Trouble Boys: "We keep the drapes alive" Part Records * * * Etter en altfor lang ventetid er endelig debutskiva til Trouble Boys klar (platen ble nevnt første gang i nyheter for desember 2010). 17 låter har de fått plass til, og gledelig nok er 16 av disse originaler. Stig Rune Reiten har skrevet elleve av låtene, Håkon Samland tre, Anders Westhagen har skrevet én, mens den siste er skrevet av Anders og Stig Rune sammen. I tillegg får vi en cover av The Elvis Brothers’ “Hey Tina”. Til tross for at jeg hadde hørt at enkelte var litt skuffet over skiva, hadde jeg høye forventninger da jeg trykket play. Teencats er tross alt et av mine favorittband, og med to Teencats-medlemmer i besetningen og to andre på låtskriverlista måtte det jo være bra? Det åpner med den feteste gitarlyden jeg har hørt på lenge i introen til "Marie, Marie". Og selv om låta svinger, blir det litt for snilt og tamt. Og la det være sagt med en gang: JEG HATER "ENGLEKOR" PÅ ROCK & ROLL LÅTER!! Låta er forøvrig en Stig Rune Reiten original, og må ikke forveksles med The Blasters-låta som Shakin’ Stevens hadde en hit med i 1980, selv om den faktisk kan minne litt om noe Shakin’ Stevens kunne ha gjort, noe som ikke nødvendigvis er negativt. Dessverre svarer ikke platen til forventningene jeg hadde. Det er rett og slett for mange anonyme låter her. Og enkelte av tekstene er så dårlige at det grenser til det pinlige. Nå kan det kanskje hevdes at tekstene ikke er det viktigste i rock’n’roll, men et visst minimum av kvalitet må man kunne forvente. Tekstene kunne jeg vel ha tilgitt om musikken hadde vært bra, men også det blir ofte for tamt og lite oppfinnsomt. Etter å ha spilt platen mange ganger er det få av låtene som har festet seg. Noen hederlige unntak er det dog. “Rockabilly Special”, som noen kanskje har hørt med Cool Cats, er noe av det tøffeste som er spilt inn av et norsk rock’n’roll band noen gang og en av de tøffeste låtene Stig Rune Reiten har skrevet. Hadde resten vært like bra hadde dette vært en kanonskive og en klar sekser! "We Keep The Drapes Alive", "Teddy Girl", "Get Drunk", "Pain And Insane", "Tonight", "Blue Blue Heart" og "Last Night I Dreamed About Elvis" er også alle verdt å låne øre til, men alt i alt hadde både vi og Trouble Boys fortjent bedre låtmateriale. Med fare for å høres altfor negativ ut; lyden på skiva er heller ikke særlig bra. Vokalen er tidvis ullen, bassen mangler definisjon og til tross for at Stein Erik Reiten kanskje er Norges mest hardtslående trommis er trommelyden tam og mangler trøkket vi er vant til fra han live. Stortromma er nesten helt fraværende og skarptromma er mikset for lavt. Lydbildet er grøtete, detaljer forsvinner og det er altfor lite mellomtone. Produksjonen blir også for polert for min smak. Gutta spiller bra, men kan på noen av låtene virke litt lite samspilte. På den positive siden må jeg nevne Håkons vokal, som jeg synes er bedre enn på Rebels Revenge-skivene (uten at jeg har gjort noen direkte sammenligning). Det er heller ingenting å utsette på gitarlyden og spillinga til Håkon, som tidvis er veldig bra. Dessverre får ikke Trouble Boys vist sitt potensiale med denne skiva. De er langt på vei Norges tøffeste rock’n’roll band, men på "We Keep The Drapes Alive" har de ikke helt fått det til. Eller er det kanskje bare jeg som har for høye forventninger? Dette blir uansett bare min mening, så kjøp skiva og gjør deg opp din egen. Det er er tross alt ikke for ofte det gis ut nye plater med norske teddy boy band. Arild Rønes

Tilbake til anmeldelser 2012

Trouble Boys på Wild Bunch 14. mars 2009.

