Simon Crashly and the Roadmasters: Roadhouse Rock
Enviken Records
Svenske Simon Crashly and the Roadmasters er forsterket med piano
på sitt fjerde album. Rockabilly blandet med New Orleans "gyng" ala
Fats Domino og nyere influenser type Rockpile. Ei velprodusert plate
som ser ut til å bli en storselger og den egenkomponerte Honky Tonk
Women har blitt flittig spilt på svensk P4.
En kanonversjon av Don Gibsons Blue Blue Day drar i gang albumet. Det rocker noe inni hampen. Bandleder, sanger og gitarist Sten Åsberg og gitarist Peter Nilsson utfyller hverandre perfekt. Gitarene pumper på lag og begge spiller vekselvis riffete rytme og solo.
Det er selvsagt vanskelig å følge opp Blue Blue Day gjennom resten av skiva. Det klarer heller ikke Simon Crashly and the Roadmasters, men det er mye å glede seg over allikevel.
16 låter er det blitt plass til. Trekkspill krydrer noen av låtene og gir et visst cajunpreg. Disse trenger imidlertid noen runder i spilleren før man blir fortrolig med dem.
My Life skiller seg ut og har fin melodi med molakkorder og banjo som gir en litt vemodig følelse. Leiber & Stollers Kansas City fyller opp dansegulvet i likhet med Sussane og Johnny And The Roccos Tarzan Boogie.
Fats Domino-hiten, I'm Gonna Be A Wheel, har jeg hørt tøffere andre steder, mens You Make My Blood Running Wild, Here I Am, Come On, To Old To Rock og tittelkuttet, Roadhouse Rock, er rock'n'roll for alle penga.
Simon Crashly and the Roadmasters er et brilliant band og et av de beste vi har i Skandinavia.
Dag Bøgeberg