19. juni reiser Los Plantronics til Mexico for seks konserter i mariachi-musikkens hjemland. Tre av konsertene er foreløpig ikke bekreftet, men som gitarist Signor Havn sier til ROCK: "Mexico er litt manjana, dvs det gjenstår å se om datoene blir fylt opp. Det samme har vi erfart i Spania, ting faller på plass akkurat i tid til du står der."

Mariachi-orkester. Mariachi er folkemusikk fra vest i Mexico tradisjonelt framført på strengeinstrumenter, men blåsere og perkusjon har kommet til etter hvert.

Turen er i samarbeid med Mexicos største surfband Lost Acapulco. Et band som flere ganger har opptrådt foran 10 000 mennesker på den årlige Festival Veve Latino, de har turnert USA, Japan og Europa og både turnert og spilt inn plater med verdens ledende instrumentalband Los Straitjackets. The Trashmen har gjort en cover av Lost Acapulcos "A Huevo!" og både de og Los Plantronics deltar på samleplatene "Locos Instrumentales – Around The World" (2003) og "Spaghetti & Chilli Western" (2005), begge for Isotonic Records.

I forbindelse med Mexico-turen gir Los Plantronics ut singelen "Taco Tunes – Los Ramonez-Medley" (Taco Tunes er navnet på The Ramones’ musikkforlag) som inneholder låtene "The Good, The Bad & The Ugly", "Durango" og "Sheena Is A Punk Rocker".

"Taco Tunes – Los Ramonez-Medley".

Shopping er også lagt inn i reiseprogrammet; forvent mengder nye mariachi-skjorter og dresser samt "Day Of The Dead"-effekter til neste markering av Los Plantronics’ årlige feiring av den mexicanske nasjonaldagen ("Ukas bilde" 2009, uke 44).

Avslutningskvelden, lørdag 25. juni, tilbringes på den legendariske klubben Foro Alicia Mexico. På scenen står Los Plantronics og Lost Acapulco. Alle undergrunnsband i Mexico har spilt på klubben og den er fast stoppested for utenlandske artister på besøk. Kapasiteten er 500 personer og det forventes full sal. "En garantert høydare av en kveld," sier Signor Havn.

ROCK ønsker god tur.

---

Los Plantronics: "Organic Voodoo Soup" Jansen Plateproduksjon (vinyl) / Kong Tiki Records * * * * (*) Los Plantronics har holdt på siden 1994 og det er med brask og bram at Oslo-gruppas sjette album brøyter seg vei inn i mitt hjem. "Organic Voodoo Soup" er mer omfattende og storslagent enn deres tidligere utgivelser der hver låt har stått mer i fokus. Denne gang er det albumet, håndverket og en gjennomarbeidet helhet som er greia. Hovedinntrykket er storbanddrivende og massiv rock’n’roll der James Brown, MC5, Link Wray, Mitch Ryder, Dr John, Ennio Morricone, Elvis Presley, Quincy Jones og Chuck Berry alle kunne vært med i bandet – samtidig! Legg til en dæsj syrete poprock ala The Byrds’ siste krampetrekninger og du kan jo prøve å tenke hvordan det låter. Det går ikke. Å prøve og med ord fortelle hvordan dette høres ut er ikke lett, men jeg gjør et forsøk. Coveret på den spanske utgaven av The Rolling Stones’ "Sticky Fingers"-album utgitt 14. mai 1971. Her er 15 låter og fire av dem har vokal. På et par av de andre er det vokale rop og tilløp til koringer, men disse regnes ikke med. De fire vokalsporene er alle coverlåter. "Devil With A Blue Dress" er mest kjent med Mitch Ryder. Los Plantronics ligger stemningsmessig ganske nær, men lydbildet er mer massivt, nesten stadionrock. "Lonely Weekends" framføres raskere enn Charlie Rich’ original og det blir litt masete for denne lytteren. Vokalist Lars Erik Larsen (synger også "Devil With A Blue Dress" i lag med Eivind Staxrud) har ikke så stort vokalt register som Rich, men det holder. The Byrds "Artifical Energy" er en av rockens glemte perler innen syrete poprock og en stor takk til Los Plantronics for å ha børstet støvet av denne. Mer moderne i lyden, like potent framført og det er utmerkede trommis Slim Slammer som synger hovedvokal (fikk meg til å plukke fram igjen "The Notorious Byrds Brothers"). Chuck Berrys "I Wanna Be Your Driver" er siste cover og siste vokalspor. En veldig bra twangy versjon som går ganske mye fortere enn originalen. Berry-versjonen er også utstyrt med blåserrekke, men uten det drivende storbandsoundet til Los Plantronics. Ikke mange av låtene på platen fester seg ved de første gjennomspillingene. Vokalsporene husker man jo, men ellers er det mye stemninger, og med alle instrumentene er det mange lag i musikken. Nye ting dukker opp hele tiden. Her er vannvittig trommedriv, intrikate riff og rytmer, Hammond-orgel, wah-wah gitar inni øs-pøs stort orkester. For eksempel rå og energiske "Let’s Boo- Ga-Loo!", massiv storband rock’n’roll. Eller nesten sofistikerte når de girer litt ned på soul-slepne "Mr. Stiff H&R" komplett med Stax-riff fra blåserekka. Garagerock-fansen får sitt på låter som "Cpt. Atletico" som sender drivende, heseblesende tanker sørover i Amerika. Avansert arrangert med Booker T-orgel, presise støt fra både blåsere og orgel – og – jazzrock vil nok noen kalle dette. "Hieronymus Bosch" byr på rå tremologitar, drivende beat, massiv lyd og igjen flimrer b-westernfilmer over netthinnen. Ompafeiende "Black Cactus Stampede" er ei låt man biter seg merke i tidlig – twangy og westernaktig, nesten så man kjenner støvet i halsen. Ikke fordi den har noen spesielt gjennkjennelig melodilinje, det er mer stemning og lyd som fester seg. Flere låter henger seg på etter hvert som man blir kjent med platen. Rett før jeg legger ut denne anmeldelsen og spiller platen en gang til er "Cin-a-Delico" blitt en favoritt, dæven for et driv, og er ikke "Devil With A Blue Dress" tøffere nå? Sånn er dette albumet. Dag Bøgeberg