Første helga med Trouble Boys

Av Dag Bøgeberg

Som det står i artikkelen lenger ned på siden, så skulle Håkon Samland debutere med Trouble Boys på Sansibar Pub på Bjørkelangen og Wild Bunch Rock’n’Roll Club 13. og 14. mars. Her følger Håkons egen beretning om den første helga med Trouble Boys. - Det er fredag den 13., jeg er ferdig på jobb, og setter kursen mot Bjørkelangen (ligger omtrent midt mellom Lillestrøm og svenskegrensa, red.anm). Turen går raskt når jeg bruker tiden til å lytte til låtene jeg skal spille samme kveld. Forutsetningen for at helgens spillejobber skal bli vellykket er særdeles dårlig, jeg har bare hatt tre øvinger med Trouble Boys og med en uke med influensa i kroppen, ser det ikke veldig lyst ut. Jeg møter karene i Trouble Boys kl 19.30 utenfor Sansibar, der "Jessheim Lyd og Lys" allerede har rigget opp utstyret. Etter en kort lydsjekk reiser vi til hotellet for å skifte. Kl 22.15 står vi på scenen og det er så godt som tomt i lokalet. Vi drar i gang med tittellåten "Trouble Boys". Det går litt trådt i starten, lokalet og scenen er liten, og det er ikke lett å få tak i verken lydbildet eller stemning hos det fåtallige publikummet. Vi tar en god pause etter første sett og da vi starter opp igjen med "Little Girl" er det uventet mange som kjenner igjen låten fra Teencats’ første album. Ca 40 betalende publikummere er tilstede og da vi drar igang "landeplagen" "Elisabeth", virker det å være minst dobbelt så mange. Publikum virket fornøyde, og vi går og legger oss med følelsen av en særdeles god øving - med publikum. Dagen etter står Wild Bunch Rock’n’Roll Club for tur og vi møter opp på Queens Pub i Moss kl 16.00 for å rigge og gjøre lydsjekk. Fra første tone på lydsjekken forstår vi at dette kommer til å bli noe helt annet. Vi reiser hjem til Frank Reiten for en matbit, gjennomgang av settliste og å skifte. Kl 22.30 står vi på scenen og vi blir tatt litt på senga av den gode gamle "wild-bunch-ånden". Etter en litt snublende første låt, så bare skyver vi på med låter uten noe særlig pause mellom. Publikum gir oss en god følelse som gir mersmak, og på andre sett tar det av ordentlig. På første rekke henger klubbens trofaste medlemmer i kjent stil over scenen. Etter fire ekstranummer går vi av scenen med en god følelse om at kveldens spillejobb var vellykket, men alt etter forholdene. Med tre øvinger og en influensa på toppen tatt i betraktning, så var både jeg og "grunnstammen" i Trouble Boys fornøyd med helgen. ROCK tok en prat med Trouble Boys-kjenner Ronny Kristiansen som overvar konserten på Wild Bunch Rock’n’Roll Club. - Dette var Håkon Samlands debuthelg med Trouble Boys. Var det stor forskjell fra da Anders Westhagen var med? - Blir jo annerledes med en annen frontmann, og kvelden på Queens Pub var andre konserten de gjorde sammen. Noen klassiske Trouble Boys låter som før var fast på liverepertoaret var borte, men til gjengjeld dukket det opp endel nye. Håkon er jo en habil gitarist og klarte seg bra. Han skrudde kanskje opp tempo litt på noen låter, og Håkons litt lysere stemme gjør at du tenker litt mere tidlig Teencats. - Virket Håkon komfortabel med å være alene frontmann? - X antall spillejobber med Rebels Revenge har gjort at Håkon føler seg hjemme på en scene, men mange nye låter og første konsert foran et "rockabilly-publikum" satte vel en ekstra nerve denne kvelden. Han har ikke helt funnet seg selv i noen av låtene og synger kanskje litt tilgjort. Men settlisten er en hit-parade ispedd egne låter, noe Teencats og noen skrevet av Håkon. - Hvordan fungerte Håkons egne låter med Trouble Boys? - Syns jeg fungerte bra, de var fengende og absolutt moro og høre. Og med Stein Erik Reiten på trommer, uten tvil Norges mest hardtslående trommis, får låtene særpreg og skiller seg ut. De får en "stomp-aktig" sound. Utfordringen framover blir å skrive varierte nok låter og samtidig beholde Trouble Boys’ egenart, for med Håkons stemme og gitarspill må de passe på så de ikke blir Rebels Revenge, noe de klarte og unngå på lørdag. - Godt oppmøte eller? - Oppmøtet var bra med noe over 80 gjester og da begynner det og fylles på Queens og publikum virket fornøyde. Det som bør nevnes er en følelse av ny giv i Trouble Boys, svær dropdown bak scena og nye låter lover godt.