|
The Paladins: "Power Shake - Live In Holland" (dvd)
David Music DVD * * * 
Konsert-dvd fra KidsnBillies festivalen i Nederland sommeren 2004 dette. Utefestival, sommer, unger, ungdom, voksne, rockere, og alt sirkler rundt
scenen mens Dave Gonzalez og kompanene Bryan Fahey, trommer, og Thomas Yearsley, ståbass, spiller bluesete rockabilly. Et fint nærbilde av bandet på scenen i friluft og det mest positive er at vi kommer så nært innpå gitaristen Dave Gonzalez. Mannen har holdt The Paladins gående siden tidlig på 1980-tallet og han virker å ha like stor glede av det nå som da han startet opp. Og her er greie versjoner av låtene vi etter hvert er blitt så godt kjent med. En smule følelse av rutine sniker seg dog inn underveis, men at konserten foregår i solskinn og ikke i en svett rockklubb må vel ta noe av skylda for det. Opptredenen avsluttet en to uker lang Europaturné, bandet er godt samspilt, men Dave Gonzalez blir ikke like svett som vi er vant til å se ham.
|
The Paladins - El Matador
Lux Records
El Matador er the Paladins åttende album og er utgitt på nederlandske Lux Records. The Paladins var i starten på karrieren noe bortimot den perfekte krysningen av rockabilly og blues. I de senere år har de med vekslende hell prøvd å utvide sitt repertoar og vært innom mer moderne blues, country, surf, soul og rocknroll. På bandets forrige plate, "Palvoline #7" nærmet de seg nesten autentisk rockabilly.
"El Matador" inneholder 15 egenskrevne låter hvorav fem er instrumentale. Coveret derimot får stryk-karakter, ingen informasjoner utenom låt-titler og komponister.
Skiva åpner med tittelkuttet, en instrumental med meksikanske influenser. Minner litt om norske Los Plantronics faktisk. "Dont Come Calling" er streit rocknroll, enkel og fengende. "Another One On the Way" er en uptempo country sak, med masse twangy gitar. Buck Owens svever over denne. "Its Too Late Baby" er tøff rockabilly, også den forholdsvis enkel og på instrumentalen "Soulfarm" er vi over i bluesland, eller kanskje mer soul (som tittelen også antyder). Ikke så veldig spennende egentlig, et hvileskjær.
"Firebird" beveger seg i samme musikalske terreng som "Soulfarm". Bassist Thomas Yearsley tar seg av vokalen her, men av en eller annen grunn er han mikset så lavt at det er vanskelig å høre teksten. Ikke noen høydare dette heller. "Hot Link" er nok en instrumental i soul/blues gata. Mye gitar-snadder til tross, dette fenger ikke. I "Midnightliner" tar Yearsley igjen over vokalen. Og dette er albumets svakeste spor. Anonym låt, med et irriterende orgelriff. Også her er vokalen lavt mikset.
Instrumentalen "Dancin With Leela", er i tidlig 60-talls stil, lange skygger av the Shadows altså og absolutt ikke dårlig, mens "Youre So Fine" er en heller dvask countrylåt vi hopper fort over. "Will It Ever Get Easier" låter som en blanding av the Byrds og the Beatles og blir helt feil for meg. Ok låt, for all del, men passer ikke inn her.
Platas høydepunkt er "Lookin For a Girl Like You". Svingende rockabilly med en hærlig og leken gitar som fyller lydbildet perfekt. "Goin Nowhere Fast" er countrybilly med hard slapping og skiva har tatt seg godt opp. "Lil More Love" plasseres også i rockabilly sjangeren. Noe masete og Dave Gonzales overlater vokalen til Yearsley også her. El Matador rundes av med intrumentalen "Blue Cascade". Nydelig låt, som nytes best med dempet belysning og en vakker kvinne i armkroken...
Ikke Paladins beste skive. Noe er selvfølgelig bra, men også endel rett og slett kjedelige låter og litt for stor stilmessig variasjon.
Arild Rønes