Link Wray ble på siste halvdel av 50-tallet banebrytende med sin vrengte gitarlyd, bruken av såkalte powerchords (senere mye brukt i bl.a. hardrock og punkrock) og ikke mins låta "Rumble". Link Wray and His Ray Men hadde vært tilknyttet forskjellige plateselskap siden de debuterte i studio som hillbillybandet The Lazy Pine Wranglers i 1955.

Inngangsporten til Swan Records var låta "Jack The Ripper" som Link Wray and His Ray Men hadde spilt inn i 1961 og forsøkt å selge til Epic Records som imidlertid ikke var interessert. Discjockeyen Dandy "Dan" Leonard i Syracause, NY, var det som halvannet år senere tipset Swan og overbeviste sjefene her om "Jack The Rippers" potensiale. Og med "The Black Widow" som b-side gikk singelen til nummer 64 på de nasjonale listene. Oppfølgeren var den litt utypiske "Week End" som var dominert av organist Chuck Bennett og med minimalt med Wray-gitar. Baksiden derimot, "Turnpike U.S.A.", er nærmere slik vi er vant til å høre Link Wray – rått og primitivt gjennom det gamle Premier-anlegget med hull i membranen for å få fram Wrays lyd.

Link Wray and His Ray Men gjennomgikk adskillige besetningsskifter utover 60-tallet og det gjenspeiler seg selvsagt i hvordan gruppa låter. Link Wray er med sin umiskjennelige gitar det selvfølgelige limet hele tiden, men etterhvert dukker også vokale spor opp. Bob Dylans "Girl From The North Country", Elvis-låta "Good Rockin’ Tonight" og Wrays egen "I’ll Do Anything For You" er låter som nærmer seg slik den rå garagepoputgaven av 60-tallet kunne låte.

Her er to versjoner av klassikeren "Ace Of Spades" (må ikke forveksles med Motörhead-låta), spilt inn i henholdsvis 1962 og 1965. Bortsett fra hastigheten, så er ikke forskjellen så veldig stor. 65-versjonen går litt raskere og har munnspill i bakgrunnen hele veien.

Denne samlingen er et flott dokument over Link Wrays musikk på 60-tallet og det er mye vi har hørt opp gjennom åra, og også i våre dager, som kan spores direkte til banebrytende Link Wray and His Ray Men.

Dag Bøgeberg