|
The Flying Phantom and his Flaming Stars
Elvins Pub, Oslo - 6. september 2003 På tv var det Bosnia mot Norge i EM-kvalifisering i fotball og følgelig ble konserten med The Flying Phantom and his Flaming Stars forskjøvet til etter kampslutt, men gutta var spillekåte og i pausen på fotballkampen gikk bandet på scenen og leverte en smakebit på hva som skulle komme. Vi fikk fire svingete og hardtrockende rockabillylåter. Blant annet Love Is Cruel fra den nye LP'n. The Flying Phantom and his Flaming Stars har holdt det gående i åtte år og gjør cirka 50 spillejobber i året over hele Skandinavia. Bortsett fra trommeslageren, som er den tredje i rekken og bare hadde vært med i noen måneder, har besetningen hele tiden vært den samme. The Flying Phantom, sang, kassegitar, mandolin og ukulele, Scotty Flamingo, gitar og Tommy Love, ståbass. I 2000 ble Hillbilly Mike med på vaskebrett. Norge tapte 1-0 og en god trøst da at våre svenske venner umiddelbart etter kampslutt rigget seg til. Bandet har en singel, en ti-tommer inneholdende seks låter, og en rykende fersk selvtitulert fulltids LP i lomma. Alle skivene inneholder kun originalstoff og vi fikk servert store smakebiter fra alle disse pluss noen tildels ukjente covers som godt kunne ha vært skrevet av bandet selv. Gutta er uhøytidelige, lekne og svært samspilte. The Flying Phantoms lille kassegitar lagde svinget midt inne i lydbildet og bassist Tommy Love slappet solid og stødig. Gitarist Scotty Flamingo er påvirket av alle de store og har et stort repertoar å spille på. Og når teknikken og musikaliteten er på plass er det en fryd å høre og ikke minst se på. Uansett om han stod på scenen eller lå på knærne på dansegulvet. The Flying Phantom veksler som sagt mellom å spille akustisk gitar, mandolin og ukulele. Mandolin var svært vellykket på de mer western-swing inspirerte låtene, blant annet Bob Wills' Anything. For ikke å snakke om den reinspikka 30/40-talls hillbilly rockabilly-låta My Honey Bun fra den nye skiva, med ukulele, vaskebrett og akustisk gitar. Bandet er stilsikkert og har ganske klare musikalske rammer som de innimellom tøyer godt. Det er et godt sprang fra 30/40-talls western-swing og til knallhard og kjapp rockabilly. Bandets egne Wind Up Doll svingte som f... i rask rockabillystil. Flamingo spilte dødsstilig tradisjonell gitarboogie og bandet har det tydelig moro, noe som smittet over på den noe glissent befolkede puben. You're The One og Don't Shake My Tree er eksempler på sugende midtempo rockabilly spilt i dønn riktig hastighet. Tøffe gitarsoloer og slapping, fine melodier og det svingte noe ut av ville helvete. You Look Like Something That The Cat Brought In hadde Bo Diddley inspirert gitarspill og Ronnie Dawson-hyllesten A Love That's Real var tøff i rask boogie rockabilly stil komplett med dobling av vokal og gitar. The Flying Phantom and his Flaming Stars er et bra band med god dynamikk som ofte vekslet mellom svært intenst og rockete på gitarsoloene og det tas kontrollert ned når vokalen kommer inn igjen. Den knall rockabillylåta, Heart Breakin' Mama (Skeets McDonald), var et godt eksempel, og svingen er der hele tiden. Lett jazzete var de også innom på Rudy Grayzells Indy med plukkete gitar. Heller ikke The Flying Phantom and his Flaming Stars har bare knall låter. Noen trenger flere lyttinger før man blir fortrolig med dem, for eksempel Don't Worry 'bout Me fra den nye skiva, selv om en stilig mandolinsolo løfta inntrykket og man hørte at låta var gjennomarrangert, særlig samspillet mellom gitar og mandolin. Og på Rock'n'Roll fra 10-tommeren klinker The Flying Phantom til med Chuck Berry-solo på mandolinen. Undertegnede måtte dessverre forlate lokalet etter to sett, og selv om Norge minsket sjansene for sluttspill i fotball-EM, var humøret på topp etter The Flying Phantom and his Flaming Stars fartsfylte og humørfylte opptreden. Nok en trivelig kveld på Elvins Pub på Ekeberg i Oslo. Dag Bøgeberg (tekst og arkiv-foto) |
The Flying Phantom And His Flaming Stars: The Flying Phantom And His Flaming Stars
Flying Phantom And His Flaming Stars: Fuel Party 2002. Karl P - Lillestrøm 4. mai 2002.