Eclecto Groove Records
* * * * * (*)
Nick Curran kommer fra Maine helt nordøst i USA. 19 år gammel dro han hjemmefra for å spille gitar for Ronnie Dawson ("Ukas bilde 2009", uke 40). Siden har det gått slag i slag som medlem i Kim Lenz And The Jaguars, samarbeid med Jimmie Vaughan, med i Fabulous Thunderbirds fra 2004 til 2007, for å nevne noe. I 2000 kom Currans solodebut "Fixin Your Head". Gruppa het Nick Curran And The Nitelifes og med tredjealbumet "Dr Velvet" dro han i 2004 i land en WC Handy Award (heter nå Blues Music Award) i Memphis i klassen "Best New Artist Debut".
Nick Curran digger alt fra gammel blues som Lazy Lester og T-Bone Walker til girlgroup som The Ronettes og The Shangri-Las til heavy rock som Guns 'N Roses. I 2005 startet han punkbandet Deguello i lag med Thunderbirds-bassisten Ronnie James, et band Curran beskriver som om Little Richard skulle vært vokalist i The Ramones.
Og Little Richard er det første som renner denne lytteren i hug når "Tough Lover" sparker i gang "Reform School Girl". Med to honkete saksofoner i kompet, høy og tørr skarptromme og stemmen til Curran skremmende lik Little Richard, særlig på de høye partiene, er ikke dette veldig langt unna "Tutti Frutti" villt! Albumet inneholder 14 låter. Ifølge presseskrivet ble det spilt inn mange flere, Curran ønsket mye å velge i når han skulle sette sammen albumet, her skulle det ikke være noe fyllstoff, og det er det da heller ikke. Her er skitten, rockete rhythmnblues med tøffe gitarsoloer og noen ganger vipper det over i skikkelig svart shouter-blues. Her er drivende rocknroll og knall rocknroll-a-billy, for eksempel på "Flyin Blind", duetten med The Blasters-vokalist Phil Alvin, og det låter som The Blasters på sitt beste. For tiden er tittelkuttet min favorittlåt; dødsfengende girlgroup-pop framført med Little Richard-sound ala 1955.
En av årets plater dette.
Dag Bøgeberg