Snakebite: "Rockin’ Up A Storm" Atenzia Records * * * * (*) Snakebite har nå holdt koken i 12 år og hele tiden har de vært tro mot sin enkle tre-greps rock and roll, inspirert av engelsk teddyboy og da spesielt Shotgun. De har da også både turnert og gitt ut skiver med Shotguns leder Wild Bob Burgos, som også medvirker her. Tidligere i år skrev Snakebite under for Atenzia Records, Ginzas plateselskap. Ginza er vel Sveriges svar på cdon.com og Snakebite har dermed fått veldig bra distribusjon av sine skiver. "Rockin’ Up A Storm" klatret faktisk til 23. plass på den svenske albumlista og lå på Topp 30 i 5 uker! På "Rockin’ Up A Storm" har de fått hjelp av Ronnie Nightingale, Steve Riot (Wild Rooster) og altså, Wild Bob Burgos. Steve Riot, eller Stefan Jägermyr, var forøvrig med i Snakebites originale besetning før han startet Wild Rooster. De bidrar alle både som låtskrivere og vokalister på tilsammen 9 av de 14 låtene, mens Snakebites faste vokalist Jörgen Gillstedt synger på de fem siste. Dette gir variasjon på låter som i blant kan bli litt like, men jeg hadde likevel foretrukket at Jörgen hadde sunget på flere og gjesteartistene hadde nøyd seg med én låt hver. Slik det er nå virker det nesten som om Snakebite er gjester på sin egen skive. Låtmessig er det ikke like gjennomført som på forrige plate "Let’s Rock’n’Roll". Steve Riots låt "So What" er helt rå og noe av det tøffeste jeg har hørt noen gang, "Nothin’ Is Good Enough" (skrevet av Jörgen Gillstedt, men sunget av Ronnie Nightingale) er fin, Nightingales "Born To Rock" rocker skikkelig, "Moonshine Boogie" (også Ronnie Nightingale) svinger bra, mens flere andre låter blir litt for anonyme. Kanskje spesielt de til Wild Bob Burgos. Dette er kanskje å banne i kirka, men jeg synes alt han gjør låter likt, og noen sanger har han aldri vært. Minus for noen av låtene til tross, Snakebite spiller minst like tøft som før. Her kjøres det på i godt over fartsgrensen fra første stund og de spiller hardt og presist. Skandinavias råeste rock and roll trommis, Rolf Andersson, spiller tøffere enn noen gang og bandet låter enda mer sampilt enn før. Jörgen synger tøft, så det er egentlig ingen grunn til å ha så mange låter med gjestevokalister. Bandet ble for en stund siden slanket fra to gitarister til en, så jeg er spent på hva det har å si live, kanskje gir det bedre plass til pianist Henrik "Lee" Alfredsson i lydbildet? Og ja, jeg holdt på å glemme at "vår egen" Kjell Erik "Kid" Engen spiller munnspill på "The Blues Had A Baby". Og han gjør en fremragende innsats på en ellers middelmådig låt. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2013

Snakebite: "Let’s Rock’n’Roll" Old Rock Records * * * * * (*) Snakebite fortsetter ufortrødent videre med sin tre-greps rock’n’roll i beste Shotgun-stil. Siden sist har over halve bandet blitt byttet ut. Ut har vokalist og gitarist Anders Emesjo, rytmegitarist Wilhelm Brusell og bassist Jesper Jonsson gått. Nye medlemmer er Jörgen Gillstedt, vokal og gitar, og Christian Ericcson, bass. Som alltid finner vi Rolf Andersson bak trommene og Henrik "Lee" Alfredsson på tangentene. Snakebite er altså blitt en kvartett, men musikalsk har mannskapsendringene heldigvis ikke hatt så mye å si. Her gåes det på med dødsforakt fra første tone, rett fram uten fiksfakserier. Det er noe befriende med band som holder seg til samme oppskrift år etter år. Det kan være AC/DC, George Thorogood, Chuck Berry eller Snakebite. De påvirkes ikke av musikalske trender, men er tro mot sin stil til Dovre faller og vel så det. Det er mulig det bare er innbildning, men jeg synes å merke en ny giv i bandet. Det låter hvertfall både tøffere og hardere, og låtene spilles enda litt raskere og med større aggresivitet enn tidligere. Åpningskuttet "Troublemaker Blues", skrevet av den nye frontmannen Jörgen Gillstedt, er rett og slett slik rock’n’roll skal låte! "Be Bop City" er lysår tøffere enn Gene Summers’ versjon (finnes på “Do Right Daddy” (Enviken Rekords 2002)). Og sånn fortsetter det, den ene knallåta etter den andre. "Cast Iron Arms" og "My Little Sister Got A Motorbike" er kanskje ikke de enkleste låtene å covre – de finnes tross alt i perfekte versjoner fra før og er også nærmest covret til døde – men også på disse kommer Snakebite fra det med all ære. Lyden er også veldig bra. Klar, detaljert, velbalansert og med masse trøkk. Coveret er kanskje ikke det mest spenstige jeg har sett, men det er bare en ubetydelig parentes i det store bildet. Siden låtene spilles med slik intensitet, uten hvileskjær og enkelt, tre grep rett fram, er det helt greit at de gir seg etter 33 minutter og 13 låter. Vi rekker aldri å bli lei. I stedet for å drøye ut med fare for å repetere seg selv gir de seg mens leken er god. Og vil du høre mer er det jo bare å sette på skiva en gang til. "Let’s Rock’n’Roll" er det beste albumet fra Snakebite til nå – det er tøft hele tida! Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2012

