilt band og sammen utgjør de en arrogant gjeng som pumper ut beintøff rockabilly som omfavner deg fullstendig og du har ikke sjangs til å slippe unna. Du føler at du ligger på asfalten og The Texabilly Rockers står bredbeinte over deg og dunker den virtuose musikken inn i sjela di. Highway Killer 49 Merc, I Miss You Night And Day, I'm a Rhythm Man, Ridin' For a Gal, She's a Hot Rod Mama, Wild Nights osv osv er originale rockabillykillers fra dette stolte bandet med den overlegne rytmeseksjonen som spiller rockabilly som om det gjaldt livet. Lydbildet og produksjonen er gjennomarbeidet og oversiktelig og i bakgrunnen gråter ofte en steelgitar som innimellom kliner til med hvinende soloer. De fire hillbillylåtene bryter litt stilmessig, men skaper også variasjon. Versjonen av f. eks. Roy Hogseds Let's Go Dancin' med den koselige historien om den uskyldige lørdagskvelden en gang på 1950-tallet, er fornøyelig. Men det er den harde rockabillymusikken framført så arrogant og teknisk overlegent som gjør denne cd'n til kanskje den beste rockabillyskiva jeg har hørt så langt i 2002. The Texabilly Rockers reiser Europa rundt fra sin base i Portugal og har bl.a. opptrådt på Hemsby-festivalen i England og jeg vil tro at dette er et band som har publikum i sin hule hånd. Dag Bøgeberg

Tilbake