HVA: Shadowskveld med The Beatniks
HVEM: Svein Finjarn/Thor-Rune Haugen + The Beatniks HVOR: Popsenteret, Oslo NÅR: Torsdag 8. november 2012 Snittalderen på de ca 200 frammøtte var høy. Stemningen var godslig, mange hadde tydelig ikke sett hverandre på lenge neimen hei, er det virkelig deg?, hørte vi rett som det var fansen fra 60-tallet er fortsatt i god vigør. Dessuten var det mange musikanter å se. Medlemmer fra Salt og Pepper, Peter Berry & The Shake Set, Hellbillies, AfterShades, New Jordal Swingers blandingen av gammelt og nytt forteller mye om Svein Finjarn og The Beatniks status i Norge. Innledningen stod Hans Otto Engevold for. Han holder på å skrive bok om rockens utvikling i Norge de ti første årene og foredraget var en fin introduksjon til Svein Finjarn og The Beatniks. Engevold hadde mye artig å by på; bl.a. historien om da Jan Rohde kjørte moped til Uddevalla for å kjøpe byggesett til bassgitar, betydningen av Cliff & The Shadows besøk i Norge i 1961 som utløste et skred av kopiband, Engevold estimerte over 100 shadowsband i Norge i de to årene som fulgte før The Beatles snudde opp ned på alt. Blir nok ei interessant bok, uredigert er den foreløpig på rundt 1000 sider.
Thor-Rune Haugen hadde æren av å intervjue Svein Finjarn og vi fikk selvsagt mange historier og anekdoter. Finjarns første gitar var av merket Levin som han, til farens fortvilelse, hadde byttet til seg mot en trompet hos musikkforretningen Schlagerforlaget. Finjarn malte gitaren så den skulle se ut som lærtrekket på gitarene til Elvis og Ricky Nelson, noe som ikke var særlig vellykket, fikk vi høre. I 1958 oppdaget han Duane Eddy som er Finjarns største inspirasjonskilde, større enn Shadows. Finjarn har sågar møtt Duane Eddy og vi fikk mye interessant viten om forholdet. Thor-Rune Haugen er god intervjuer med solid oversikt over Finjarns karriere og han stilte gjennomtenkte og utfyllende spørsmål som sporet Finjarn inn på både avstikkere og ting han hadde glemt det var rett som det var humring i salen. For eksempel historien om gitarsoloen på "Johan på snippen" (Viking 1962) der Finjarn spilte rytmegitar og Stein Jordbrånen skulle spille soloen. Siden Finjarn ikke skulle spille solo dro han hjem og fikk ikke før "20-30 år etterpå" vite at Robert Normann hadde vært i studio og spilt inn ny solo på låta. Altså, gitarsoloen på "Johan på snippen" spilles av Robert Normann. Underveis i intervjuet ble det vist bilder og filmsnutter og eksempelvis filmklippet av heavyrockbandet Jumbo, der Finjarn var medlem, og sangerinna Inger Jacobsen med et jazzband var noe ikke en gang Finjarn husket.
The Beatniks i 2012: F.v. Bjørn Jensen, Erik Thoen, Per Bakkelund, Svein Finjarn og Tom-Arild Andersson.
Det var tid for konsert og The Beatniks dro i gang med et potpurri av "guttene", som Finjarn sa, og mente The Shadows. Det låt litt stivt, det tok litt tid før gutta var varme, men det var kosestund i foajeen på Popsenteret. "Flickorna i Småland" og "Johan på snippen" var godt gjenhør for mange og Beatniks låt mye bedre på disse. Det var kontant og svingte godt. Vi fikk "Istanbul" fra den nylig gjenutgitte ep-en "The Beatniks Fly Middle East" ("Ukas bilde" 2011, uke 45) og Finjarn dro til ordentlig på den hvite Stratocastern. De framførte låtene kronologisk etter hvert som de var gitt ut og Finjarn beklaget at "Stumbeling Guitars", gruppas første lille hit, kom feil i forhold til "Istanbul". Ingen stor sak.
Vi fikk instrumentallåter fra hele Svein Finjarns karriere. Ikke alt var like interessant, men Duane Eddys "40 Miles of Bad Road" var twangy, Finjarn spilte veldig fint på John Lennons "Imagine" og "Woman" og på "Ride On Mr Welch", hyllestlåta til rytmegitaristen i Shadows, fikk høyrehånda til rytmegitarist Bjørn Jensen kjørt seg godt. Avslutningslåta "Pit Stop" fra fjorårets jubileumssamling, forteller oss at Svein Finjarn og The Beatniks ikke er noe rocknroll band, det blir for snilt til det, men at de har det moro i lag med sitt publikum og nok vil fortsette å glede i mange år enda, skal vi være glade for.
|
