Av John Sindre Lynghaug (bassist i Rebels Revenge)


Det var natt til 27. desember 2003. Etter en fantastisk kveld på the Wild Bunch Rock’n’Roll Club var både Håkon, Roger og jeg ganske slitne. Planen var å legge oss tidlig siden Rebels Revenge skulle i studio i Skøvde i Sverige klokka 12 neste dag (nesten 30 mil å kjøre). Men siden vi var siste band på scenen, og etterpå spilte med både the Tempo Toppers og the Cascadez på en utrolig bra jam, forstod vi fort at det var umulig.

Neste dag var vi følgelig ganske så trøtte, men med jernvilje og rocke-nerver stod vi opp, pussa tenna og dusja skroget med "Old Spice". Snart var vi i godt driv sørover, i et forrykende regnvær, og med et par innlagte pølse-stopp gikk de 30 milene unna fortere enn svint.

I Skøvde ble vi møtt av gutta i "Old Rock Records". Vi spiste en god lunsj og deretter bar det av sted til studio. Mange timer ble brukt til å stille lyd, men etter første dag i studio hadde vi spilt inn fem sanger, og var fornøyd med det.

Donald (en av gutta i Old Rock) hadde ordnet billetter til Hep Stars konserten i Skøvde samme kveld. Vi var selvfølgelig spente, å se et band som hadde hatt så stor innflytelse på mange ungdommer på 60-tallet og fremdeles kanskje har det.

Konserten skulle holdes på "Olsons Lada", en stor hall i utkanten av Skøvde, hvor blandt annet TV4s program "Fame Factory" blir spilt inn, og hvor Rebels Revenge forøvrig hadde spilt to uker tidligere.

Foto: Atle Lynghaug.

Da vi entret lokalene var Hep Stars allerede godt i gang, og vi ble møtt av 2000 gale middelaldrende damer som hang over scene kanten og ropte på "Sunny Girl". Bare to av original medlemmene var igjen (Svenne Hedlund-vokal og Janne Frisk-gitar). Men til gjengjeld var bandet spritet opp med blant andre Tommy Blom fra Tages og Lennart Grahn fra Shanes samt Svennes kone Lotta. De låt bra, Svenne kunne fremdeles både synge og vinne damehjerter.

Etter en times tid kom en blid og vennlig dame bort til Roger. Hun spurte hvor han hadde fått tak i den sorte leopard bekledde drapen. Mannen hennes spilte i bandet og hadde alltid hatt lyst på en slik jakke fortalte hun. Og dermed ble Roger, Håkon, jeg og faren min invitert backstage etter konserten. Der møtte vi både Svenne, Tommy Blom og de andre som hadde stått på scenen.

Det var skit moro, vi snakket musikk, sang og tok bilder. Svenne var en veldig hyggelig kar. Han tok seg god tid med oss og ønsket oss lykke til i studio neste dag. Faren min var ute i baren, men da han fikk vite hvor vi var styrtet han inn og gikk rett bort til Svenne og sa "Jeg så dere i Horten i 1966", noe Svenne faktisk husket.

Dette var en stor kveld for oss alle, særlig for Roger som ble tilbudt 5000 kroner for drapen, noe han forøvrig avslo.