The Daltons startet opp i august 1991 og feirer dermed 20-årsjubileum i år. Gruppa har hatt mange forskjellige besetninger, men vokalist Kim Willaume Larsen, gitarist Geir Arne "Jerry" Tollan og trommeslager Geir Reppe har vært med hele tiden. De bor i Rælingen og Lørenskog, men The Daltons regnes likevel som et Caven-band (Oslo).

ROCK har tatt en prat med Kim Willaume Larsen.

– Hvordan startet The Daltons?
– Vi bodde på Lørenskog og i Rælingen på den tida også. Jerry og jeg er barndomskamerater fra Lørenskog mens Reppe er fra Rælingen. Gitarist Ole Martin Dalen bodde også i Rælingen, gitarist Øyvind Andberg kom fra Høybråten i Oslo og bassist Ole Evensen (nå i Built For Speed og The Hard Rollin’ Daddies, red.anm) bodde også i Oslo.

– Vi gikk mye på konserter og tenkte det kunne vært kult å spille selv. Så vi ble enige om å prøve litt. Jeg hadde vært med i band før og der var vi tre gitarer, bass og trommer. Siden jeg absolutt ikke kunne spille gitar, men kunne synge (en påstand fra resten av gutta) så ble gitaren lagt vekk. Jeg sluttet imidlertid i det bandet da de beveget seg mer mot heavy metal enn det jeg ville.

– Da The Daltons starta ville jeg spille gitar igjen. Jerry hadde aldri tatt i en gitar og Reppe hadde aldri spilt trommer. Jeg viste Jerry de første grepene og dagen etter var han flinkere enn meg, så da ble jeg vokalist igjen. Ole Dalen kunne spille gitar og lærte Jerry masse. Uten Ole hadde det aldri blitt noe Daltons, så han var en meget viktig mann. Jerry fikk også gode tips fra Onkel Shabby (Bernt Hjartland).

Ole Evensen kunne spille både bass og trommer så han hjalp Reppe i gang, selv om Reppe har rytme innebygd. Øyvind Andberg hadde spilt gitar ("Love Me Tender") på juleavslutning i 7. klasse, og dermed var han selvskreven.

– Første låta vi øvde inn var Sonny Fishers "Rockin’ Daddy" og nyttårsaften 1991/92 debuterte vi på et fullsatt Caven. Vi framførte 12 låter pluss et par om igjen som ekstranummer – vi hadde ikke flere enn de tolv – en umiddelbar suksess. Snart fikk vi lov til å spille i pausene til noen band i Strømmen. Vi fikk fast jobb på to puber der; onsdager på Heartbreak Saloon (senere Roots og Baråtti) og torsdager på Marvin. Vi spilte for gratis øl og 1500 kr. På mandager øvde vi på Caven og det var full jubel på pubene når vi kom med ei ny låt.

The Daltons.

– Hvorfor navnet The Daltons?
– Navnet var det jeg som kom med da jeg så gutta stå på rekke i baren på Caven med Reppe først og Ole Evensen sist. Paralellen til Lucky Luke og gjengen i The Daltons var slående selv om vi var fem og ikke fire. Slik ble det, og etter 20 år er det ingen vits i å bytte.

– Hva er forskjellen på The Daltons i 2011 kontra for 20 år siden, i 1991?
– Håret! Nei, ikke godt å si, men håper vi ikke har forandret oss så mye bortsett fra at vi har blitt bedre til å spille og mer kritiske til egne låter og hvordan ting skal være. Det er rockabilly som gjelder fortsatt.

– Er det noen av låtene på repertoaret som har vært med hele tiden?
– "She’s The One To Blame" og Ole Dalens låt "One Night Stand", en av de mest kjente låtene i rock’n’roll-Norge som aldri er spilt inn. Vi får stadig spørsmål om å spille den og folk kan teksten. Så det er absolutt en favoritt ennå. Og den er platemateriale hvis vi får lov av Ole å spille den inn.

– Rune Halland har en gang uttalt: – Det lengstlevende rockabillybandet som ikke har gitt ut plate. Det gjelder fortsatt, men er det noe på gang?
– Ja, en litt pinlig rekord kanskje, men vi får se om vi får gjort noe med det etter vært. Rune har mast mange ganger på plate. Og faktisk har det vært på trappene flere ganger. Men hver gang vi har snakket om å spille inn en plate har bassisten slutta(!).

– Det nærmeste vi har vært skriver seg fra en del år tilbake. Vi dro på hyttetur langt ute i skauen og niøvde på låtene vi skulle spille inn. Søndag kveld kjører vi hjem og snakker om hvor fett det skal bli og endelig få gått i studio. Da kommer det fra bassisten at han kanskje ikke har tid. Grunn: Jo, han skal spille med Jokke og Valentinerne og skal til utlandet og spille inn plate med dem. Dette etter at vi har brukt ei helg fra fredag til søndag kveld med å plukke låter fra hverandre og sette dem sammen igjen, arrangere og styre på for å få det slik vi vil.

– Dette har han visst hele helgen og sikkert lenger. Jeg trudde jeg skulle kjøre av veien da han sa det. Vedkommende fikk selvsagt sparken, så det ble ingen plate da heller. Ikke på bassisten heller forresten, Jokke døde før de fikk spilt inn noe.

