Big Bad Shakin: "King"
Vampirette Records
* * *
Guder i Tyskland, legender i England, feiret i Skandinavia, ukjent i Peru, kan man lese i coveret til Berlingruppa Big Bad Shakins andre fulltidsalbum (debutalbumet "Bad At Being Good" (Raucous Records) kom i 2004). Shakin Stevens, Crazy Cavan, Jerry Lee Lewis og The Blasters er alle store inspirasjonskilder for kvartetten. En mellomting mellom Supersuckers og svenske Simon Crashly and the Roadmasters renner denne lytteren i hug etter hvert som man blir kjent med albumet. Vokalist "Crazy" Sören Heinze (spiller også piano) er innimellom litt for påtatt tøff, noe som gjør at man ikke helt klarer å hengi seg, det blir liksom ikke helt troverdig. Live virker det sikkert annerledes for gruppa er et ettertraktet band i mange land. Dessuten har Big Bad Shakin vært benyttet som backingband for Crazy Cavan, Bob Burgos, Johnny Legend og Huelyn Duvall.Det glimter heldigvis til innimellom. Heidundrende rocknroll i låter som "You Aint My Kinda Girl" og "99 Chimpanzees" er godkjent. Rockabilly har de også drag på, og "B-B-Baby" blir nesten som kjapp Backstreet Girls med dunkende ståbass, mens "Rebel Yell" har lett vemodig melodi og fengende refreng.
Her er imidlertid for mange tradisjonelle rockelåter uten det store særpreget. Åpningsriffet på The Clash "Should I Stay Or Should I Go" får plutselig øra til å spisse seg. Antiklimakset er stort når det viser seg å være en intetsigende versjon av utspilte "In The Midnight Hour".
Dag Bøgeberg