Vibeke Saugestad med The Shake Set: "Vibeke Saugestad med The Shake Set" 4-spors vinyl EP Merringtone / Jansen plateproduksjon * * * * (*) Moss’ garasje-rock-pop dronning Vibeke Saugestad var i fjor med Peter Berry & The Shake Set til Toe Rag Studio i London (se nyheter for november 2011, "Mer snadder fra Peter Berry & The Shake Set"). Resultatet ligger på platetallerkenen og vi serveres fire norskspråklige låter som, med ett unntak, var slagere med kvinnelige artister i Norge på 60-tallet. Dette er sært så det holder, og med The Shake Sets grunnleggende merseybeat-stil de ubestridt ærligste og tøffeste versjonene av disse låtene noensinne (har vel egentlig ikke vært noen andre versjoner enn originalene). Da de ble spilt inn første gang var det musikere som ble brukt i mange sammenhenger som spilte. Egil Monn Iversens orkester f.eks., "Gudfaren" i 60-tallets norske musikkmiljø med viktige roller innen musikk, film, opera, tv, revy og teater. Han eide i sin storhetstid 25 prosent av det private norske kultur- og underholdningsmarkedet (ifølge Wikipedia). Husmor-rock ble det i sin tid kalt, ledet an av artister som Wenche Myhre og Kirsti Sparboe – norske oversettelser av utenlandske låter, som Arne Bendiksen var med på å gjøre til allemannseie. Her framføres det av musikere med nerdete interesse og fan av stilen. Det starter med halvballaden "Jeg ser i din hånd" (Egil Monn-Iversen–Alfred Næss) som ble framført av Grynet Molvig i filmen "Stompa forelsker seg" i 1965. Autentisk og vel det særeste låtvalget, et utrent øre vil muligens synes at det er fullstendig passé. Det er det også, men kult som bare det. "Tro igjen" (W Wade-P Øydir) er en engelsk beat-låt som bassist Per Øydir har oversatt til norsk for anledningen. Heidundrende fengende, moderne 1964 merseybeat. Herlig raspete gitar og flott gåbass i beste McCartney-ånd. Jeg snur platen og serveres "Love And Kisses" (Bruhn/L Hovd), en popsang med Laila Granum fra 1966 som denne anmelderen husker godt. Herlig naivt hørt med 2012-ører: "Love and kisses er på topp i år, to ord som du og jeg forstår ". Og Vibeke Saugestad er god vokalist. "Nei, jeg skal aldri mer si aldri" (G Pitney/A Schrøder/Pirre P) (originalen "Today's Teardrops" kom med Roy Orbison i 1960) med Toril Støa fra 1964 (hør på YouTube), er rosinen i pølsa på denne ep-en. Fengende som rakkern, adskillig raskere enn originalen og det merseybeat-rocker av en annen verden. Gene Pitney retter nok stolt ryggen der oppe i rockhimmelen når han hører denne. Vibeke og The Shake Set har hentet fram pop-perler som med denne platen etter alt å dømme vil rase inn på popbarometrene over hele landet. "Fire melodier med apell til de unge...", som det i god 60-tallsånd står på platecoveret. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2012

Peter Berry & The Shake Set: "Kon-Tiki" 4-spors vinyl-ep Jansen plateproduksjon * * * * * For å markere at det er 50 år siden The Shadows ga ut ep-en "Kon-Tiki" og 60 år siden filmen om Kon-Tiki-ferden vant en Oscar for beste dokumentarfilm, ble Peter Berry & The Shake Set av Kon-Tiki museet spurt om de ville spille inn en hyllest. Eksklusive greier dette, denne platen er kun å få kjøpt i souvenir-butikken på Kon-Tiki Museet på Bygdøy i Oslo – og en veldig god grunn til å reise dit. Og på min platetallerkenen ligger den, Oslo-kvartettens ærbødige tolkning av The Shadows-klassikeren, spilt inn i Toe Rag Studio i London som er fylt opp med opptaksutstyr Hank Marvin og gjengen nok hadde nikket gjenkjennende til fra den gang da. Og selvfølgelig låter dette helt riktig. Er det et band som følelsesmessig og teknisk er eksperter på det tidlige 60-tall, så er det våre venner i The Shake Set – som det står på coveret. Peter Berry ble droppet for at coveret skulle ligne mest mulig på The Shadows-coveret fra 1961. Men her er tre instrumental-låter til. Først gruppas egne "Coral Reef" og "Pacific Rag". Førstnevnte er rolig, svevende, og som lytter ser jeg i mitt hode fargerike fiskestimer i bedagelig tempo over sakte vaiende sjøplanter og koraller i krystallklart vann akkompagnert av et Peter Berry & The Shake Set i Shadows-modus. I samme modus, men med godt humør drar "Pacific Rag" oss opp på land og strandfest, livlig dans med vemodig melodilinje, energiske trommer og tankene går til "The Beatniks Fly Middle East" ("Ukas bilde" 2011, uke 45). Ep-en avsluttes med en versjon i Shadows-ånd av John Barrys "The Knack" fra den britiske filmen med samme navn fra 1965. Muta trompeter er byttet ut med elektrisk gitar. Festen nærmer seg slutten, det er på tide å dra hjem, hjem fra Thor Heyerdahls Stillehavs-eventyr, akkompagnert av Peter Berry & The Shake Sets eminente, bluesete og lett vemodige "The Knack". Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2011