The Daltons i 2009 med Frank Reiten (bak t.h.) som bassist. (Foto: Dag Bøgeberg)

– Ganske tidlig i bandets historie var vi omtrent nasjonalhelter i Kongsvinger. En lokal kar som hadde vært på fem-seks konserter med oss sa han ville sponse studio og alle kostnader i forbindelse med en plateutgivelse. Vi takker og bukker, men tar det ikke så alvorlig, regner det som fylleprat. Uansett så ringer jeg han, og det viser seg at han er en av gründerne til Plantasjen (den store hagebutikk-kjeden) og har flust med penger, og tilbudet står ved lag.

– Jeg ringer han noen uker senere etter at vi har mer klart for oss hva vi vil ha med på ei plate. Da har han fått nervøst sammenbrudd og er lagt inn, og kona sier vi ikke bør forstyrre. Så da rant det ut i sanden også.

– Dette er bare to eksempler, så som du skjønner, det skal ikke være lett. Vi har i det siste snakket om å spille inn hos Arild Rønes i Trysil som vil sponse oss litt med studio og så videre, så du skal ikke se bort fra at det blir noe av i løpet av høsten/vinteren. Men når det blir gitt ut kan jeg ikke svare på. Alle låtene er heller ikke klare ennå, men plate kommer nok – kanskje.

– Kan du nevne noen høydepunkter i bandets karriere?
– Aååå, det var et vanskelig spørsmål. Oppvarming for Crazy Cavan et par ganger, spesielt første gangen han var i Norge, på 80-tallet en gang. Det var på Gamla i Oslo og vi fikk kjempekritikk i ROCK. Ti-årsjubileet til Teencats var også moro. Etter den jobben fikk vi verdens kuleste avisartikkel (avisartikkelen som pdf-fil).

Oppvarming for Bobby Bare på Heartbreak Saloon i Strømmen. Falun i 1994 da vi blåste de andre bandene av scenen for å si det mildt – og alle hadde platekontrakt og plater ute. Vi spilte i en millitærleir og salen var full, 800 mennesker vil jeg tro. Litt rar følelse da den svenske soldaten Mattias Flink helga etter i fylla drepte sju personer og vi så på tv at der hadde vi spilt ei uke tidligere. Kanskje han var der da?

Litt senere samme år spilte vi i Kongsvinger med Wildfire Willy And The Ramblers og en svenske utalte at The Daltons måtte være det heftigaste som fantes. Han hadde hørt om konserten i Falun og gledet seg villt til dette.

Det har dessuten alltid vært moro å spille i Lørenskog som er en slags hjemmebane.

– Artige historier, har du flere?
– Som tidligere nevnt var vi guder i Kongsvinger og hadde publikumsrekorden på utestedet 50/50. Dette fortalte vi jo villig vekk til våre bedre halvdeler, om det fantastiske publikummet i Kongsvinger og stemningen som var der. Så et par av dem bestemte seg for å komme og oppleve dette som vi snakket så varmt om. Men de ville ikke bli på puben da vi hadde lydsjekk osv, de gadd ikke å sitte å ”trøkke” i timevis før noe skjedde. Så de dro til ei venninne i mellomtiden. Vi anbefalte de å komme tidlig for det blir fullt og kø. Noe de bare flira av.

To låter ut i første sett fikk vi øye på jentene, scenen var rett innenfor døra. De stod i lang kø utenfor og puben var smekk full. De gikk til dørvakta og sa de var sammen med bandet. Hvorpå han svarte: ”Det sier dem alle, still dere bakerst i køen igjen”. De vinka til oss og gjorde det de kunne for å få kontakt, men vi lata som ingenting og lot de stå ute hele første settet. Det er en jobb vi har ledd mye av.

– Kan du nevne noen musikalske forbilder/favorittband?
– Hank Williams, Stray Cats, Blasters, Eddie Cochran, ååå, det er mange, Elvis, Johnny Burnette, Brian Setzer, Johnny Cash, Willie Nelson, Robert Gordon og Anders Westhagens gitar- og låtskrivertalent (Buillt for Speed). Liker mye forskjellig, det går i perioder.

Oversikt over musikere som har vært med i The Daltons:
Har vært med hele tiden:
Kim Willaume Larsen, vokal
Geir Arne "Jerry" Tollan, gitar
Geir Reppe, trommer
Andre musikere:
Ole Martin Dalen, gitar (var med fra starten og inn og ut et par ganger)
Øyvind Andberg, gitar (var med fra starten, slutta fordi vi spilte for mye ute)
Bernt Hjartland, gitar
Vidar Emilsen, gitar (er med nå)
Ole Ditlef Evensen, bass (var med fra starten, borte en stund og tilbake igjen)
Steinar Ørnulf Øxseth, bass (ut og inn flere ganger)
Olve Venås, bass
Rune Tangen, bass (ut og inn et par ganger og er med nå)
Tor Kristian Jensen, bass
Frank Robert Reiten, bass
Hyppige gjesteartister den første tiden var to munnspill karer:
Tom Ekeberg og Engle (Ukas bilde 2008, uke 22)

The Daltons: Rockaround Rumble #3, Trysil, 22. august 2009
The Daltons: Fuel Party 2002. Karl P - Lillestrøm 4. mai 2002