Snakebite: "Full Throttle" Rebel Music Rec * * * * * Wikipedia: "Snakebite is a cocktail essentially made from equal parts of lager and cider." Snakebite er, foruten en cocktail og noe du får av benløse reptiler, Sveriges tøffeste teddyboy band og "Full Throttle" er bandets sjette cd. At de har gitt skiva samme tittel som Hub Caps’ forrige plate tilgir vi, og strengt tatt gir vel Snakebite mer gass enn Hub Caps. Stilmessig er det ingen overraskelser her. Det går fortsatt i tøff tregreps teddyboy rock’n’roll utvilsomt inspirert av Wild Bob Burgos – "The Tattoed Sledgehammer" – som de da også har backet både på skive og live. Snakebite spiller tøft og tight og låtmaterialet er bedre og mer gjennomarbeidet enn forrige gang, på "Rockabilly Rules Okey". Det virker rett og slett som de har forberedt seg mer denne gangen. Vi får 14 låter, seks covere og åtte originaler. Musikken er kreditert hele bandet mens tekstene er skrevet av henholdsvis vokalist og lead gitarist Anders "Hilly" Emmesjö og eks-medlem (nå i Wild Rooster) Stefan Jägermyr. Coverlåtene er av det litt for kjente slaget, men Snakebite skal ha for at de gjør Ray Campis "Catterpillar", Ray Scotts "You’re The One That Done It" og Roy Orbisons "Mean Little Mama" til sine egne og ikke prøver å kopiere originalene. Av bandets egne låter vil jeg trekke fram tittellåta, som er en rask, tøff og arrogant rocker som får fram "budskapet" uten fiksfakserier. Her er ikke noen brilliant teknisk "showing off" gitarspill eller fiffige detaljer og avanserte arrangementer. Dette er definitivt "less is more" og det funker – skivas tøffeste låt! "Your Face Fell Off" er også en låt som skiller seg litt ut, selv om den holder seg godt innenfor "Snakebite-formelen". Kul låt er det åkkesom. Produksjonsmessig er det ikke noe å utsette. Lyden er "spot on" med tight rytmeseksjon og fin balanse. Og coveret er utvilsomt det tøffeste Snakebite har presentert til nå. Forventer du nyskaping er dette en skive å styre unna. Er du derimot ute etter tung og tøff teddyboy rock’n’roll som låter best på høyt volum er det bare å be din lokale platesjappe bestille "Full Throttle". Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2010

Snakebite: "Rockabilly Rules Okay!" Powerhouse Records * * * * De svenske teddyboy-rockerne i Snakebite er ute med sin femte cd. Og har du en av deres tidligere utgivelser vet du hva du får på "Rockabilly Rules Okey", knallhard og kompromissløs tre-greps rock and roll inspirert av teddyboy-favoritter som Shotgun og Crazy Cavan & The Rhythm Rockers. En coverversjon av sistnevntes "Rockabilly Rules Okey" er da også valgt som tittelspor på skiva. Som bandets tidligere utgivelser får også "Rockabilly Rules Okey" til de grader igang rockefoten. 14 låter i alt, hvorav fire er covere. Big Al Downings "Down On The Farm", Sonny Fishers "Rocking Daddy" og Hoyt Johnsons "Standing In Your Window" i tillegg til tittellåta er alle kanskje litt for oppbrukte, men Snakebite legger hvertfall sitt eget særpreg på de tre førstnevnte. Snakebite spiller som vanlig ultra-tight, noe som alltid er en fordel, og noe mange teddyboy-band sliter med å få til. Dessverre skorter det mye på oppfinnsomheten her. Nå er ikke jeg av de som på død og liv mener at band skal utvikle og fornye seg. Men Snakebite står vel mye på stedet hvil. Noen musikalske krumspring og overraskelser hadde gjort seg. Savner også litt mer variasjon mellom låtene. Eks-medlem Stefan Jägermyr (nå i Wild Rooster) står for ni av låtene, og de blir litt ensformige i lengden. Kanskje kunne det være en idé å bruke litt lenger tid på å innarbeide låtene neste gang? Snakebite spiller like tøfft som alltid, men låtmaterialet kunne vært mer spennende. Karakteren ligger å vipper mellom tre og fire, men lander til slutt på en firer takket være Rolf Anderssons übertøffe tromming! Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2008

