- Dette var en helg vi ser tilbake på med STOR glede og masse god rock’n’roll og rockabillymusikk. Med totalt seks band og to DJ’s på programmet MÅTTE dette bare bli ei knallhelg. Det kom tilreisende fra både England og Nederland for å overvære den store helga i det unike rockemiljøet som vi har her i Moss.

Johnny Thunder and The Fairlanes.

Fredag var det konsert på Queens Pub med Wild Bunch-heltene Twang Gang og Johnny Thunder and The Fairlanes. Sistnevnte debuterte denne kvelden og består av kjente fjes i miljøet på Wild Bunch. Vi sakser fra presseskrivet: Et av Norges yngste band i spillealder. Sammensetningen er fra ungt til eldre eller nok et far og sønn band. Gruppa har utspring i Wild Bunch Rock'n'Roll Club og noen av bandmedlemmene er også medlem av klubben. Stilen er klassisk Teddy Boy Rock'n'Roll.

- Stein Spetaas – vokal, Andreas Spetaas – sologitar & vokal, Rune Martinsen – rytmegitar, Miriam Ketting – bass & vokal, og Christopher Johansen – trommer & vokal ble møtt av en stappfull Queens Pub som tok godt imot debutantene. Noen egne låter og covers av Crazy Cavan bl.a.

- Johnny Thunder and The Fairlanes var en positiv overraskelse som serverte rett fram derten-derten Teddyboy Rock'n'Roll med bra trøkk. Bonus skal de også ha for at de kom med et par selvskrevene låter som fungerte bra. Bandet har ikke holdt på så lenge og yngstemann Andreas har tatt utfordringen med å spille lead guitar bra.
Bandet ble meget godt mottatt og siden medlemmene tilhører lokalmiljøet bidro de til bra med publikum fredag, det var stappfullt på Queens Pub. Blir spennende å følge bandet framover og med mer øving og egne låter så kan dette bare bli bedre.

- Twang Gang var headlinere denne kvelden. Vossebandet leverte igjen i kjent stil en god konsert og dro med seg folket på Queens. Bra trøkk, bra stemning og god energi på scenen! Dette bandet spiller bra musikk for swingdansere (hvis det er plass på gulvet vel og merke, noe det dessverre IKKE er på Queens Pub).

Lørdag opprant med jamsession på formiddagen på Queens Pub. Jammen ble dratt i gang av Twang Gang og fungerte godt med rotasjon på musikerne. Christopher, trommisen i Johnny Thunder, bidro på vokal på mange av låtene. Ellers deltok Anders Westhagen fra Built For Speed på kontrabass, vokal og gitar og Andreas Westhagen på trommer. Daltons-bassist Frank Reiten på kontrabass, Stein Erik Reiten fra Trouble Boys spilte trommer og Håkon Samland fra samme var innom, og Max Motor dro noen Cash låter.
En fin blanding av klassikere og klassiske Teddyboy låter fra blant annet Cavan ble framført.

Lørdag kveld flyttet festen til Lucky Luke i Dronningensgt. Moroa startet allerede kl 19 med Rune Halland som kveldens konferansier. Han delte også DJ-jobben med engelske Rockin' Roland som til daglig snurrer plater hos Starfighter R'N'R club.

Første band var veterangruppa The Daltons som startet opp allerede i 1991 i miljøet rundt Caven i Oslo. Wild Bunch’ egen Frank Reiten er blitt med på ståbass og denne besetningen debuterte på Psychobillyfestivalen i Oslo for to uker siden. Det meldes om ny giv i bandet og det låter bedre enn noen gang før med Frank på bass.

The Daltons.

- De framførte mest coverlåter fra Polecats, Small Town Pimps, Bellfuris og mange flere. De spilte også hvertfall to av de selvlagde låtene de hadde way back then da de var mer aktive. Jeg vil si det meste av det de leverer sitter bra og er tight. Det høres godt at de har øvd jevnt i det siste halvåret. Dj Roland var så begeistret at han uttalte at det var det beste bandet på lørdag for han, da han har sett Rapiers så mange ganger før. Det var mye folk tidlig på kvelden så The Daltons fikk spille for en relativt fullsatt sal, veldig godt oppmøte så tidlig!

- Virker som The Daltons er mer gira og spruter mer enn tidligere. Låtvalgene virker mer spennende, men fortsatt er det enkelte låter vokalist Kim bør jobbe hardere med. Skal man gjøre The Meteors og "Psycho For Your Love" så kreves det mer galskap. Det var veldig artig og festlig overraskende da Go Getters gjorde rockabilly ut av The Undertones "Teenage Kicks", men at Daltons skal henge seg på å gjøre samme låta gir ikke samme effekt. Det fins da nok av Clash- eller Ramones-låter som folk kan tas på senga med. Ellers var det flere låter jeg ikke kan navnet på som ga opptur.

