A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å




The AfterShades. (Foto: Dag Bøgeberg)

HVEM: The AfterShades + The Swingville Bros
HVOR: Internasjonal torgdag, Grønland, Oslo
NÅR: Lørdag 27. august 2011


Internasjonal torgdag på Grønland betyr innslag fra hele verden. Området huser som kjent den mest omfattende samling av kulturelle varianter i Norge og følgelig blir et slikt arrangement en allsidig opplevelse, selv om været var grått og ganske fuktig innimellom.

På ei lita scene midt i den livlige handlegaten Smalgangen, mellom to uterestauranter, ble det framført stilsikker Shadows-musikk fra Fredrikstad-gruppa The AfterShades. Primus motor Åge Røthe har stått på scenen med mange konstellasjoner av bandet, men her fikk vi en sjelden anledning til å høre besetningen fra 2009-albumet "First Affection – Spirit of 62’" (se lenger ned på denne siden).

De starta svært så energisk med Duane Eddys "Shazam!" parret med "Apache" og foruten en god del Shadows-låter fikk vi også mange av de andre låtene fra platen. "Svalbard-theme" fra filmen Orions Belte og ABBA-Bennys fine "Trøstevisa" blant annet. Ingen stor forskjell på studio- og liveversjonen av The AfterShades, det er autentisk til fingerspissene og at gitarist Jon R Hansen kan sin Hank Marvin beviste han gang på gang.


The Swingville Bros. (Foto: Ingrid Høgestøl)

Som gjesteartist hadde The AfterShades hentet Oslopolitiker Rune Gerhardsen. Gerhardsen var på konsert med Cliff og The Shadows i Njårdhallen i 1962; "Dagen etter kjøpte jeg elektrisk gitar," fortalte han. Det var nok ei stund siden han hadde tatt i en gitar, han var litt rusten i starten, men at han kan spille og har det i seg, var tydelig. Med The AfterShades i ryggen framførte han Shadows-låtene "Gonzales", "Driftin'" og "Geronimo".

The Swingville Bros gjorde et sett i pausen. Jeg er innhabil til å mene noe om det, men selvsagt svært hyggelig da en av gutta i The AfterShades etterpå sa: "Det var en glede å høre duoen, helt kanon. For et trøkk og virilitet!" Ble nesten rørt jeg.
Ei låt er lagt ut på YouTube.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2011


The AfterShades: "First Affection – Spirit of 62’"

Amazing Greys Records / Bare Bra Musikk

* * * *


Tidlig på 60-tallet sprang horder av håpefulle unggutter til nærmeste musikkbutikk for å kjøpe elektrisk gitar. Felles for de aller fleste av dem var at de hadde hørt The Shadows eller det som ble kalt Shadowsmusikk, og i Fredrikstad handlet Åge Røthe sin første elektriske gitar i 1962.

Røthe er sentral i det såkalte Shadows-miljøet og var en av initiativtakerne til den første Shadows-festivalen som ble arrangert i 1997. Ved siden av band som The Beatniks og The Vanguards opptrådte også The AfterShades. The Shadows’ rytmegitarist Bruce Welch var invitert som hedersgjest og da han hørte The AfterShades entret han scenen og ble med gutta og spilte. En flott annerkjennelse selvfølgelig og en spore til fortsatt satsing.

Åge Røthe har vært innom både rock, blues, jazz, latin, folkemusikk og gammeldans på sin vei, men han glemte aldri Shadows-tiden. Foruten Røthe består The AfterShades av Jan R Hansen på rytmegitar, sønnen Fredrik Hansen på bass og J R Slensvik på trommer. Alle sentrale i Fredrikstad og Østfolds musikkliv. Trommeslager Slensvik spiller energisk og rett fram og det er bra driv i bandet. Røthe sjøl er en habil gitarist og foruten stor forståelse og kjærlighet til sjangeren er her mange smålekre finter og detaljer som får lytteren til å spisse øra ekstra.

"First Affection – Spirit of 62’" er stappet med Shadowsmusikk. 16 instrumentale låter, alle covers, med dønn riktig lyd og atmosfære. Vi får norske instrumentale 60-tallsperler, innspilt av band som The Beatniks og Vanguards. Eksempelvis "Gluggjen-variations" (folkevisa "Eg Ser Deg Utfor Gluggen") vi kjenner med The Vanguards, er skikkelig fin i The AfterShades’ hender. "Svalbard-theme" fra filmen Orions Belte i tillegg til to Benny Andersson-låter fra mannens første soloalbum etter at ABBA ble oppløst, den ene er "Trøstevisa", godt kjent i Norge med Finn Kalvik, er låter som gjør seg godt i instrumental Shadows-stil. "Can’t Get Used To Losing You", Andy Williams’ hit fra 1963 er også gjort Shadows-musikk av. – Alle riffs mor, sier Røthe om åpnigsriffet på denne. Kan diskuteres herfra og til evigheten selvsagt, men fint er det.

Albumet avsluttes med seks Shadows-låter, både kjente og litt mindre kjente. The AfterShades har godt drag også på disse, faktisk er det vanskelig å høre forskjell. En kompis jeg gjorde en blindtest på (jeg byttet mellom originalene med The Shadows og The AfterShades' versjoner), svarte feil på to av de seks låtene om hva som var originalen med The Shadows og hvem som var med The AfterShades.

At Terje Rypdal har ringt Åge Røthe og gratulert med fin plate er ei fjær i hatten og undertegnede har begynt å glede seg ekstra til Cliff & The Shadows-konserten i Oslo Spektrum i november (ja, jeg har billett).

Et svært stilsikkert og velspilt album, men neste gang ønsker vi oss også noen originale låter.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2009