HVEM: Deke Dickerson And The Ecco-Fonics (US) + Shotgun Whalers HVOR: Wild Bunch Rock’n’Roll Club, Queens Pub, Moss NÅR: Søndag 14. juli 2013 Shotgun Whalers. Shotgun Whalers hadde fått ny trommeslager (Ulf A Lauridsen) siden sist jeg så dem. Og den litt baktunge følelsen jeg hadde da var søkk borte. Et band som har rykket opp et par nivåer var det som stod på scenen denne sommervarme søndagen midt i fellesferien. Låtene vi kjente fra platene hadde fått ny giv. Det var spretten rockabilly, blues og slepne jazzdrag, alt framført selvsikkert, humørfylt og med god kontroll. Takk, enda et band i den norske billyeliten. De siste ukene har jeg gått med Deke Dickersons musikk nærmest konstant i øra. Fra første sekund på Queens Pub fortsatte det i akkurat samme lei. De kule låtene er i liveversjon naturlig nok enda mer levende. En utrolig stilsikker og ikke minst variert forestilling – tenk alle stilene han er innom på "King Of The Whole Wide World" – knallåter spilt av de beste i klassen: bassmann Thibaut Chopin og Los Straitjackets-trommis Peter Curry. Vi fikk to timer med rockabilly, garage-surf-rock, Link Wray ("Run Chicken Run" var like bra som originalen), Western Swing, country og honky tonk, og Deke Dickerson sjøl er på en måte Luther Perkins som kan alle de tekniske triksa. Jeg digger all musikken som Dickerson gjør, og dette var en av de beste konsertene på lange tider. Hvertfall fram til da han begynte å spørre publikum hva de ville høre. Litt av flyten i konserten led under det. Men at det ble folkelig og litt uhøytidelig er jo kult det også, selv om jeg gjerne skulle hørt flere låter fra ferske "Echosonic Eldorado". Mot slutten var det igjen Dickerson som bestemte. Konserten tok seg godt opp igjen og med George Jones’ "White Lightning" som siste suverene ekstranummer var vi godt fornøyd. Dag Bøgeberg - tekst og foto

Tilbake til anmeldelser 2013

Deke Dickerson: "Echosonic Eldorado" Major Label Records * * * * * I tide til konserten på Wild Bunch Rock’n’Roll Club i Moss 14. juli har Deke Dickerson gitt ut et bortimot rent rockabillyalbum. Tittelen "Echosonic Eldorado" er oppkalt etter gitarforsterkeren som Dickerson i sin tid kjøpte av Elvis-gitaristen Scotty Moore. Tittelkuttet åpner dessuten med et opptak fra Dickersons telefonsvarer der Scotty Moore ringer og forteller at han driver og rydder i platesamlingen sin og kom over ei Deke Dickerson-plate, og dermed ville ringe sin venn, bare for å si hei. "The day I got a voicemail from Scotty Moore, I knew I had 'made it", har Dickerson sjøl sagt om det. Scottys stemme etterfølges av en swingete instrumental med et gitarspill som er en ren hyllest til slik Scotty spilte for Elvis på Sun. Platen teller 14 låter som alle godt kan sortere under rockabilly, selv om litt boogie, Rockpile-groove og shufflete swing er blandet inn hist og her. De fleste låtene klokker inn på rundt to minutter, noen også kortere, helt etter denne anmelderens smak. Hoveddelen er spilt inn i Dickersons Ecco-Fonic Studio i Los Angeles under teknisk overoppsyn av fast partner "Crazy" Joe Tritschler, mens to låter er spilt inn i Australia i lag med blant andre Peter Baylor. Duane Eddy er gjest på "My Eyes On You", en cool og litt bluesete sak med dype, twangy soloer fra Eddy. Han er nok ikke med på Wild Bunch, men får vi høre resten av skiva live blir det en svært så trivelig rockabillykveld krydret med alskens amerikansk musikk Deke Dickerson ellers beskjeftiger seg med. "Echosonic Eldorado" er også ute på blodrød vinyl. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2013

Deke Dickerson: "King Of The Whole Wide World" Sonic Rendezvous Records * * * * * * Deke Dickerson ble født i Columbia, Missouri i 1968. Han spiller gitar og har gitt ut drøssevis med plater, både under eget navn, men også med konstellasjoner som Dave and Deke Combo, The Go-Nuts og Untamed Youth. Musikalsk spenner han over hele spekteret vi forbinder med amerikansk musikk; boogie, blues, country swing, country and western, bluegrass, rockabilly, jazz, rock’n’roll, rhythm’n’blues, doo-wop. Deke Dickerson er ellers kjent både som plateprodusent og habil skribent. Han har skrevet flere bøker og han har fast spalte, "Deke the Guitar Geek", i Guitar Player. Utallige linernotes på plater for artister som Buck Owens, Glen Glenn, Roy Orbison, og bl.a. samlinger for Bear Family er bare noen få som er signert Deke. For eksempel artikkelen "Rockabilly Is Guitar Music" i bookleten på samlingen "Rockin' Bones: 1950s Punk and Rockabilly" er svært interessant lesing. Albumet "King Of The Whole Wide World" som nå ligger i spilleren bekrefter allsidigheten til denne fremragende musikeren. Her er 15 flotte låter, for det meste originaler, som stilmessig spriker i alle retninger, men utrolig nok virker helhetlig likevel. Et album uten et eneste dødpunkt fra det sprakende introduserings-kuttet (for at det skal høres ut som slitt vinyl) i akustisk country-stil via tøff og moderne rockabilly, old time hillbilly, Jerry-Lee rock’n’roll, bluegrass, rein country and western, Bakersfield-country og rock’n’roll. I sitt eget Ecco-Fonic studio i Los Angeles har Deke hatt besøk av mange musikerkolleger. Eksempelvis Roland Janes som spilte gitar for Jerry Lee Lewis på 50-tallet og nå driver Phillips Recording Service i Memphis, Mary Huff fra Southern Culture On The Skids og Chicago-bassisten/gitaristen Jimmy Sutton. Men mest av alt er Joe "Crazy Joe" Tritschler sentral både som tekniker og gitarist, og av og til trommer. Det er meget høy standard på miljøet i Ecco-Fonic studio, for maken til velspilt og humørfyllt innspilling er det lenge mellom hver gang man hører. Som Deke Dickerson skriver i coveret: "My friends, I really do feel like the King Of The Whole Wide World! I hope that you’ve enjoyed this musical journey as much as I have." Jepp, det har vi virkelig. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2009