- Built For Speed fulgte opp i kjent stil. Fullt trøkk som vanlig, med noen artige nye låt-innslag og alltid like frydefullt oppfinnsomt.

- "Som vanlig" er en grei beskrivelse, mange egne klassikere og godbiter fra den nye skiva som kommer snart. Built For Speed hadde ikke noe problemer med holde oppe koken foran scenen etter Daltons.

Det store hovedbandet for festivalen var The Rapiers. Gruppa kommer fra London og er Englands fremste instrumentalband og utøvere av tidlig britisk rock’n’roll. Og de har vært det i 25 år.

The Rapiers.

- Da Rapiers kom på kokte det foran scenen, det var helt tydelig at de var hovedattraksjonen mange kom for. De leverte suverent som alltid, tidsriktig kledd med riktige "moves". Hyggelig med konstante smil under hele konserten i ansiktene deres og det virket som de storkoste seg, noe vi senere fikk bekreftet. En bra blanding av instrumentaler og vokal låter.

- Jeg syns det var storartet å høre The Rapiers igjen, men kanskje i noe tammere utgave enn på Caven. Det var også veldig kult å se igjen original rytmegitarist Dave Lawes, selv om rytmegitaristen de hadde med på Caven i større grad var med på å lage viltert liv i bandet. Denne gangen syns jeg Rapiers ble litt for statiske og for kontrollerte i måten de leverte på, spesielt instrumentalene. Man kunne nesten satt på ei plate.

- Mottakelsen var det ikke noe å si på, men igjen husker jeg at folk var enda mer i hundre på Caven og at det var mer krutt i lyden. Kanskje hadde de ikke med seg favoritt ekkoboksene denne gangen?

- Til The Rapiers var det også gode muligheter for å swinge seg på gulvet, riktignok måtte vi ty til gulvet bak i lokalet, for foran scenen – ja, DER sto rockerne og digget, i velkjent stil.

Powerful Stuff.

- Twang Gang spilte også lørdag kveld og vi ble veldig godt kjent med Twang Gang denne helgen. Lørdagen skilte seg ikke så mye ut fra fredagen utover et litt annerledes låtvalg og det virket som de nok en gang koste seg på scenen.

- Twang Gang struttet av en fantastisk spilleglede og lot som vanlig til å ha det gøy på scenen. Syns de var veldig forfriskende og nyskapende i måten låtene ble levert på. Virker å være gjengs oppfatning at gruppa var bedre lørdag enn fredag.

- Powerful Stuff avsluttet festivalen med Fabulous Thunderbirds-blues som ofte rocker noe vanvittig. Settet ble brutt opp av enkelte blueslåter og shuffler som forsåvidt er veldig bra å danse til, men trøkket sank litt.
Salen begynte nå å bli litt glissen, men det ga rom for mer dansing enn tidligere på kvelden og det så ut som publikum fortsatt koste seg.

- Powerful Stuff rocker hardere enn noen sinne med sine 24 års erfaring som gruppe. Dette er forøvrig bandet vi Swingkråkene leide på vår vellykkede vårfest på Støtvig Hotell i Larkollen i fjor. Disse gutta vet hva som skal til både for swingere- rockere og bluesfolk.

Fornøyd med festivalen (ROCK spør Wild Bunch’ Tommy Kristiansen)?
- Totalt så er vi veldig fornøyd. Vi burde kanskje arrangert jammen ute på Queens istedet for inne siden været var som det var og den ene høytaleren som kunne gitt lyd ut på utservering streiket. Kanskje et band mindre på lørdag, men man lærer mens man lever og settingen ble veldig annerledes enn Alldayer-festivalene på Kambo.

- Queens var stappfull på fredag og stemningen var topp, det virket som alle var der for å kose seg og hadde gledet seg til hva vi har stelt i stand. Konge-vær på lørdag og en jam som fungerte over all forventning. Pakka på Lucky Luke lørdag fungerte kjempebra med totalt ca 200 besøkende, gode konserter, et sted med god stemning og atmosfære.

- Skulle man sett bort fra budsjettet hadde det vært gøy med flere utenlandske venner på scenen, band som var med å forme Wild Bunch i den spede begynnelsen. Men man må jo være glad for at Norge kan by på så mange flotte band!

- Vi ble ikke rike denne gangen heller, men vi behøver ikke grave veldig dypt i lommene etter jubileet. Mest sannsynlig rett under breakeven denne gangen.

Samlet og redigert av Dag Bøgeberg
Vigdis Schelbred: foto

Takk til: Steinar Kallander, Tommy Kristiansen, Jon Møllhaug, Vigdis Schelbred.