Peter Berry & The Shake Set: "Berry-Go-Round" Jansen plateproduksjon / Merringtone * * * * * (*) Hvor mye er det mulig å tyne ut av høsten 1963? Det virker som Peter Berry & The Shake Set har funnet ei skjult skattekiste med låtoppskrifter. Tre album og tre ep-er har de laget til nå og foreløpig ingen tegn til idétørke, snarere tvert i mot – "Berry-Go-Round" er låtmessig det sterkeste Oslo-kvartetten har levert til nå. I tillegg har de blitt et mer modent band, mer samspilt, bedre musikere, mer proft, intelligente har de alltid vært, men arrangementene denne gang er så oppfinnsomme og fengende at en Nick Lowe på det mest poppete ville drept for å få være med. Godt over halvparten av de 14 låtene er originaler. Her er ballader, rockere og instrumentaler i en svært gjennomtenkt rekkefølge. For det meste sprudlende merseybeat med fengende melodier man tror man har hørt før, men det har man altså ikke, og eksempelvis den halvsakte, romantiske instrumentalen "Talos" (avslutter side A på vinylutgaven) dro denne lytteren ut på gulvet foran stereoen i improviserte shadows-trinn. Et par av instrumentalene sender tankene til norske shadowsband fra 60-tallet, men at Peter Berry & The Shake Set også har hørt Dick Dale kan man likevel ane uten at de på noen måte fjerner seg fra Liverpool. Platen er utstyrt med en slags 60-talls stereomiks (tidligere plater er i mono) der vokalen og sologitaren – mange knivskarpe soloer – ligger til venstre og resten av bandet til høyre. Lyden er feitere enn før, Perry Dears utmerkede basspill (tenk Paul McCartney/Bill Wyman) er solid i bånn og det låter tøft på litt volum fra mine gamle Tandberg-høyttalere. Veldig kult at 60-tallet er nå. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2011

Peter Berry And The Shake Set: "Memphis Tennessee / Jenka Train" 7-tommers vinylsingel Jansen plateproduksjon * * * * * Norges ukronede beatkonger har gjort det igjen. Med sin versjon av en av rockhistoriens mest covrede låter, Chuck Berrys "Memphis Tennessee" (spilt inn i St Louis 28. september 1958, Chess, 1729), er Peter Berry and The Shake Set fullt på høyde med de beste av de utallige versjonene som er utgitt av denne klassikeren. The Animals, Dave Berry, Pat Boone (glatt med blåsere), Sandy Bull (syrete folk), The Faces (Rod Stewart), Al Green (nesten ugjennkjennelig soul), Bill Haley, Wanda Jackson (kattemyk), Tom Jones (ganske twangy), Jerry Lee Lewis, Bob Luman, Roy Orbison, The Willy B Review (garage), Elvis Presley, Teddy Redell (kun pianoakkompagement), The Rattles, Bo Diddley, The Quarrymen, The Searchers, Status Quo, The Surfaris, James Taylor (dvask vestkyst), Vince Taylor, The Troggs, Ernest Tubb, Conway Twitty, Johnny Rivers (tok låta til nummer to i USA i 1964), The Hollies (Peter Berry and The Shake Set-helter), The Rolling Stones, The Beatles osv osv, er gjengen Peter Berry and The Shake Set menger seg med når de nå har spilt inn denne låta. Med den ekstra "lille svingen" i åpningsriffet markerer Peter Berry and The Shake Set umiddelbart sin originalitet dryppende av garagestinkende Merseybeat. Peter Berry framfører en av sine beste soloer til nå, lyd og produksjon er eksellent moderne tidlig 60-tall – som alltid spilt inn i Toe Rag i London under oppsyn av Liam Watson – og du må kjøpe singelen for å høre den, låta blir nemlig ikke å finne på gruppas kommende album "Berry-Go-Round". Det gjør derimot b-siden, instrumentalen "Jenka Train". Wikipedia: Jenka er en selskapsdans i 2/4-takt. Opprinnelig var det en finsk folkedans. Dansen er svært enkel og foregår ved at det er mange mennesker på rekke, man holder personen foran på skuldrene. Dansen starter med to "spark" med hver fot, først høyre. Så ett hopp frem, ett tilbake og tre frem, så begynner det fra starten igjen. Låta er inspirert av bassist Perry Dears fascinasjon for Jan Rohde & The Wild Ones og jenka-farsotten singelen "Doin' The Jenka" førte med seg på midten av 60-tallet. "Jenka Train" er en ett minutt og 46 sekunder stramt arrangert midtempo rocker – i 4/4-takt riktignok, men Peder Bernhardt – aka Peter Berry – forteller til ROCK at det "har sett bra ut" når folk har danset jenka under låten på konserter, "uten at jeg vil påberope meg å være noen ekspert". "Jenka Train" er allerede en live-favoritt for bandet. Låta sender tankene til mange av "Shadows-banda" i Norge på 60-tallet og med et stjålent lite blikk til Hank Marvin. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2010

