Simon Crashly and the Roadmasters - Rolling The Rock
Enviken Records
Dette er svenske Simon Crashly and the Roadmasters femte album, det andre på Enviken Records, og de stevner fram omtrent i samme spor som tidligere. Gitarist Lasse Kronqvist har erstattet Torbjørn Rosenkrantz siden sist samtidig som Anders Larssons trekkspill har fått en mer framtredende plass, noe som gjør at cajun-preget er sterkere denne gang.
Med den forrige skiva, Roadhouse Rock, etablerte bandet en stor fanskare i Sverige og mange av låtene fra den spilles fortsatt jevnlig i svensk radio. Simon Crashly and the Roadmasters har også opptrådt flere ganger i Norge, blant annet på Wild Bunch og på nordvestlandet nå i sommer.
Andelen av egne låter har økt og her er bare to coverlåter. Yes I Do (R Doggett), spilt inn av the Planet Rockers blant annet og Simon Crashly and the Roadmasters gjør en swingete shuffleversjon med lett dua-kor, imponerende pianosolo og old-time jazzgitarsolo. Og I Wouldnt Lay My Guitar Down (Harrington) har bra melodi, fuzzete gitar og det hever seg med tambourine på gitarsoloen på denne boogie rocknroll låta.
Larssons trekkspill har som nevnt fått mer plass og flere låter kan beskrives som boogie-cajun-rocknroll. Somebody Please har ganske strait melodi, men låta vokser etter hvert. Samme med My Accordion som i tillegg til å være en hyllestlåt til trekkspill som instrument er ganske tøff rocknroll og sikkert en killer live. Rocknroll for alle penga får vi på The One For Me med twangy gitar som går og går i bakgrunnen og er albumets beste låt.
Produksjon- og lydmessig er imidlertid Rolling The Rock glattere enn forgjengeren og det blir innimellom litt for koselig. Vi savner spruten i gitarsoloene som er mikset for lavt; det blir for lite rocknroll rett og slett, noe særlig Were Gonna Rock lider under. En i utgangspunktet grei rocklåt, men som i denne miksen er faretruende nær det vi kaller dansebandrock. Det er synd, når vi vet at Simon Crashly and the Roadmasters er et høyst oppegående rocknroll band som live kan feie gulvet med de fleste.
Dag Bøgeberg