Snakebite: "Still A Lot Of Rockin'" Power House Records Rating: 8 Sveriges tøffeste rock & roll band har klart det igjen! På "Still A Lot Of Rockin´" får vi 14 låter i umiskjennelig Snakebite stil, tøft og hardt! "Still A Lot Of Rockin" er Snakebites fjerde CD. I tillegg har de gitt ut tre CD´er sammen med Wild Bob Burgos. Snakebite kommer fra Arvika/Torsby området i Sverige, rett øst for Kongsvinger og spiller tøff og svingende rock & roll inspirert av Shotgun, Teencats, Black Knights o.l. Greit, vi har kanskje hørt det før og Snakebite kan vel neppe beskyldes for å være spesielt originale og innovative, men på tross av dette har de likevel lykkes i å skape sin egen stil. De høres veldig ut som Shotgun iblant, men samtidig er det særegent "Snakebitesk". Vanskelig å forklare, du må nesten høre det selv. Vi får 14 låter på "Still A Lot Of Rockin´", hvorav åtte er ført i pennen av bandet selv. Coverlåtene de har valgt er Mickey Hawks "Bip Bop Boom", Lew Williams "Bop Bop A Do Bop" (som Brian Setzer forandret teksten på å ga ut som sin egen "Fishnet Stockings"), Ronnie Selfs "Bop A Lena", Warren Smiths "Ubangi Stomp", Crazy Cavans "Big Black Cadillac" og Chuck Berrys "21 Blues". Alle låtene er bra framført, men de er kanskje litt vel opplagte valg. Aller best kommer de fra det med "Big Black Cadillac", som jeg faktisk synes de gjør bedre enn originalen. Av deres egne låter liker jeg de fleste. Låter som "Bachelor Bop", "Teddyboy Flu", "Just For You", "Ape Man Boogie" og "Like Lightning" får det til å rykke i rockefoten. Tar gjerne enda flere originale låter på neste skive. Snakebite har en svært tight rytmeseksjon med Jesper Jonsson på bass og Rolf Anderson på trommer. En tight rytmeseksjon er undervudert av mange, men for meg er det noe bortimot en forutsetning for at jeg skal like et band. Og Snakebite har en av de beste. Pianist Henrik Alfredsson er lagt ganske langt bak i lydbildet, men bidrar med noen rødglødende soloer. Leadgitarist (og vokalist) Anders Hilmersson spiller kanskje ikke spesiellt avansert, men spiller med trøkk og intensitet som veier opp for dette... og vel så det! Og en ting jeg virkelig liker på "Still A Lot Of Rockin´" er der hvor gitar og piano tar soloene samtidig, da gnistrer det virkelig. Nykommer i bandet, Wilhelm Brussell på rytmegitar, bidrar også til Snakebites kompakte lydbilde. Snakebite viderefører sin hæla-i-taket og tenna-i-tapeten rock & roll. Dette er ei skikkelig party skive, som bør appelere til teddyboys, raggare og alle andre som liker tung boogie rock & roll med bena godt plantet i teddyboy land. Bør spilles på høyt volum! Arild Rønes

Snakebite - Ready To Rock Old-Rock Records Våre svenske venner i Snakebite er råere enn noengang på sitt tredje album, Ready To Rock. Pianoet som på det forrige albumet, Hot Hard & Wild, var mikset irriterende høyt har her funnet sin plass i lydbildet. Henrik «Lee» Alfredsson er veldig god og hamrer virtuost og iltert rock’n’roll piano så det er en fryd rett og slett. Sammen med den rå rytmegitaren til låtskriver Stefan «Riot» Jägermyr pumpes det ganske strait rockabilly/teddy boy rock’n’roll framført dønn ærlig, men med kanskje litt for stor respekt for musikkstilen. De egne låtene kan bli noe like og smart da at Snakebite denne gang har inkludert fire covers mot ingen på det forrige albumet. Birthday Girl heter en av dem, og er skrevet av bandets gode venn Bob Burgos (Burgos bruker Snakebite som backingband på sine egne innspillinger). En kjapp rock’n’roll sak med kul melodi og noen herlige dragninger på pianoet. Selv om Hank Mizells (gitarist som ga ut to album på 1970-tallet og det ene heter Jungle Rock) Jungle Rock mangler det store særpreget så skaper denne rett fram rock’n’roll låta variasjon i sitt lett jungelaktige arrangement, mens Hurricane, skrevet av Steve Bloomfield (Matchbox), har fin melodi, Paul Burlison inspirert gitar og dette er teddy boy rock’n’roll for alle penga. Av Snakebites egne låter er Rebel Daddy den beste. Tøff midtempo rockabilly med en melodi som vokser. Hakk i hæl følger Teddy Boys, en låt om hvor tøft det er å være en teddy boy, Can’t Stop Rockin’, rock’n’roll låt som høres ut til å ha Dave Edmunds på rytmegitar, Jerry Lee Lewis på piano og Keith Richards på sologitar og Start Movin’ Your Feet og Headin’ For Chicago som begge er rå og bluesete. Sistnevnte med heftig slidegitar, George Thorogood style. Dag Bøgeberg

Tilbake

Snakebite: Wild Bunch Rock’n’Roll Club, Kambo - lørdag 8. november 2003.

Crossfire: Rock’n’Roll Power

Snakebite: Hot Hard & Wild