Tilbake til anmeldelser 2010

Peter Berry And The Shake Set: "Berry Express" 4-spors vinyl-EP Larsen Records * * * * Nok en 4-spors vinyl-ep fra 60-tallshelfrelste Peter Berry And The Shake Set. Platen er fra samme session som "The More, The Berrier" (se lenger ned på denne siden), men de to selskapene ville bare gi ut en ep hver, så derfor forskjellige selskaper. Franske Larsen Records var mer nøye på pressingen enn Big Dipper og flere pressinger ble avvist av Larsen. Gruppa sjøl er også fornøyd med resultatet og aldri har de vel lyd- og stemningsmessig truffet mer blink på Liverpool anno 1963 enn her. På "Let Me" har Peder Bernhardt klart å samle alle ingrediensene som utgjør de stemningsfulle låtene vi forbinder med Gerry And The Pacemakers, The Searchers, Billy J Kramer & The Dakotas, Shane Fenton & The Fentones og The Swinging Blue Jeans, og likevel klarer gruppa å sette sitt eget bumerke på det. Ei flott Merseybeat-låt som vel må regnes som hovedsporet på denne platen. Richie Valens’ velkjente "Donna" er en klassiker i sjangeren og spilt inn av horder – Freddy Fender, Bobby Fuller, Cliff Richard, Hep Stars, Gary Glitter(!), The Innocents for å nevne noen, og Peter Berry And The Shake Set gjør seg absolutt ikke bort. Dog har vi hørt låta litt for mange ganger og igjen et litt rart covervalg, jamfør "Only You (And You Alone)" på forrige ep. (Etter det ROCK erfarer har gruppa blitt utfordret til å spille inn disse låtene som fungerer godt i livesettet. De skal ha for at de har tatt utfordringen og de skal også ha for at de har sagt nei til å spille inn "Lollipop".) B-siden åpner med "Wait And See", en tidstypisk Bernhardt-original som er helt grei, men kanskje ikke blant gruppas sterkeste låter. Til sist ligger den fine twangy instrumentalen "Love Birds" skrevet av danske Bent Fabricius-Bjerre i 1967 (har også skrevet filmmusikken til "Olsenbanden"). Energisk og fengende og ei låt jeg må spille minst to ganger hver gang jeg spiller platen. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2009

Peter Berry And The Shake Set: "The More, The Berrier" 4-spors vinyl-EP Big Dipper Records * * * * Oslogruppas suverent tøffeste utgivelse til nå er det som ligger på tallerkenen og den første utgivelsen på et norsk selskap. Åpningskuttet "Without Me" er utstyrt med en gitar som skjærer som et barberblad og tøft riff som går gjennom hele denne erketypiske Merseybeat låta. Bandet er tro mot stilen, men produksjonen er adskillig tøffere enn før. "A Shot Of Rhythm & Blues" kjenner vi fra både Gerry & The Pacemakers og The Beatles ("Live at the BBC"), men Peter Berry And The Shake Set spiller raskere og kanskje aningen mer energisk. Først på b-siden ligger "In Chains With You"; svingende melodi, tamburin, piggtrådgitar – flott solo – og følelsene badet i Mersey-elva. Til nå har platen vært en fryd av frisk livsglede og nostalgi. Siste låt er etter denne lytterens oppfatning et kjedelig valg. The Platters’ "Only You (And You Alone)" er utspilt og når gruppa ikke gjør stort annet enn å planke låta dras helhetsinntrykket av utgivelsen ned, dessverre. Peter Berry And The Shake Set har som vanlig spilt inn i Toe Rag Studio i London og med Liam Watson i produsentstolen. Platen er trykket i kun 300 eksemplarer, så kjapp deg før den blir utsolgt. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2009

