Låtene var adskillig lengre enn vi er vant til med "vanlige" rock’n’roll/rockabilly-trioer. At Vidar Busk vanligvis spiller blues er lett å høre, det var like mye rocka blues som rock’n’roll. Men forståelsen for rock’n’roll er selvsagt til stede i fullt monn. Og selv om eksempelvis "The Train Kept A-Rollin'" var lang og tung gitarbluesete, så blir det med Ole Evensens rett fram ståbasspill mye rock’n’roll likevel, men kanskje kunne du dratt litt hardere i strengene og gitt oss mer slapp. Enkelte har i det siste beklaget seg litt over at Vidar Busk spiller mer harvete enn tidligere, og ja, det var en del harving, men ikke plagsomt for meg. Fyren har et stort repertoar å hente fra på gitaren og at "The Train Kept A-Rollin'" varte i over sju minutter gjorde ingen ting.

Et utsolgt Buckleys tok villig mot dødsswingete "Jeanie, Jeanie, Jeanie" (Cochran) og søramerikansk rytmisk "That Mellow Saxophone" (Blackwell, (Brian Setzer)) med en slowblues oppi det hele, kattemykt framført med rein og knivskarp Telecaster-solo – fy flate så god han er. En bluesboppete låt Vidar hadde skrevet i lag med sin gamle læremester og kompanjong Rock Bottom svingte godt før en rå og stakkato "Please, Give Me Something", som lå nærmere Link Wray enn Stray Cats, avsluttet første sett.

Etter pausen drar de i gang med Stray Cats’ "Runaway Boys" og det er Link Wray som har stilt inn gitarlyden – tøft – men gitarsoloen var i lengste laget. Konserten kan godt oppsummeres som bluesrockete med en og annen slowblues avløst av kjappere låter, som vel var i mindretall, og viser at det er i dette landskapet Bubble Of Trouble befinner seg. Ikke så veldig langt unna Vidar Busks andre prosjekt, Blues Believers, men mindre jumpblues og så er lyden i gitaren adskillig råere. Her er løsere snipp og lengre improvisasjoner. For eksempel "My Baby Left Me", som gikk over i "Mystery Train", er vi vant til å høre to-minutters versjoner av. Her snakker vi både det dobbelte og tredobbelte, og på de saktere låtene ble det etter hvert veeeeldig lange soloer. Det er dette jeg ikke fikser med blues, men salen var definitivt ikke enig med meg i det. Ekstranummer var et jublende folkekrav og flere lange gitarsoloer senere klinte de til med Stray Cats’ "Rock This Town" som endte med at Vidar Busk kylte gitaren mot gitarforsterkeren, og det var definitivt slutt.

Dag Bøgeberg - tekst og foto

Se flere bilder fra konserten på ROCKs Facebook-side.