Foggy Mountain Rockers: "Rock & Roll Philosophy" Part Records * * * * * Teddyboy Rock’n’Roll er opprinnelig en britisk musikkstil, men de siste 15-20 årene kan det virke som om Tyskland og Nederland har overtatt hegemoniet med band som Wildcats, Black Raven, Ronnie Nightingale & The Haydocks og ikke minst Foggy Mountain Rockers, i spissen. Foggy Mountain Rockers (FMR) platedebuterte i 1997 og "Rock & Roll Philosophy" er tyskernes åttende album – og den beste til nå. FMR har klart kunstykket å skape sin egen stil innen teddyboy rock’n’roll, en stilart som i utgangspunktet har ganske klare rammer og lite rom for utskeielser. Men med sine ofte mollstemte melodier og Heiko Piechas litt crooneraktige måte å synge på har de skapt noe eget. Det er litt Teencats møter Chris Isaak over FMR. Domenico "Duck" Todaro bidrar også sterkt til gruppas "sound" med vaskebrett, skjeer og tamburin, selv om han denne gang er mikset lenger bak sammenlignet med tidligere utgivelser. FMR skal også ha skryt for å gjøre litt ekstra ut av låtene. Vi snakker ikke om store grep, men små detaljer i arrangementene som er med på å løfte låtene over gjennomsnittet og får oss til å skjønne at de har jobbet med låtene. At kun én av de 18 låtene er en cover er jo også hyggelig – Ronnie Nightingale & The Haydocks’ "Don’t Break My Heart Again", som jeg ikke har hørt noen covre tidligere. Lyden på "Rock & Roll Philosophy" er utsøkt. Instrumentene er akkurat passe balansert og lydbildet er varmt og stort og med skikkelig trøkk. At bandets medlemmer kjenner hverandre godt etter at FMR har hatt så og si samme besetning i mange år er heller ingen ulempe. Bortsett fra at enkelte låter kanskje kan bli litt like, og at skrifttypen tekstene er satt i er bortimot uleselig, i det ellers flotte heftet, er det ikke mye å sette fingeren på her. Du hører at Heiko ikke er engelsk, men hans tyske aksent er ikke værre en at vi tåler det godt. Dette er en av de beste teddyboy-utgivelsene så langt i dette årtusenet. Det er defintivt ikke den villeste rock’n’rollen på markedet, men kjøper du "Rock & Roll Philosophy" garanterer jeg 71 trivelige minutter foran stereoen. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2011

Foggy Mountain Rockers: "Angel Heart" Part Records * * * * Dette er en nyutgivelse av Foggy Mountain Rockers’ debutplate fra 1999, "Angel Heart", som den gang kom på King Ed Records (CD) og Castle Records (LP). Flere av ROCKs lesere har dermed denne i samlinga allerede. Skiva inneholder 16 låter i typisk Foggy Mountain Rockers-stil, melodiøs teddyboy rock’n’roll, ofte spilt i moll. De har helt fra starten vært et tight og samspilt band og dyktige musikere. Framheves bør Heiko Piechas måte å synge på, som i høy grad forsterker gruppas noe melankolske uttrykk. Han er vel det nærmeste vi kommer en "teddyboy crooner", selv om han synger tøft nok når det trengs. Domenico "Duck" Todaro er også med på å skape et unikt lydbilde og er den eneste rene perkusjonisten jeg vet om i teddyboysammenheng, det være seg på skje, vaskebrett eller tamburin. Produksjonen er bra, med et moderne lydbilde som passer bandet bra. Coveret er tøft, men litt lite informativt. 12 av 16 låter er originale. Sanger som "Teenage Paradise" og "Trouble", som i de elleve årene som har gått siden platen kom ut første gang, nærmest har fått klassikerstatus blant en stadig større og mer entusiastisk fanskare. Og selv om Foggy Mountain Rockers, som så mange andre rock’n’roll band, er best live, gjør de sine saker bra i studio også. Noen ganger kan låtene bli litt like, et problem mange teddyboy-band sliter med – stilen gir ikke rom for så mange sprell – men Foggy Mountain Rockers skal ha ros for å ha klart å finne sin egen stil innenfor en ganske smal sjanger. Alt i alt en fin plate, som de fleste teds og andre likesinnede nok har i samlinga og hvis ikke, har du nå altså mulighet til å skaffe deg den. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2010

Foggy Mountain Rockers - WanTed-six rockin’ men Part Records Rating: 9 Foggy Mountain Rockers kommer fra Bonn, Tyskland. Dette er guttas sjette langspiller og helt klart den beste så langt. Og av albumets 15 låter er det gledelig nok bare én cover. Den heter ”Turning Tide” (R.Hogan-T.Berg) og er egentlig verdt hele cd’n alene. Foggy Mountain Rockers er tight, gitaristene utfyller hverandre godt og skiva er stilmessig helt riktig produsert. ”WanTed-six rockin’ men” er den mest varierte plata teddyboy rockerne har laget så langt i karrieren. Det veksler mellom mid-tempo rockers, litt rockin’ country og tøffe rockers. Det er mindre western preg i både titler og låter denne gang og ikke så mange låter i moll, og det er helt greit. Låten ”Six Rockin’ Men”, ene delen av platetittelen, handler om livet som musiker og det å være på veien, en pen låt. ”Rockin’ At The Ace Cafe” er en tøff rock’n’roll låt, som handler om den berømte biker kaféen i Brighton, England. For en svoren rocker og fan er det mange høydepunkter her. For eksempel ”One Thing Is For Sure” hvor vokalist Heiko og gitarist /vokalist Mario synger annenhver setning og tostemt på verset, kul låt. ”Ain’t Never Gonna Stop” er en seig bopper og ”Never Again” kunne like gjerne vært på Teencats-skiva ”Foot Stompin’”, en fin mid-tempo countrybilly låt dette. Neste høydepunkt kommer i ”Hypnotized” hvor gitarist Mario har tatt over mikken og låta kler stemmen til Mario perfekt. Fet låt med tung tamtam tromming. Det enkleste er ofte det beste sies det, og ”My Valentine” er en rett fram r’n’r låt med enkel tekst om, ja, rikitg, det å sende blomster på Valentines dagen, garantert ei låt som vil bli spilt mye på klubber rundt omkring, hit potensiale rett og slett. Vokalist Heiko har tøff mørk stemme, og Foggy Mountain Rockers legger inn mange fine vokalharmonier på flere av låtene. Det løfter musikken flere hakk. ”Dark Angel” er en mørk rocker, som begynner pent og øker etter hvert. Dette er Foggy Mountain Rockers slik vi kjenner dem. ”WanTed” og ” Thank God I’m A Teddy Boy” er skivas to svakeste spor tekstmessig, om Teds og hvor tøffe vi er etc, men musikken svinger fett likevel. Tittelen ”Rock’n’Roll Is A Drug” sier vel det meste, rock’n’roll er noe vi ikke kan leve uten og dette er rett fram rock’n’roll. ”WanTed-six rockin’ men” er ikke en skive kun for Teds (med unntak av et par låter) og anbefales til alle som liker god musikk. Frank Reiten

Tilbake