Huelyn Duvall with Wildfire Willie & The Ramblers: "Get Carried Away" Goofin’ Records * * * Huelyn Duvall er veteran, men med gløden inntakt. Født i Texas i 1939 og han platedebuterte allerede i 1957. Sist vi hørte fra ham var i 2003, også da med svenske Wildfire Willie & The Ramblers som backingband. Denne gang høres det bedre at det er en moderne produksjon. Det er ingen tvil om hvor verken Duvall eller The Ramblers har sine røtter, men "Get Carried Away" er ikke så autentisk i lyd og produksjon som "Ramblin' + Boppin'" (se lenger ned på siden). Her er 13 låter og coverne er i overtall. Disse har vi ikke hørt så mye og de kunne godt vært Duvall-originaler. I tillegg har frontmann i Wildfire Willie & The Ramblers, Jan Svensson, bidratt med en låt. Den mest kjente låta heter "No Other Baby" (Bishop & Watson) og vi kjenner den kanskje best med Paul McCartney, men BJ Thomas, Chad & Jeremy og The Spencer Davis Group har også gjort spreke versjoner. Huelyn Duvall gjør seg heller ikke bort med en lun og behagelig framføring. Albumet er egentlig ikke så veldig spennende, men det er stilsikkert og variert med kjapp boppin’ rockabilly, straite rockere og ballader. Her er mye piano i Jerry Lee-gata og gitarist Jyrki Juvonen er rutinen sjøl, men høres fortsatt "sulten" ut, og noen steder krydres det med saksofon. Denne anmelderens favorittlåt heter "Start All Over" og er skrevet av Huelyn Duvall. Slepen boppin’ rockabilly i Sun- gata, tradisjonell, men ekte og veldig riktig. Dag Bøgeberg

Tilbake til anmeldelser 2008

Huelyn Duvall - Ramblin' + Boppin' Rhythm Bomb Records Rating: 4 Huelyn Wayne Duvall kom med storken til Garner i Texas den 18. august 1939. Sin første gitar fikk han 14 år gammel, og lokalradioen, hvor det stort sett gikk i countrymusikk, hadde naturlig nok innflytelse på unge Huelyn. På Huckabay Highschool, hvor han tok eksamen i 1957, kom han etter hvert i kontakt med andre musikere. I 1956 møtte han sologitaristen Lonnie Thompson. Begge likte de den nye rock'n'roll musikken (Carl Perkins, Buddy Holly, Elvis) og gutta begynte å spille sammen. Lonnie hentet bassisten Ralph Clark fra en annen skole og James Mathison (trommer) og Lonnies tvillingbror, Johnny Thompson, (rytmegitar og backup-vokal) kom også til. Lonnie hadde gode kontakter, og i 1957 ble Duvall presentert for Danny Wolfe, som igjen skaffet Duvall kontrakt med Challenge Records. Duvall ble sendt i studio, men fikk til sin store ergrelse ikke bruke sitt eget band under innspillingene. Han måtte isteden benytte studiomusikerne Grady Martin (Hank Williams, Willie Nelson), sologitar, Floyd Cramer (Webb Pierce, Jim Reeves, Elvis Presley), piano, "Buddy" Harmon (Everly Brothers, Waylon Jennings), trommer og The Jordanaires. Ikke noe dårlig lag altså. På 50-tallet stod Duvall på plakaten sammen med mange stjerner, blant andre Eddie Cochran, Johnny Horton og Dale Hawkins. I 1961 giftet han seg med Sandy, og de neste 20-25 årene ble en musikalsk dødperiode. I 1985 ble Hyelyn Duvall kontaktet av Cees Klop (Collector Records) med tanke på å opptre i Europa. Det første showet ble gjort i Eindoven, Nederland på Rockhouse 25th Annual Rock and Roll Meeting sammen med Eddie Bond og Janis Martin. Deretter gikk turen til London og den kjente "Mean Fiddler"-arenaen laget av Willie Jeffery. The Dave Travis Band backet ham på begge showene, og begge steder var utsolgt. På denne ferske skiva serveres vi 19 låter og drøyt tre kvarter med - for det meste - autentisk rock'n'roll. Mye av stoffet grenser til country og backingbandet, svenske Wildfire Willie & The Ramblers med Boppin' Steve på tangenter, sørger også for å få inn litt rockabilly. De fleste låtene har Duvall skrevet selv, men verken cover eller hjemmeside sier noe om hvilke og hvor mange. Lyden er omtrent som på ei middels Tail-skive med gitaren godt gjemt i bakgrunnen på de fleste sporene. Det skurrer i vokalen, men pianoet låter derimot bra. Uansett er dette tynt. Robert Plant (Led Zeppelin) skal en gang ha uttalt: "Jimmy Page and I used to ride around England in our teens listening to Huelyn Duvall songs getting inspiration for our music. The songs had lots of energy and were innocent and sincere". Huelyn Duvall opptrer på Viva Las Vegas 7th Rockabilly Weekender i april 2004. Thomas Øyen

Tilbake