HVEM: Bobby Bare + G Thomas
HVOR: Rockefeller, Oslo NÅR: Torsdag 3. september 2009 Da jeg var i millitæret i Harstad i 1992 gjestet country-legenden Bobby Bare byen. Det skulle vise seg å bli en av de største konsertopplevelsene jeg har hatt, enda jeg egentlig hater ballader! Allerede da var det snakk om at dette kanskje var siste gangen Bare besøkte Norge, han begynte tross alt å nå en anselig alder. Nå har det gått 17 år og Bobby Bare er nok engang tilbake, denne gang for hele sju konserter her i landet. Bare har rukket å bli 74 år og jeg var spent på hvor mye liv det fortsatt er i gubben. Først fikk vi 45 minutter med det som har blitt Bobby Bares faste oppvarmer i Norge, G Thomas. Bobby brukte også 3/4 av G Thomas band, han hadde kun med egen trommeslager. G Thomas, eller Gunnar Thomessen, begynner selv å bli en veteran, med sine 30 års fartstid. Det høres da også, bandet er samspilt og tight og G Thomas sjøl vet hvordan man behandler sitt publikum. Det blir imidlertid litt mye pop-country for min del, men "Jesus In A Leather Jacket" er alltid et høydepunkt. Men det var nå Bobby Bare vi hadde kommet for å høre og litt over klokka ti ruslet han ut på scenen i slitte jeans, ei utvaska t-skjorte og utgåtte joggesko. Jålete er han hvertfall ikke. Etter en litt famlende åpning med sur gitar gikk det slag i slag med hits som "Shame On Me", "Streets Of Baltimore", "Tequila Sheila", "Four Strong Winds", "Millers Cave", "Marie Laveau" og selvfølgelig "500 Miles" og "Detroit City". Bobbys fløyelsmyke baryton har blitt en tanke mer rufsete med alderen, men ikke verre enn at han fortsatt synger fletta av de fleste jyplinger. Og sin underfundige og tilbakelente humor har han beholdt. Blant mange høydepunkt var duetten med Tove Bøygard på "Let It Be Me", som også er å finne på Bobby Bares nye cd. Det var et skikkelig "gåsehudøyeblikk" og det var nesten så vi kunne se Skeeter Davis spøkelse sveve i bakgrunnen. Petter Øien, som har skrevet tittelsporet "Dreams Of Yesterday", kom også fram på scenen for en duett. På "500 Miles" og "Detroit City" kom de opp på scenen sammen med G Thomas og Ottar "Big Hand" Johansen for å kore for sjefen. Og jammen ble ikke Bjørn Eidsvåg dratt opp på scenen på slutten også. I følge Bobby "...the most expensive back-up singers Ive ever had!". Etter 1 time og 40 minutter i country-himmelen var det slutt, men ikke før vi hadde fått den ultimate "nå-har-jeg-blitt-gammel-nå låta" "Time" og klassikeren "The Winner" med Bobby alene med gitaren på scena. Sterkt! Og ulikt de fleste stjerner av hans kaliber kom han ut igjen etterpå for å skrive autografer og snakke med fansen.
Det ble en fantastisk kveld med en artist som egentlig har trukket seg tilbake for å bruke resten av sin tid her på jorden til å fiske. La oss håpe fiskebettet er såpass dårlig at han holder det gående noen år til.
Klipp fra konserten på YouTube. |