---

Tilbake til anmeldelser 2011

---

Los Plantronics - La Orchestra Diablo Mariachi Productions Instrumentalmusikk har aldri vært helt min greie. Det er okei med et spor eller to, men en hel skive har en tendens til å bli ensformig og kjedelig i mine ører. Oslobandet, Los Plantronics, har imidlertid knust mine fordommer en gang for alle! "La Orchestra Diablo" er Los Plantronics tredje CD. I tillegg har de en EP og en mini-LP på samvittigheten. De har opptrådt på By-Larm, og bidratt med låter på flere samle-CD’er, sist på "Locos Instrumentales" på meksikanske Isotonic Records. "La Orchestra Diablo" åpner med en 42 sekunder lang trompet-snutt, som glir over i en ultratøff versjon av Willy Bs (norsk rock’n’roll "professor" med en rekke bøker og plater på samvittigheten) "Sidewinder", med tøff og twangy fuzz gitar. Det fortsetter videre i en nærmest surrealistisk blanding av surf, trash, garage, punk og rockabilly. Hvis du så legger til en dose meksikanske rytmer, skulle vi vel nærme oss en beskrivelse av Los Plantronics. Selv har de valgt å kalle musikken sin for "Tijuana Rock & Roll" eller "Mariachi Death Surf", begge er meget treffende beskrivelser. Får følelsen av Dick Dale møter Ennio Morricone, eller kanskje Link Wray møter Herb Alpert. Albumet krydres innimellom av tildels geniale lydkollasjer og effekter som bare forsterker intrykket av spaghetti-westerns. Det er nesten så en venter at Clint Eastwood eller Lee Van Cleef hvert øyeblikk kan komme ridende ut av høyttalerne. Platas åtte siders coverhefte er også med på å forsterke det musikalske intrykket, utrolig lekkert. Det er en fryd med band med en så til de grader gjennomført stil. Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Av skivas 17 låter er 11 originaler. Los Plantronics gjør coverversjoner av låter fra såpass forskjellige folk som Woodie Guthrie og The Osmonds(!) Og i motsetning til mange andre instrumental band klarer de å skape bra variasjon i låtene. En grunn til det er kanskje at de har tatt med et par vokalspor. "Berha Lou" og "Lonesome Traveller" er begge kjent med andre artister. Sistnevnte blant annet med the Prowlers og en killer versjon er spilt inn av the Planet Rockers, men Los Plantronics gjør sin helt egen versjon og gjør på ingen måte skam på låta de heller. "La Orchestra Diablo" er innspilt live i Hangaroundsound Studios i Oslo på "gammeldags" analog tape, noe som gir en varm og behagelig lyd som passer bandet perfekt. Som de selv sier: "There’s no other way!". Med mitt begrensede ordforråd finner jeg ikke nok superlativer til å beskrive dette albumet. Tøffeste skiva jeg har hørt på lenge, og definitivt den beste instrumental skiva jeg har. Dick Dale sleng deg i veggen! Kan ikke si annet enn LØP OG KJØP! Denne må du ha i samlinga di! Gratulerer! Arild "Don Pedro" Rønes

Tilbake

Los Plantronics: Parkteatret, Oslo, 11. april 2009

Los Plantronics: Gamla, Oslo - fredag 7. februar 2003