Peter Berry & The Shake Set: "For Goodness Shake!" Spinout Records (cd) / Soundflat Records (vinyl) * * * * * "For Goodness Shake!" fortsetter der debutalbumet slapp, men mange livejobber har gjort gruppa mer samspilt og enda sikrere. Følelsen av for snill produksjon jeg hadde på den forrige plata har jeg ikke denne gang. Etter å ha opplevd bandet live og forhørt meg litt om gruppas innstilling til studio kontra live, skjønner jeg nå bedre hvordan gruppa tenker. Jeg kan love at dette er gjennomtenkt, og når gruppa sjøl ramser opp britiske 60-tallshelter som Billy J Kramer & The Dakotas, Shane Fenton & The Fentones og The Swinging Blue Jeans som forbilder, er det lett å være enig i at "For Goodness Shake!" treffer dønn på kornet. Heller ikke denne plata er like interessant hele veien, men det som er bra er knall. Det er sterkt at gruppa lager de fleste låtene sjøl og heidundrende merseybeat slik det var ment å skulle låte er Peter Berry & The Shake Set eksperter på. For eksempel "Somebody Tell Me" og "A Hint Of Romance" er så tidstypisk Liverpool anno 1963-64 at det nesten er en parodi. Instrumentallåter er en selvsagt ting hos The Shake Set og "The Funicular Twist" er svært tidstypisk i Shadows/Rapiers-gata, mens stilige "A Table For Two" er ganske sakte, og melodilinja spilles på en Fender VI - en mellomting mellom baritongitar og sekstrengs bass. Her har de i tillegg stemt de tjukkeste strengene ekstra dypt med den effekten det gir. Noen coverlåter er tatt med også denne gang. Artig med "Two Two Two", ei låt The Beatniks og Rolf Just Nilsen spilte i filmen "To På Topp" (Norsk spillefilm fra 1965. En komedie om popmusikk.), her i nyarrangert instrumentalversjon som blir litt anonym, men tar seg godt opp mot slutten. "Bad Boy" (L Willliams. Skrev også klassikere som "Dizzy Miss Lizzy" og "Bony Maroney".) er spilt inn av alt fra The Beatles og The A-Bones til Kingsize Taylor & The Dominoes, og Oslo-gutta er neimen ikke noe dårligere. "Alright" (Ross/Vanadore) er mest kjent med The Searchers og "Please Say Yes" (Corday) er begge flott, energisk merseybeat, og Peter Berry (Peder Bernhardt) forteller at de to sistnevnte er en hyllest til svenske The Spotnicks (selv om ingen av låtene er skrevet av dem). Peter Berry & The Shake Set er også denne gang produsert av Liam Watson i Toe Rag Studio i London, og, som The Rapiers’ Colin V Pryce-Jones skriver i platas linernotes etter at han besøkte en energisk session i studio: "Peter Berry’s immaculate pink shirt turns black with sweat ...and the guys are only just warming up!" Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2007

Peter Berry & The Shake Set: "Wildberry Shake!" Teen Sound Records * * * * Peter Berry & The Shake Set er fire unge karer fra Oslo som er totalt fortapt i det tidlige 60-tall og Merseybeat. Peter Berry & The Shake Set er gode instrumentalister, de spiller energisk og en mellomting mellom Beatles i Hamburg og etablert Merseybeat etter at Beatles slo gjennom gir en pekepinn om hvordan dette låter. Bandet har et godt liverykte og energiske konserter på diverse Osloklubber bl.a. har skrudd opp forventningene foran platedebuten. Og forventningene blir delvis innfridd. Delvis fordi vi nok hadde ventet det hakket villere. Det er imidlertid smått utrolig at det går an å få det til å låte slik på plate i 2006. Dette er svært stilsikkert og bandet tar det tidlige 60-tallet dønn på kornet i ti egne låter inkludert tre instrumentale snutter midt i Shadows-gata og to covers. De to coverlåtene er "Roll Over Beethoven" (Chuck Berry) som Peter Berry & The Shake Set leverer en drivende utgave av og som nesten kunne vært et Beatles-outtake, mens the Hollies’ "Little Lover" er feiende flott 60’s beat. Tar vi så med bandets egne energiske "Shake It Out With Me" som høres ut som Beatles i Hamburg og instrumentale "Yellow Cavellery" som hadde fått Hank Marvin til å glise bredt, så har vi nevnt albumets fire klart beste øyeblikk. Resten blir litt tannløst eller for lite sprut. Vi hører at bandet pøser på det de kan og vi velger å skylde på produsent Liam Watson (annerkjent lydmann som har skrudd knotter for White Stripes og Ronnie Dawson pluss mange, mange fler) som har styrt innspillingen i Toe Rag Studio i London der plata er spilt inn. Dag Bøgeberg Målet var Toe Rag og et lasteplan Peter Berry & The Shake Set: Caven, Oslo - 24. november 2006.