Fuel Party 2002
Goin Ape - Flying Phantom And His Flaming Stars
Daltons - Wildfire Willie & The Ramblers
Karl P - Lillestrøm 4. mai 2002
Goin Ape - Flying Phantom And His Flaming Stars
Daltons - Wildfire Willie & The Ramblers
Karl P - Lillestrøm 4. mai 2002
Amerikanske flak gled rundt i gatene, fortauene var overrepresentert av rocknrollers og Fuel Party 2002 satte helt klart sitt preg på stasjonsbyen Lillestrøm denne lørdagskvelden. Innafor døra på trivelige Karl P stod Rune Halland bak et velfyllt bord med cdr til salgs og slentrende inn på scenen, presis kl 21, kommer Goin Ape.
Frontmann og sanger, Roy Botten, er slepent antrukket og viser seg å være en veldig bra vokalist og showmann. Og med et samspilt og spillesugent band i ryggen framstår mannen som en profesjonell og selvsikker kar med stor innlevelse.
Låtene fra det nye albumet, The Chicks Cant Get Enough Of Goin Ape, presenteres nært opp til plateversjonen, men er selvsagt røffere i kanta live og er gledelig nok de beste låtene i settet til Goin Ape.
Bandet får god mottakelse, lyden er god og gutta spiller «sprettent» og kontrollert. Dessverre hadde steelgitarist Tommy Karlsson, som gjorde sitt til at det nye albumet framstår som et særpreget produkt, sluttet i Goin Ape. Kanskje var det årsaken til at det etter hvert ble litt likt stemningsmessig.
Uansett, Goin Ape lagde god stemning og fornøyelig var synet av trommis Lars Engebretsen, som innbitt og konsentrert med helsetrøye og Jason King-bart, halvveis lå over trommene og jaget låtene framover, og mot slutten fikk vi en knallversjon av låta I go Ape! og en meget følsom versjon av kveldens eneste(?) Elvis låt, I Want You, I Need You, og Botten vrengte sjela.
Folk strømmet på og i pausen ble vi servert utsøkt pausefyll fra DJ Razorback.
Neste band ut var Flying Phantom And His Flaming Stars fra Linköping i Sverige. Dette viste seg å være en svært humoristisk gjeng som spilte autentisk rockabilly krydret med både smellbonboner og vaskebrett. Gutta er proffe etter hundrevis av konserter rundt i Skandinavia.
Stemningsmessig, og også stilmessig, var det variert uten at gutta på noe vis beveget seg bort fra hoveduttrykket; old-time rockabilly. Gitarist Scotty Flamingo var en djevel på instrumentet i tillegg til at han så bra ut og fin slapping fikk vi fra bassmann og humorist Tommy Love.
Lokalet fyltes opp under svenskenes konsert og det ble livat på dansegulvet. Bandet likte seg tydeligvis og det er første gang jeg har sett noen slenge en NYLON-streng gitar bak nakken slik Flying Phantom gjorde. Publikum forlangte ekstranummer og vi ønsker mer enn gjerne svenskene velkommen tilbake i steinrøysa.
Det lokale veteranlaget Daltons brukte god tid med å rigge seg til på scenen. Jeg tror trommeslager Geir Reppe rakk to rødmiksrullingser mens han tålmodig ventet bak trommene. En uhøytidelig og ujålete gjeng som spiller en mer revivalpreget rockabilly. Karl P var nå pakket med folk og dansegulvet kastet seg ut i linedance under store deler av Daltons konsert. Stilig.
Fin hulkete vokal fra Kim Larsen som sprudlet og bandet hadde det tydelig moro, noe som selvsagt smittet over på de mange kjenningene av bandet foran scenen og skapte god stemning. En del godt kjente låter som fikk folk til å synge med; ....Im a rockabilly rebel from head to toe ble gaulet av full hals på dansegulvet og bl.a. The Blasters Marie, Marie fikk så hatten passet av Daltons.
Pausene gikk fort med DJ Razorback bak spakene og snart var det klart for kveldens hovedattraksjon, selveste Wildfire Willie & The Ramblers. Dette svenske kanonbandet ble startet i 1985/86 av brødrene Marku og Jyrki Juvonen på henholdsvis trommer og gitar. I august 1986 ble Jan Svensson med som vokalist og bassen ble i 1990 tatt hånd om av Anders "Pee Wee" Backberg. Bandet spiller 50s rock´n´roll, rockabilly og noe hillbilly.
En meget erfaren gjeng som har vært den vestlige verden rundt og opptrådt på prestisjefestivaler som f.eks. Rockabilly Rave, the Hemsby Rock´n´Roll weekender (to ganger), the Denver festival, the Live & Jive festival, Hultsfred festivalen (største rockfestivalen i Sverige) osv. i tillegg til en rekke opptredener i radio og tv. Bandet har også ofte blitt benyttet som backingband for amerikanske artister på tur i Europa. Eksempelvis Billy Lee Riley, Rudy Grayzell, Dale Hawkins, Alvis Wayne, Sleepy LaBeef, Hayden Thompson, Al Ferrier, Teddy Redell, Ray Campi, Johnny Legend etc.
Ujålete, profft, kontrollert, primitivt og virtuost er karakteristikker som renner en i hug når Wildfire Willie & The Ramblers knaller i gang sin konsert. Jyrki har perfekt lyd i gitaren og krydrer spillet med jazzakorder og korte licks. Bortimot uttrykksløs i ansiktet lirer han av seg den ene lekkerbisken etter den andre godt backet av trommebror Marku som showet og slo som f..... på det enkle trommesettet. Brødrene har et meget utstudert og gjennomført image som passer fint bak Jan Svensson som synger veldig bra og er en skikkelig showmann. Gutta spilte både kjent og ukjent stoff og klassikeren Real Wild Child fikk nok en ny innpakning i Wildfire Willie & The Ramblers arrangement.
Det swingte veldig bra, folk danset som besatt og bandet ble selvfølgelig jublet inn til både to og tre ekstranummer før de fikk lov til å takke for seg.
Det var blitt ganske sent og folk hadde fått dosa si, for å si det sånn. Så alt i alt; Fuel Party 2002 var et flott tiltak, et flott arrangement, mange folk (også såkalt «vanlige» folk fant vegen til Karl P og ble der), bra band og en STOR takk til gutta i Goin Ape som stod bak det hele. Får vi oppleve Fuel Party også i 2003? Hope so.
Dag Bøgeberg (tekst og foto av Goin' Ape og Flying Phantom And His Flaming Stars)
Janis Bastakis (foto av Daltons og Wildfire Willie & The Ramblers)